Da mannen gråt
juni 4, 2008
MAIMINNE 2007
da du kom inn til lysskjæret ved sengen
så jeg at du gråt
hvorfor? spurte jeg
du smiler, svarte du
jeg kan ikke huske sist jeg så deg smile
* * * * * * * * * *
Det er ikke så mye mer jeg klarer i dag. Jeg kan putte sugerøret i munnen når glasset holdes opp for meg og jeg kan tørke meg rundt munnen selv når jeg har blitt matet. Jeg kan snu meg fra side til side i sengen på egenhånd.
Men jeg har kunnet snakke litt med ungene nesten hver kveld før de går og legger seg siden jul. Og det er ikke så ofte at smertene, kvalmen, utmattelsen og uroen vokser seg så store og sterke at ikke smilet og den glade latteren trenger igjennom noen ganger i løpet av en dag. For du er hos meg.
juni 4, 2008 at 10:45 pm
Så vakkert skrevet.
Jeg er blendet av tårer når jeg leser det du skriver.
Tenker mye på deg og er glad for at du er under bedring sakte men sikkert.
juni 4, 2008 at 11:51 pm
Godt å høre at det går rette veien, selv om det så gjerne skulle gått raskere.
juni 5, 2008 at 2:19 am
Åh! Så fint! Håper så inderlig på fortsatt fremgang!
juni 5, 2008 at 9:47 am
Dei beste ønsker og varmaste tankar til deg, mannen din og ungane, Beate!
juni 5, 2008 at 11:53 am
Beate, det er så sterkt å lese om deg og din familie. Jeg håper virkelig De Meilreir finner noe som kan hjelpe deg, så du snart får se mange smil igjen og orke å le så mye du bare kan..
Stor klem
juni 5, 2008 at 12:28 pm
Jeg håper mannen din vil få se smilet ditt oftere og oftere framover.
Klem til deg
juni 5, 2008 at 2:22 pm
Nå smiler jeg også!
Hvert livstegn fra deg i bloggen din settes stor pris på Beate!
Jeg håper ME’n snart finner ut at den har plaget deg nok og lar deg få blomstre igjen!
*klem*
juni 6, 2008 at 3:48 pm
Nå fikk du meg til å gråte også. Du uttrykker deg så vakkert og så nært, Beate. Jeg ønsker så veldig for deg at du skal bli bra igjen!
Du får meg i hvert fall til å sette ekstra stor pris det jeg har!
Jeg ser fram til du kommer sterkt tilbake til oss og kan være tilstede med ungene og mannen din akkurat så mye som du ønsker det!
juni 6, 2008 at 10:00 pm
Puss på dig min lille björn! Du är inte bortglömd – och jag tänker på dig!
juni 6, 2008 at 11:09 pm
Nydelig med livstegn fra dere!
Så hærlig mann du har!
Varme klemmer og de beste ønsker til dere alle!
Justine
juni 7, 2008 at 7:35 pm
Jeg må innrømme at en tåre lurte seg ut av øyekroken da jeg leste dette. Flott med bedring, selv om det er bittesmå steg så går det fremover. Ønsker det beste til deg og familien. *klem*
juni 9, 2008 at 12:26 am
Det er dette som er kjærlighet…
Godt å se livstegn fra deg, Beate.
juni 9, 2008 at 12:07 pm
Fint att höra av dig. Tänker ofta på hur du har det och hoppas det lättar framöver.
*kram*
juni 10, 2008 at 10:06 pm
BAT min, jeg skulle så gjerne ønske
jeg gjør det også
juni 10, 2008 at 10:13 pm
Jeg er glad for hvert framskritt du tar. Jeg tenker på deg og håper en gang du får energi til å gjøre nøyaktig de tingene du vil, snakke med hvem du vil når du vil og sanse verden slik jeg vet du setter pris på.
juni 11, 2008 at 1:28 pm
Det har vært vondt å vite at du har hatt det så vanskelig så lenge, Beate. Du har vært i tankene mine ofte.
Å lese at du kan snakke med ungene, og at smilet og latteren er der, gjør godt. Jeg ønsker dere mer av det. Mye mer.
juni 11, 2008 at 8:24 pm
lykke til!
juni 12, 2008 at 11:06 pm
Så flott beate. Har savnet deg så, og nå fikk du meg til å gråte igjen.Men denne gang av glede over din fremgang.
God bedring, jenta vår.
Klem fra meg.
juni 13, 2008 at 9:02 am
Så bra.
Jeg bruker deg ofte Beate, takk for at du finnes.
juni 13, 2008 at 11:45 am
Jeg tenker masse på deg!!
juni 18, 2008 at 11:30 am
[...] at om veien kjennes lang for meg akkurat nå; så går jeg allikevel bare en brøkdel av den ferden Beate er ute [...]
juni 19, 2008 at 11:42 pm
Jeg tenker ofte på deg, Beate. Og jeg gleder meg over bedringen din, selv om jeg nok har et ønske om at du ble bedre veldig fort.
juni 21, 2008 at 4:24 pm
*stor klem*
juni 22, 2008 at 1:55 am
Så fint å høre om smil. Så fint å høre at du prater med ungene. Du er så fin, Beate. Jeg beundrer deg for at du deler de fineste stundene med oss.
juni 24, 2008 at 11:40 pm
Jeg finner ikke ordene. De er litt fraværende. Jeg vil bare si at de små livstegnene dine rører mange mennesker, Beate.
juni 28, 2008 at 6:24 pm
Så utrolig fint.