Siden sist: Libanon

juli 16, 2006

To uker I hytte uten nett. Aftenposten som lesestoff hver dag, og med utklipp på noen centimeter med gode artikler og nye tanker. Det andre lesestoffet var genialt, jeg hadde savet den siste siden til Vox populi, og den var lang og med masse godt lesestoff. Spesielt så likte jeg artiklene om Israel.

Og så smalt det. Hva skal man si. Det er liksom ingen ting å si.

Jeg bare lurer – hva er sannhet og hva er løgn. Det har vært merkelig stille fra den palestinske siden om koblingen mellom Hamas og Hizbollah.

Det første som dør i krig er sannheten, men selv om man vet det, og forsøker å ta det inn over seg så siver ting inn, enten det er ordbruk som drar det i den ene eller den andre retningen, eller det er ting som blir påstått så mange ganger at man ender med å tvile på det man før var sikker på.

En bloggpost, Coping with bombing fra før den verste bombingen:

Israel is bombing Lebanon and threatening to make moves on Beirut. The power could go out at any time.

War is on the lips of most Lebanese.

One’s reaction to such things is strange. You become transfixed by the activity. The news is on. One scrutinizes any loud noise: «That’s just a passenger plane arriving at the airport.»

There’s also an element of detachment. You start singing «Yes, we have no bananas.» You think about what people in Marbella are doing right now. You think about all the people flooding the highway from the South. You start watching Fashion TV as you flip between al Manar and LBC. You think about what it would be like to work for Fashion TV in the marketing department, or something. They’ve got fantastic music on that channel. Who spins for them?

You make plans to have parties and goad people into coming, even though they’re cautious and worried they won’t have power.

You try to get back to editing the 77-page document you’ve been working on for a week, but keep checking email, websites, TV news, the radio, calling friends: «De Prague at 8? No, I guess 10 would be better. Have you eaten lunch? I’m hungry. Thanks for the offer, but I don’t want to drive across the city right now, and I don’t want to have to see your whole family right now because I’m pretty scruffy. Yeah, I’m wearing my ‘Hug It Out’ t-shirt.»

How soon can I leave?

Bloggen oppdateres jevnlig, med mange linker og sitater fra andre blogger I Libanon.

En annen blogg fra Libanon er tootlog.

Robert Fisk skriver også, men det koster penger å lese ham i The Independent.

One Response to “Siden sist: Libanon”


  1. […] Jeg skrev så vidt en post om Libanon i det angrepene brøt ut. Og det har kommet noen kommentarer i form av historier. Ellers begynte jeg så freidig å diskutere på diverse forum. Først tenkte jeg at dette kan jeg ikke nok om. Så leste jeg hva andre skrev som tydeligvis kunne enda mindre enn meg, så jeg leste meg opp en del, og satte i gang. Men så ble det bare for vondt. Alt sammen. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: