Gripende om presidentvalget i USA

Jeg følger med med et halt øye på USA-valget. Leser litt kommentarer. Ler litt av gode Palin-karrikaturer. Koste meg med McCain og Obamas “standupshow.” (Der jeg for øvrig syntes McCain var den morsomste – og ikke fordi han var ufrivillig komisk.)

Men i dag ble jeg faktisk rørt. Berørt. Det var ca fire minutter ut i dette intervjuet med Colin Powell, der han snakker om hva USA bør være i forhold til å være et land for alle, uansett religion og kulturell bakgrunn.

Ellers er det en annen ting han sier som jeg bet meg merke i – at både Obama og McCain er store politikere – og enormt dyktige politikere som begge kan bli gode presidenter. Ketil Raknes sier noe lignende i et nettmøte forrige uke, at disse overgår de fleste eurpoeiske politkere, begge to. Jeg tror vi har en tendens i Norge til å undervurdere politkere i USA, og ofte latterliggjøre republikanske presidenter. Raknes skriver at vi ofte er såpass partiske i dekningen vår av politikken og valgkampanjene i USA at vi ikke forstår hvordan en republikansk president kan bli valgt. Er det kanskej vi som er mer naive og uvitende enn vi liker å tenke, og ikke nødvendigvis slik at flertallet i USA har “misforstått” og stemmer på “feil” president av dumhet?