En lang Langfredag
oktober 13, 2007
Påskeinleggene var lagt inn på forhånd. Det skulle ha kommet en oppstandelse også. Den kom ikke. Den er visst forsvunnet. Forhåpentligvis er vi over i ventelørdagen her. Den må jo også ha vært svært tung å komme igjennom. Og tungt er det.
Takk for alle kommentarer her og på me-forum! Av og til får jeg referert et nick eller en kommentar. Det gjør sterkt inntrykk og det gjør godt. Det er så mange jeg skulle ha takket. Jeg håper virkelig dere vet hvem dere er og at det en dag blir mulig å få gjort det skikkelig. Takk ikke minst for alle varme tanker og forbønn som går i vår retning. Det merkes på forunderlig vis. Og det trengs. For lasset er stort og de små tuene så veldig mange.
Fred og alt godt fra Beate mpp
oktober 14, 2007 at 12:13 am
Jeg tenker mye på deg, Beate. *klem*
oktober 14, 2007 at 12:49 am
Flott med et livstegn.
Stå på videre!
oktober 14, 2007 at 1:13 am
Åh, nå ble jeg glad.
Jeg tenker mye på deg.
oktober 14, 2007 at 12:10 pm
:kan ikke stoppe å smile:
Jeg har vært innom her jevnt og trutt siden i vår og håpet og håpet og håpet og endelig!
Må dagene dine bli bedre og forbli gode, Beate!
*klem*
oktober 15, 2007 at 5:16 am
Åh, som jeg savner deg! Og du er i tankene mine hver dag! Jeg har det sånn noenlunde jevnt nå, sammenlignet med deg er jeg vel den sprekingen. Du får masse gode tanker hver dag, og vi ønsker alle at du får det bedre!
Dette lille livstegnet fra deg gjorde meg kjempelykkelig, selv om det var mpp! Du er unik og det er forferdelig at du skal være så syk. God bedring, Beate! Men husk babysteps og aktivitetstilpasning. Håper du får all den hjelp du har krav på og at noen også hjelper familien din, det er tøft å ha en syk mamma og kone, følelsen av hjelpesløshet, savn og sorg er veldig tilstede.
Dette livstegnet skal jeg leve lenge på, ta vare på dere selv og hverandre. Vi venter på deg og savner her ute!
oktober 15, 2007 at 5:29 am
Nå skrev jeg et langt innlegg som ble borte. Livstegnet fra deg, Beate gjorde meg lykkelig langt inn i sjela. Jeg savner deg! Jeg tenker på deg hver dag, og håper du har bedring. Til den som var din mpp så håper jeg at familien din får hjelp, det er tøft å ha en syk kone eller mamma og i tillegg være så hjelpesløs.
Jeg selv er stort sett husbunden, men greier å gå litt og pendler mellom godstolen og senga. Jeg er livredd for at det en dag skal si stopp, og at jeg blir liggende. Så ting blir gjort i et bedagelig tempo.
En dag skal vi møtes, Beate, når vi begge er klar for det. Om det tar år så får det så være, det er greit å ha et mål.
God bedring, og husk at det er mange som tenker på deg og er glad i deg!
oktober 15, 2007 at 5:30 am
De kom begge to selv om jeg fikk feilmelding på den første. Ja,ja. Det kan ikke sies for ofte.
oktober 15, 2007 at 6:41 am
Så godt å se et livsten i fra deg,Beate. Har tenkt mye på deg.
Klem fra laura
oktober 15, 2007 at 7:21 am
Nå ble jeg veldig, veldig glad! Klem
oktober 15, 2007 at 8:13 am
Åh! Nå ble jeg glad!
oktober 15, 2007 at 8:21 am
Eg berre grin og grin. Så godt å høyre frå deg.
oktober 15, 2007 at 8:23 am
Åh.
Nå ble jeg glad. *stooor klem*
Du er savnet. Virkelig.
oktober 15, 2007 at 9:56 am
Jeg har tenkt så masse på deg og dine.
Godt med et livstegn fra deg igjen!
Klem, Nuto
oktober 15, 2007 at 10:03 am
Jippi! Så fantastisk herlig endelig å høre livstegn fra deg, Beate! Dette har vi ventet lenge på!
Stor klem fra Organa!
oktober 15, 2007 at 10:08 am
En fin mandag. Ble det nå.
oktober 15, 2007 at 11:38 am
Så godt å høre fra deg.
oktober 15, 2007 at 9:01 pm
Så mange ganger jeg har vært her inne siden april! Og endelig! Takk Beate, dette betød mye for mange av oss. Alle gode tanker til deg.
Klem
oktober 15, 2007 at 9:36 pm
Varje dag har jag gått in minst en gång om dagen hit till bloggen, och alltid är det påsk. Idag satte jag mig plötsligt rakt upp - EN NY TEXT????
Åååå, min Beatebelle!
Puss puss puss på dig lilla björn
oktober 15, 2007 at 11:28 pm
Så koselig å høre fra deg! Håper neste tegn ikke kommer før du føler at du orker. Gutten min har lært å stå noen sekunder på alle fire og rugge, og det er artig å følge utviklingen. Jeg skulle så ønske at du også kan være der slik du ønsker for dine. *klem*
oktober 16, 2007 at 10:47 am
Hurra, Bloggmatriarken er tilbake.
oktober 17, 2007 at 12:48 am
*sippejubel*
oktober 18, 2007 at 12:38 am
Jeg har sett dette siden dag 1.
Jeg vet ikke hva jeg skal si.
Og jeg føler en sitrende glede.
Og jeg føler en sterk kraft, og har forstått at det som gjelder er ikke hvor fort kjærra går, men at den er på vei. Den bærer en last vi alle venter på, og det vi trenger å vite er at den kommer fram en gang.
Og det har jeg skjønt at den gjør.
Resten spiller ingen rolle.
Absolutt ingen rolle.
Absolutt ingen verdens ting.
Og jeg gleder meg.
oktober 18, 2007 at 1:23 pm
No fekk eg nesten lyst til å synge shanty.
oktober 21, 2007 at 8:42 pm
Dette var stort. Virkelig stort. Så flott å se et livstegn fra deg igjen.
oktober 21, 2007 at 11:27 pm
Kjære Beate!
Så godt å se deg!!!!! Jeg har tenkt mye på deg denne tiden…og det er flott at det går litt fremover. Ta en tue av gangen du, Beate. Du er dypt savnet av så mange- og vi ønsker deg alt godt fremover. Tenker på deg *klem*
oktober 22, 2007 at 12:08 am
Hvem og hva er “mpp?
oktober 22, 2007 at 4:23 pm
Kleppe,
m.p.p. = med påholden penn
oktober 23, 2007 at 12:14 pm
Åh! Dagens definitive høydepunkt! *stor varm klem*
oktober 23, 2007 at 7:23 pm
Eg har trappa livet heilt ned no, og pustar godt med magen for første gong på mange, mange år. Det er fint.
Unner deg all tilfriskninga i verda.
oktober 23, 2007 at 10:34 pm
Y E S!
oktober 26, 2007 at 8:35 pm
Jeg håper lasset blir mindre
Hilsen Batillip
oktober 28, 2007 at 11:01 pm
Å, nå ble jeg glad! Endelig et livstegn fra deg. Har tenkt veldig mye på deg og dine.
Mange klemmer og ønske om videre bedring og fremgang!
oktober 29, 2007 at 3:34 am
Bare innom for å tenke på deg og savne deg. Du ble liksom min medsammensvorne der en stund, og nå merker jeg veldig at du mangler. Men med denne sykdommen hva annet kan vi gjøre enn å vente? Begrepet tidsperspektiv eksisterer ikke for sånne som oss. Sender også noen tanker til de som er rundt deg og takker de for at de er der for deg! Ta vare på deg selv, Beate! Jeg venter her.
oktober 30, 2007 at 9:28 pm
Eg kan ikkje forstå kvifor unge mennesker sine liv skal vere parkerte slik. Alle desse brillefine folka med ME og rkeft. Eg forstår det berre ikkje. Av og til må eg visst snakke litt med Undre om meininga med livet og Gud. Berre for å lufte hovudet.
oktober 30, 2007 at 9:57 pm
Det er ingen mening i ME eller kreft. Men det er mening i å finne mening i livet med ME og kreft. Det må være det vanskelige og tøffe for de det gjelder og alle rundt dem.
Jeg gleder meg til den dagen jeg skal drikke en kopp kaffe med Beate og bare være sammen med henne - det er min mening. Hun har den store jobben med å se og finne mening nå - det vet jeg hun klarer. Og det er en bragd.
november 10, 2007 at 9:48 am
Det livstegnet var forløsende og fint.
Nå har jeg klart å ikke være her på maaange dager, for jeg vet at kursen er rett.
Det var godt.
Nå har jeg flyttet inn i skogen. Stille og fredelig. 4 -5 ganger i døgnet hører jeg en bil.
Bredbåndet fungerer.
Nå skal det skrives.
klem fra meg.
november 13, 2007 at 9:14 pm
Hei Beate
Nå får jeg frysninger over hele kroppen.
Utrolig godt å se deg igjen.
Veldig glad for det.
Håper du ikke har det aller verst nå tross alt.
Tenker på deg og familien og sender dere masse styrke.
*Klem*
november 14, 2007 at 2:55 pm
Hei Beate! Kjekt å se livstegn fra deg igjen!
Mange bønner og klemmer sendes fra meg!
november 26, 2007 at 2:18 pm
*sakne*
november 26, 2007 at 2:19 pm
Det er forresten veldig rart akkurat no, for det er Tordenblogg. Det var slik eg blei kjent med bloggen din og heile bloggebyen. Fordi du var her.
november 28, 2007 at 12:42 pm
Så veldig godt med et livstegn fra deg, Beate! Jeg savner deg og har vært/er så veldig bekymret for deg. Gode ønsker fra meg!
desember 5, 2007 at 2:46 pm
Tenker på deg.
desember 6, 2007 at 9:41 pm
Tenk, no er eg i Tordenblogg-semifinale. For eitt år sidan hadde eg knapt lese ein blogg. Og så kom du og opna ei heil ny verd for meg. Og du er sårt sakna, i heile denne verda.
*klem*
desember 7, 2007 at 7:47 pm
Veldig godt med et livstegn fra deg.
Har vært her inne mange ganger siden april.
Jeg har tenkt masse på deg.
desember 8, 2007 at 3:40 pm
Kjære Beate! Håper du får en noenlunde god jul! Jeg tenker på deg, venter og sliter litt selv også. Dette skal vi greie!
Anastasia.
desember 8, 2007 at 9:06 pm
Positivt livstegn i dag.
*juhuu, danser omkring og jubler*
Ohh, glemte at den dansinga kan jeg ikke.
Men jubelen den kan jeg.