Stardust

juli 29, 2006

«It is not hard to own something. Or everything. You just have to know that it’s yours, and then be willing to let it go.»

Treet i Stardust, av Neil Gaiman.

Og nå skal det bli film! Det er vist en smakebit som skal ha sett veldig bra ut. Store navn som Michelle Pfeiffer og Robert De Niro er med.Jeg gleder meg! Imens skal jeg finne frem boka og lese den på nytt.

Lenker:
Filmsiden
Neils blogg med mange poster om filmen
imdb om filmen
Ain’t It Cool om Stardust

På Aint it cool ligger også et bilde fra filmen.

Reklamer

I can picture one teacher there – I can’t recall her name. She was short and spare, and I remember her eager jutting chin. Quite unexpectedly one day (in the middle, I think, of an arithmetic lesson) she suddenly launched forth on a speech on life and religion. «All of you», she said, «every one of you – will pass through a time when you will you will face despair. If you never face despair, you will never have faced, or become a Christian or know a Christian life. To be Christian you must face and accept the life the Christ faced and lived; you must enjoy things as he enjoyed things; be as happy as he was at the marriage at Cana, know the peace and happiness that it means to be in harmony with God and with God’s will. But you must also know, as he did, what it means to be alone in the Garden of Gethsemane, to feel that all your friends have forsaken you, that those you love and trust have turned away from you, and that God Himself has forsaken you. Hold on then to the belief that that is not the end. If you love, you will suffer, and if you do not love, you do not know the meaning of a Christian live.»

She then returned to the problems of compound interest with her usual vigour, but it is odd that those few words, more then any sermon I have ever heard, remained with me, and yours later they were to come back to me and give me hope at a time when despair had me in its grip. She was a dynamic figure, and also, I think a fine teacher, I wish I could have been thought by her longer.

For noen år tilbake var det full krig i et afrikansk land. En av mine beste venninner var derfra. På denne tiden var jeg også gravid og syk med et lite barn fra før, og vi hadde behov for hjelp ala en au-pair. Siden vi bodde i en liten leilighet hvor vi fra før sov på stua, så var vi avhengig av å kjenne en person godt før vi kunne ta ham eller henne inn, rydde ut av et lite rom og satse på å bo litt oppå hverandre. Da min venninne hørte hvordan ståa var ville hun gjerne komme og jobbe for oss en periode på et års tid. Det løste en vanskelig situasjon for oss, hun kom seg vekk for en stund, vi visste vi kunne leve tett, og alle var fornøyde med ideen.

Ikke UDI. Det kom ikke på tale. Fordi det var krig i landet var det ingen som helst sjanse for at hun kunne få så mye som en ukes turistvisum til Norge. For om hun så bestemte seg for å for å søke asyl, så måtte det bli innvilget. Da var det tryggest å ikke la henne komme i første omgang.

Hvordan kunne man argumentere mot dette? Min venninne var gift. Hun hadde bodd i Norge en periode tidligere, og visste at her ville hun ikke være over lang tid. Vi visste det og. Hun var analfabet, hadde vanskelig for å lære seg språk, og ville aldri hatt det bra om hun skulle leve i Norge over lengre tid. Men hvordan beviser man dette? Det er ikke mulig.

Det føltes ufattelig provoserende. Norge var mitt land, her var jeg vokst opp, her bodde jeg, men jeg hadde ikke lov til å invitere mine venner med meg hjem.

Hvorfor jeg skriver om dette i dag? Fordi en av samboerne mine har en kjæreste fra Asia. Han har jobbet i utlandet, møtt henne der og forholdet er seriøst. Etter å ha vendt hjem til Norge igjen, så vil han invitere henne på besøk for å vise henne landet sitt, huset sitt, familien sin. Slik de fleste av oss vil når vi har fått en kjæreste. Men han får ikke lov, fordi det kan hende hun ikke reiser igjen. Hvordan argumenterer man mot slik? Man kan ikke.

Man kan bare si: Slik vil jeg ikke ha det.

Løven og lammet

juli 27, 2006

Metodistkirken har et dokument som heter «De sosiale prinsipper» som sammenfatter Metodistkirkens offisielle holdning til mange samfunnsmessige spørsmål. Den er nettopp oversatt til norsk. Tre ganger sier den at noe er uforenelig med kristen lære. Her er hva den sier om krig:

165 C – Vi tror at krig er uforenelig med Kristi lære og forbilde. Vi avviser derfor krig som utenrikspolitisk virkemiddel. Krig kan bare brukes som en siste utvei for å avverge onder som folkemord, brutale overgrep mot menneskerettighetene og uprovoserte internasjonale angrep. Vi insisterer på at hvert lands viktigste moralske plikt er å løse alle interne og mellomstatlige konflikter med fredelige midler. Vi hevder videre at menneskelige verdier må veie tyngre enn militære behov når myndighetene fastlegger sine prioritering og at militariseringen av samfunnet må bli utfordret og stoppet. Vi krever at fremsiling, salg og utplassering av våpen må begrenses, og kontrolleres og at produksjon, besittelse eller bruk av atomvåpen må fordømmes. Som en konsekvens av dette, støtter vi en allmenn og total nedrustning under streng og effektiv internasjonal kontroll.

*********

En prest, jeg tror han var jesuitt, var en kjent pasifist og taler i USA under den kalde krigen. Etter å ha snakket for en forsamling en dag så kom det en kvinne frem til ham og sa:

– Pasifisme høres bra ut, men det er jo ikke et reelt valg. Sovjet står klare til å rykke inn og gjøre oss til et kommunistisk diktatur, vi må jo forsvare oss fra dette.
Svaret hans kom ganske rolig:
– Vi har ingen løfter fra Gud om at vi skal få leve i et demokrati. Men vi har et klart påbud om ikke å drepe.

*********

«Jødene har en rik historie. Og de har store konger bakover i ætten, og de kjenner en kraft som de kaller Løven av Juda.
Men det er ikke den kraften som skal til. Det er ikke løvekraften som skal frelse verden. Løven er den mektigste av alle dyrene. Den sterkeste. Den er kongesymbolet. Men det er ikke den kraften som trenges. Det er noe helt annet. Løven av Juda må bli Lammet av Juda, sa vismannen.»

Fra Dronning Vasti av Ingeborg Refling Hagen.

Bildet er tatt av yoshiko314

Lammet

juli 26, 2006

En ulv bøyde seg ned for å drikke av bekken da han fikk se et lam som sto nedenfor og drakk. Han fikk vann i munnen, men ville ikke kaste seg over det uten å ha et påskudd.

– Hei du, sa han, du står der og skitner til vannet mitt!
– Jeg står jo nedenfor deg, mekret lammet.
– Jeg husker nå så tydelig hvordan du sto lengre opp i fjor, sa ulven.
– I fjor var jeg jo ikke født engang, sa lammet.
– Bruker du munn og? Var det ikke deg så var det faren din eller en annen i familien, sa ulven, og slukte lammet.

-Fra Æsops fabler

The picture of William is taken by Brenda Anderson. Thank you 🙂

Løven

juli 24, 2006

En sufihistorie for i dag.

En løve hadde funnet veien til en innsjø. I det han bøyde seg ned for å drikke skvatt han til – en annen løve tittet tilbake på ham. Han brølte, men det hjalp ikke, den andre forsvant ikke. De andre dyrene derimot, de lo av ham. Til slutt hoppet han ut i vannet for å angripe den andre løven, og forsto. Det var han selv.

Fritt fortalt etter Idries Shahs engelske versjon:

A thirsty lion, having found his way to a lake, was startled when he bent over to take a drink, to see (as he thought) another lion looking back at him. He roared at it but it didn’t go away, and the other animals watching nearby laughed at him. Finally he charged into the lake to attack the «other lion,» to discover that there wasn’t any other lion there at all — it was his own reflection.

(Told by Idries Shah in the «Dreamwalkers» program of the BBC TV series, «One Pair of Eyes.»)

Photo Copyright © 2006, Stephen McClung, All Rights
Reserved. To see more of his wonderful lion photos, fallow this link.

Vi tagger videre

juli 24, 2006

Sexy Sadie utfordret meg til noe jeg aldri skulle komme til å bli spurt om, de klassiske «hva har du på nattbordet, og hva ville Gud sagt til deg» som mest av alt minner om den 5 på gata i utvidet form. Ja vel, vi går i gang:

Dagens Næringsliv: Hvilke bøker har du på nattbordet akkurat nå, og hva vil du si om dem?
Jeg har tre bord samt god plass bak madrassen og i vinduskarmen. Der ligger det diverse tidskrifter og Bamseblader, sudokuhefter, en eventyrbok, en Frøken Detektivbok, Walters Djevelfjær samt to av Neil Stephensons Barokkbøker, en bok med eventyr og myter fra Afghanistan (kjøpt hos bokhandleren i Kabul, ja), Smoke and Mirrors av Gaiman, samt noe som er skjult bak gardina. Snart kommer det en bokhylle hit i stedet, det vil være til nytte og glede. Som noen har fått med seg så er det få timer jeg ikke tilbringer til sengs i løpet av en dag, og bøker og DVD-er bør helst være i en armlengdes avstand.

Stephenson har jeg skrevet om her før. Nå er de mest for kosetitting, særlig bok to blir jeg liggende å slå opp i for å få med meg beskrivelser som gikk litt raskt unna under den første lesningen. Eventyrene og mytene er til min egen glede og benyttelse, samt litt for ungene. Bamsebladene er definitivt gjenglemt av barna, men Frøken Detektiv har jeg funnet frem for å finne ut av hva det egentlig var jeg pløyde igjennom for snart 30 år siden.

TV3: Hvilken gjenstand ville du hatt med deg til Robinson-øya?
Hengekøye.

Dagbladet: Hvilket dyr føler du deg som?
Dovendyret.

Sporten: Hva føler du nå?
Jeg lurer litt på om Sexy utfordret meg fordi hun har fått med seg at jeg oftest har lite til overs for slike spørrelister.

Dagbladet: Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa i det du ankom?
Velkommen! Til dagens middag har vi satt av plass til deg mellom tidligere fiender som nå er blitt venner fra din levetid. Vi tenkte det ville gjøre deg glad å se KKK-medlemmer smile og le sammen med svarte. Israelere og Palestinere side om side i hyggelig prat om Abraham, Tora og Muhammed, Hutsier og Tutsier som drepte hverandre nå opptatt av at den andre har de gode tingene på tallerkenen. Torturofre og torturister i lavmelt samtale. Kinesere og tibetanere som gjetter koans sammen. Tsjetsjenere og Russere som drikker vodka og synger.

VG: Hvordan ser din drømmeforside av VG ut?
Den er uten sex, krigstyper og forbrukerstoff.

Hvor vil du helst dra, og hvilken kjent person ville du hatt med deg dit?
Jeg ville funnet en person som hadde svært stor innflytelse over verdenspolitikk og verdensøkonomi, og lagt ut på en reise på et år blant fattigfolk over det meste av jorda.

Hvor var du da Brå brakk staven?
Husker ikke. Og jeg har lurt fælt på hvordan så mange faktisk kan gå rundt og huske det i dag, 20 (?) år etter. Nå er jo snart verden full av voksne som ikke var begynt på skolen da det hendte. Men jeg husker at kongen døde. Og jeg husker 11.september. Av en eller annen grunn er det Brå som henger igjen. Det sier kanskje noe om den norske folkesjela?


Friends: Hvem ville du hatt på lista di over fem personer du får lov til å kose med uten at dama/typen din kaller det utroskap?
Ingen.

Big Brother: Ta alderen på den eldste du har ligget med. Trekk fra alderen på den yngste. Gang svaret med antall partnere du har hatt. (Eksempler: 66 år – 16 år = 50*2 partnere=100, 17 år – 16 år=1*100 partnere=også 100). Hva er tallet ditt?
Det er en grunn til at jeg aldri ville vært med i BB.

Hva er meningen med livet?
Den må jeg komme tilbake til. En gang i et radiointervju som 18-åring svarte jeg «å være lykkelig.» Det gikk vel bare noen timer før jeg tenkte at det vel ikke var helt riktig, men det var en religiøs radiokanal, og jeg fikk behov for å si noe litt provoserende i en slik sammenheng. Nå vet jeg verken om det var så provoserende eller så smart sagt, bare at jeg har bare blitt grublene på det samme i alle årene som har fulgt.

Magasinet: De første ordene. Kanskje de viktigste. Hvorfor ble det akkurat slik (Bruk en bok, en handleliste, forrige bloggpost eller noe annet du har skrevet).
Fra den første bloggposten min her:

Hello world!

Det er en standard åpning som worldpress har lagt inn i alle bloggene. Men jeg ble gla da jeg leste det, og lot det stå. Hei verden!

Meme’r:
Hvem tagger du (dvs. hvem utfordrer du til å svare på disse spørsmålene)?
Einar Bjørshol med bloggen Confuse a Cat Ltd. Han er en jeg ikke kjenner fra før, men som jeg ofte dropper innom når jeg leser litt blogger. Og han har lagt igjen mange fine kommentarer i min blogg.

Revidert: Se det ja, Einar var tagget, da får jeg forsøke en annen som jeg både kjenner og har lest hele bloggen til – så da tagger jeg deg, Olava 🙂