Jeg – en forumjunkie, del 1 1/2

juni 28, 2006

Tanken var å skrive mer om forumliv. Men så fikk jeg denne linken av Hjorten, og ble både fortapt i artikkelen, og tenkte at han hadde jo allerede skrevet alt det jeg tenkte. Nesten. Og hva i alle dager kan jeg skrive da?

Trond Buland bruker til og med den samme analogien på forum som jeg selv har begynt å bruke, nemlig at et forum er som en kafé. Det han ikke sier, men som jeg har tenkt, er at det også kan tenkes på som en av de gamle gode diskusjonsklubbene. (Slik som Tolkien og C.S. Lewis hadde, vet du.)

Når man tenker på et forum som en kafé, så er det en ting som lett faller på plass: Hvordan man bør oppføre seg. Det som ikke tar seg ut på en kafé, tar seg sannsynligvis ikke ut på et forum heller. Og det som er helt greit på en kafé, er greit på et forum. Med mindre man kommer borti de foraene på nett som er lukkede, eller som har uformelle regler ala enkelte lukkede forum. De reglene kan for en gammel forumtraver se ut til å være helt snudd på hodet. Det skulle jeg egentlig veldig gjerne sagt noe om, men saken er at jeg ikke skjønner stort av det. Enda.

(Jeg – en forumjukie finner du her.)

4 Responses to “Jeg – en forumjunkie, del 1 1/2”

  1. Sexy Sadie Says:

    Jeg er ikke helt enig i café-metaforen for å beskrive hva sosialt liv på et diskusjonsforum er for noe. Det er ingenting som sier du må komme i dialog med en annen café-gjest.

    Når det kommer til blogging så er det en litt annerledes offentlig relasjon enn et diskusjonsforum, jeg skal komme tilbake med en bloggpost om det etter jobbinga i sommer.

    Snakkes!

  2. tb Says:

    Hyggelig at den gamle artikkelen min fra Samtiden fortsatt blir lest..🙂 Dioskusjonsklubb-bildet er forresten godt, med blandingen av det sosiale og det «faglige»; off og on-topic diskusjoner spiller begge en rolle i etableringen av fellesskapet?

  3. beatesvei Says:

    Hei tb!

    Det var stas at du fant veien hit! Den artikkelen din var for meg en åpenbaring. Det er jo alltid gøy at andre opplever ting som en selv, og den artikkelen satte jeg stor, stor pris på.

    Diskusjonsklubb-bildet ble riktig for meg fordi nettet har hatt denne funksjonen for meg. Jeg er en som liker å diskutere, det er vel den hobbyen som gir meg mest. Det å finne andre som også liker å diskutere, og som har den samme holdningen er ikke så enkelt. Jeg har nok misunt de gamle gutta som møttes en gang i uka til felles glede, utfordring og opplysning. Men på internett har jeg jo fått noe av det samme. Det som er forskjellen på kafé-bildet og diskusjonsklubb-bildet er vel at i den siste så er ikke det sosiale utgangspunktet. Man ønsker å diskutere. Så skjer det som du skriver om, at det sosiale blir en del av det, fordi man møtes i en felles interesse, og bånd blir til.

    Jeg har vært litt nysgjerrig på hvordan du selv ser på dette noen år etter at du skrev artikkelen, om du har nye erfaringer, har funnet andre som skriver om dette temaet og om du har tenkt videre.

    Mvh

    Beate

  4. tb Says:

    En annen som var til stede i noen av de virtuelle rommene jeg skrev om, har også skrevet om sine inntrykk og refleksjoner:
    http://www.tenreasonswhy.com/weblog/wordbody.html

    Hvordan jeg ser på det i dag? Tja, jeg har nok blitt mer oppmerksom på det negative, hvor sårbare slike virtuelle rom for sosial samhandling kan være. En eneste «nettpsycho» kan faktisk greie å ødelegge, mer eller mindre, et velfungerende virtuelt sosialt fellesskap, og kaste det ut i uendelige flammekriger og drittslenging, og jage bort de «seriøse» deltakerne. Så jeg har nok blitt mer i tvil om mulighetene i de fullstendig åpne sosiale nett-rom, der alle fritt kan stikke innom. Slik mitt ideal var. Samtidig synes jeg bloggig blir så enveis; bloggene er ikke kafeer der folk fører dialog rundt runde bord, bloggene er mer talerstoler der en eneveldig taler holder foredrag, og kanskje åpner for replikker og spørsmål fra tilhørerne etterpå

    Dessuten overraskes jeg over hvor navlebeskuende slike rom ennå har en tendens til å være; en hver diskusjon har en tendens til å bli en diskusjon om formen, om forumet selv og det skrevne og uskrevne regler, om hva som er «bra» og «mindre bra» oppførsel, alle diskusjonmer har en tendens til å ende opp som meta-diskusjoner. Blitt mer pessimist, kanskje? Eller er det realist det heter?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: