Beates rasteplass

Fra jeg var liten har jeg hørt at at vi har et “juleproblem”: At julens “egentlige” budskap blir borte i pakkejag, julebord og julemuzak. Men den dagen jeg stoppet opp og tenke slo det meg at jeg var fri til å forme min egen jul slik jeg vil ha den. Det er vi alle. Hva er da problemet?

Julemysteriet er det sentrale i min gudstro og min livstro.

Hva er jul for meg? Jul er å stå alene i mørket. I angstens lammende mørke. Stå der og kjenne krigsfrykten. Frykten for å miste sitt eget liv. Kjenne redselen for å tape ansikt. Bitterheten over en tapt familie. Det er å lide under mobbing eller tap av jobb og anseelse. Jul er å ikke ha krefter til å gå lenger, og å ha mistet Gud. Jul er å stå alene i all den lidelse som mennesket til alle tider har kjent.

Jul er å stå der og kjenne på håpløsheten. Ikke pakke den vekk i silkepapir og rømme fra den mens en løper fra butikk til butikk. Det er å lytte til de vonde tankene, ikke overdøve dem med muzak. Jul er når jeg er tilstede i sjelens mørke natt. Da er det underet skjer: Oppe på himmelen ser jeg en stjerne lyse. Større, sterkere og vakrere enn noen annen. Og i det øynene mine vender ned til jorda, får jeg se Ham igjen. I et nyfødt barn som bringer håpet og livet inn i verden. Og i mitt liv.

 (Maleri av Geertgen 1460-1490)