Eventyr for dummies

juni 6, 2006

Er ikke Asbjørnsen og Moe forfatterne av bukkene Bruse og Askeladden? Kan du dikte et folkeeventyr? Er eventyr like over hele verden? Går det alltid bra til slutt? Må det alltid være tretallsregler i eventyr?

Eventyrene kom rekende på ei fjøl, sammen med ballader, folkeviser, gåter og bånsuller. Ingen vet hvor de kom fra, og ingen vet hvem som først laget dem. Til alle tider, og hos alle folkeslag har det blitt fortalt eventyr. Små og lange, morsomme og triste, romantiske og skumle. Og både i eventyr fra Amerika før Columbus, fra Afrika, fra Australia, Asia og Europa så går de samme temaene og motivene igjen. Ofte kan historier være så like at man ikke kan forklare hvordan det har vært mulig. Og forskerne har i hundre år klødd seg i hodet og lurt på om de samme eventyrene oppsto synkront over hele verden, eller om de har vandret fra folk til folk. En av skikkelsene som går igjen over alt er Askepott. Vi har afrikanske askepotter, vår egen Kari Trestakk, indianske askepotter og asiatiske aksepotter.

Men hva med Asbjørnsen og Moe, Grim og Perrault, de skrev vel eventyr selv? Nei, de gjorde ikke det, de samlet eventyr, sammen med tusenvis av mindre kjente forskere reiste de rundt og hørte eventyr som de så skrev ned. Men eventyrene deres ble bearbeidet for å utgis i bokform. Allikevel ligger de såpass nær den muntlige formen at vi fortsatt kaller det folkeeventyr.

Men det finnes noen som skriver egne historier og kaller dem eventyr. Disse går under betegnelsen kunsteventyr, og ofte ligger de nær folkeeventyrene i formen, og ikke minst er de ofte inspirert av folkeeventyrene. H. C. Andersen er en slik stor kunsteventyrforfatter. Hos ham finner vi også eventyr hvor tema og motiv ligger nært opptil andre kjente folkeeventyr, men oftest gir ham dem en litterær form som skiller seg fra det muntlige språket i folkeeventyrene.

På skolen lærte vi visse formularer som skulle til i et eventyr. Det skulle begynne med "det var en gang", og slutte med "snipp snapp snute". Alt skulle skje tre ganger, og det var mange regler som skulle følge et "skikkelig" eventyr. Men i virkeligheten er det ikke slik. Vi kan se sporene etter magiske tall, men ikke alltid. Det finnes mange måter å starte et eventyr på, og mange måter å slutte det på. Vi ser det best om vi går vekk fra Asbjørnsen og Moe, og leser eventyr som er samlet inn og ikke bearbeidet av innsamleren. Går vi til andre kulturer blir også ting gjerne snudd på hodet. I Norge ser vi stor forskjell på den norske og den samiske eventyrkulturen. Der vi har Per og Pål som dummer seg ut, og så Espen Askeladd som er snill og som gjør det rette, slutter de samiske eventyrene gjerne med at Per går ut og dummer seg ut. Og det var det.

For 200 år siden begynte den norske fortellertradisjonen å dø ut. I dag er det få voksne som har opplevd fortellere som kan eventyr, myter og legender og gjenforteller dette. Derfor har også den norske tradisjonen av dette stoffet blitt fattig. I andre kulturer, der fortellerarven ikke har tatt slutt ser vi at eventyrene har utviklet seg i takt med samfunnet rundt. Spøkelsene kommer i biler, kledd opp i designerklær. Temaene virker viktigere her og nå. Hos oss har eventyrene blitt til noe vi gir barna, så er eventyr noe alle tørster etter, både voksne og barn, fordi det så tydelig taler til oss. Og temaene dreier seg om det de vanskeligste delen av det å være menneske: Incest er et tema som går igjen. At barn dør, og at foreldrene er skyld i det. Fattigdom. Grådighet. Maktmisbruk. Det å aldri få nok.

Der våre historier har blitt historiske minnesmerker, har andre eventyr relevans til våre liv her og nå. Dette er trist, fordi den muntlige historiearven inneholder enorme mengder livsvisdom og kunnskap. Historiene snakker til mennesket slik at det kan høre sannheten om seg selv på en måte vi klarer å leve med. Her er en historie som sier noe om dette:

I tidenes morgen, da dyrene enda kunne snakke, og ideene hadde kropper, akkurat som menneskene, vandret det en vakker skapning over jorden. Overalt hvor hun kom snudde folk seg og så langt etter henne. Fuglene sluttet å synge, og lyttet bare etter musikken som omga henne. Kroppen var drapert i de skjønneste stoffene noen hadde sett, og på armer, ben, langs halsen og på hodet blinket det og ringlet det fra hundrevis av smykker.

En dag kom hun gående oppover en ås, da hun så en liten bekk som rant stille langs veien. Etter en stund så hun at vannet kom fra et lite skogholt, og akkurat da hun skulle til å gå forbi så hørte hun en lyd. Det var noen som gråt. Hun fulgte den lille bekken – og lyden ble høyere. Bak noen busker fant hun en kvinne som satt og hulket, og tårene strømmet. Den vakre satte seg forsiktig ned ved siden av, og tok rundt kvinnen. Kvinnen kastet seg rundt henne, og gråt enda høyere -lenge. Til slutt stilnet gråten, og kvinnen begynte å snakke: "Da jeg ble skapt, så var alt så vakkert. Over alt hvor jeg gikk så spirte det frem blomster og planter. Dyr tittet frem, og himmelen var enorm. Jeg så hav, jeg så fjell, jeg så enorme skoger, og jeg tenkte at her, her kommer jeg til å bli lykkelig. En dag fikk jeg se mennesker. Først ble jeg sittende å titte på dem fra en åskam. Jeg så barna som leke, så kvinnene og mennene jobbe. Av alt det fine jeg har sett var dette det flotteste! Disse ville jeg kjenne, her ville jeg også bo! Så jeg gikk ned fra åskammen, og nærmet meg kvinnene. Men da disse fikk øye på meg, så skrek de, dro med seg barna og løp sin vei. Jeg snudde meg, og der så jeg mennene stirre på meg før de også tok beina fatt. Overalt hvor jeg kom så ble dører og vinduer slått igjen, og ethvert menneske som har sett meg har løpt sin vei." Den vakre så på henne, og så sa hun: " Kjære deg, du er jo Sannheten, og du er naken. Det er klart menneskene må løpe, de kan ikke se en naken Sannhet. Men nå skal jeg kle deg opp, og så skal vi vandre sammen!" Så tok Historien, for henne var det, av seg lag på lag med stoff og delte det og kledde begge to. Hun delte smykkene sine med sannheten, og siden den dagen har de vandret sammen blant mennesker de to, sannheten og historien.

One Response to “Eventyr for dummies”

  1. firewall Says:

    Luogo interessante, buon disegno, lo gradisco, signore! =)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: