Burde vi kvitte oss med religionene?

august 1, 2006

 

Ikke så rent sjelden så kommer påstanden: Det ville vært bedre om vi ikke hadde religioner. Verden ville vært bedre om vi kvittet oss med religionene. Nå vil folk snart forstå at religion er tull.

Jeg innbiller meg at det lett kan se slik ut ved første øyekast om man har et negativt forhold til ordet religion, eller til religiøse opplevelser og tanker. Men utgangspunktet er helt galt. Religion er ikke noe man kan velge, eller velge bort. Religion er noe som er, og som er en del av både menneskets natur, og samfunnets struktur. Om man forsøker å fjerne det vil det dukke opp på nytt, i nye former, og med andre navn.

Av og til har jeg tenkt at det er tre sider av mennesket og samfunnet som griper mer inn i våre liv enn noe annet, som vi må forholde oss til og som har visse likhetstrekk.

Religion/livssyn
Politikk/samfunnsstruktur
Kjærlighet/seksualitet

Disse tre delene av mennesket rører ved det innerste av oss. De har enorme muligheter til å gjøre livene våre gode. Men på samme måte som alt annet som har stor innflytelse på oss, så har de også en bakside. Like mye som de kan berike livene våre, så kan de være med å å ødelegge oss. Jo større potensial noe har til godt, jo større potensial til å gjøre ondt.

Kjærligheten beriker de flest av oss – samtidig har enormt mange mennesker opplevd de verste overgrepene i sitt liv fra kjærlighetsforhold som skulle være gode. Det kan være omsorgsvikt og overgrep, det kan være voldtekt eller svik. Det finnes mennesker som ender opp med å ikke tørre å knytte seg til andre overhode, fordi svikene har vært for store. Det som kunne ha vært noe godt har blitt til noe destruktivt.

Politikken gjør at vi får et ordnet samfunn, hele vår sivilisasjon er tuftet på dette. Men man kan også skape samfunnsstrukturer som er med på å underkue folk, drepe folk herske over folk og gjøre folk ufrie. Og selv de beste intensjoner om å få et samfunn til å fungere til beste for alle vil ha sine problemer og sine feil, som noen vil lide under.

Noen vil mene at potensialet i religionen er enda større enn i politikken. Og potensialet til å virke destruktivt vil derfor også være større. Det er ikke vanskelig å se negative konsekvenser av religion, men mange stopper der og ser bare dette. For å få et reelt bilde av hva religionen kan være så må man også se at det positive potensialet er like stort som det negative, og at for mange, mange mennesker og samfunn så er det dette man har fokus på og det man opplever. I det man ser seg blind på religionens destruktive mulighet, så kan man sammenlignes med et menneske som har opplevd så mye vondt i møte med andre mennesker at det ikke lenger tror at noe godt kan komme ut av et vennskap eller et kjærlighetsforhold. Man ser ikke lenger noe annet enn sin egen erfaring, og tror ikke lenger på noe annet enn sin egen erfaring.

Jeg skrev at man ikke kan komme utenom religion og livssyn. For hva er egentlig dette? Religioner og livssyn er mange ting, men det bunner i noe helt elementært: Våre eksistensielle spørsmål og våre moralske og etiske tanker samt våre åndelige og spirituelle behov. Hvor kommer vi fra? Hva skjer når vi dør? Hva er meningen med livet? Hvem er du? Hvem er jeg? Finnes det mer enn det vi kan se med øynene våre? Hva er godt? Hva er ondt? Hvordan bør jeg handle når noen stjeler fra meg? Har jeg et ansvar for andre enn meg selv? Påvirker ting vi gjør og sier verden rundt oss, regnet og sola?

Dette er spørsmål vi har, og som vi nærmest er født med. Det tar ikke lang tid etter at et barn har fått et språk før det begynner å engasjere seg i slikt. Å si at vi skal kvitte oss med religion er som å si at vi ikke skal fundere over slike ting. Det er like lite mulig og ønskelig som å skulle kvitte oss med vår seksualitet.

Noen mennesker er mer religiøse enn andre. Noen er mer politisk bevisst. Noen knytter seg lettere og inderligere til andre mennesker. Men selv en som er apolitisk har et visst forhold til politikk, han eller hun definerer seg ut ifra sitt politiske syn: «Nei, jeg er sofavelger.» «Nei, politikk er bare tull.» «Nei, politikere de er bare maktkåte jyplinger.» Livene deres blir uansett påvirket av politikken som føres rundt dem. Det samme med de som ikke har et religiøst livssyn de har de samme eksistensielle spørsmålene og forholder seg til dem, enten det opptar mye av livet eller lite. «Nei, jeg har det ikke med å gruble på slikt.» «Nei, livet er her og nå, og jeg tar det som det kommer.» På samme måte som sofavelgeren utfører en politisk handling i den han lar vær å stemme, så forholder den ikke-religiøse seg til religion og livssyn. Å ikke velge er også et valg. Å ikke-mene er også en holdning.

Det politiske systemet vårt har det tatt mange år å utvikle. Politiske tenkere har skrevet, man har forsøkt forskjellige ting, folk har protestert – det har forandret seg og tilpasset seg og vokst. Fra å være små enheter på en familie eller stamme har vi i dag politiske organisasjoner som favner hele verden.

 

Fra de første menneskene satt med sine eksistensielle spørsmål har religioner også utviklet seg. Man har forsøkt å finne svar, man har handlet ut ifra de svarene man fant. Myter har oppstått. Eksistensielle, moralske og etiske spørsmål er kaotiske, religioner forsøker å svare, å lage orden i kaoset. Og i at man har felles referanserammer (ikke nødvendigvis felles svar), så får man et rom der man kan møte eksistensielle og etiske spørsmål sammen. Dermed kan man også sammen lete etter hvordan man kan møte de åndelige og spirituelle behovene:

Jeg har gjort noe galt, jeg føler skyld, hva skal jeg gjøre med det? Jeg sørger, det går ikke over, hvordan skal jeg forholde meg til min sorg? Livet virker håpløst, vil det fortsette slik? Hvorfor leve videre? Hvordan kan jeg forholde meg til min eksistensielle ensomhet? Jeg har en indre uro jeg ikke blir kvitt, hvordan kan jeg møte den?

Man prøver og feiler, man tenker, man råder, man leter. Og man finner svar, gjør erfaringer og disse samler man på. Dette blir til kunnskap om menneskers behov, og hvordan man kan møte dem. Nye myter, riter og veiledning oppstår i kjølevannet av dette, det er i ferd med å oppstå en religiøs kult.

Dette innlegget er ikke egentlig et svar på den diskusjonen som har vært om kristendom og religion i blogger de siste dagene, selv om det nok har gitt støtet til den. Men jeg har en kommentar til noe Christer skrev i sin blogg: «Religionene kaster opp «falske og gagnløse guder», som erstatning for det menneskelige.» Det mener jeg blir feil. Religionen er ikke et subjekt, den kan ikke handle, og kan derfor ikke kaste ut noe som helt. Mennesket forsøker å finne svar på sine spørsmål, og å møte relle åndelige behov de har som mennesker – hvordan de gjør det blir til deres livssyn, og deres religion. Religionen er i utgangspunktet et svar mennesket lager seg, og er menneskets verktøy og skapning.

Om religion er menneskeskap, og et verktøy vi lager oss for å dekke våre behov, hva er da så guder, ånder, engler, demoner, eller den monoteistiske Gud? Er disse også menneskeskapt? Det vet vi ikke. Men vi vet at de gudsbildene som folk har i de store religionene ikke er «slengt ut» av enkeltmennesker. På samme måte som religionene har utviklet seg så har disse utviklet seg ettersom hva slags erfaringer folk har. Man kan tro og mene at de er ideer folk har brukt og laget for å manipulere, og noen har nok oppstått slik. Men leser man mystikeres verker, enten det er profeter i bibelen, hinduismens skrifter eller islamske sufister, så er det ikke det bildet jeg sitter igjen med. Mystikerne vier en stor del av sitt liv til møte med det guddommelige. På samme måte som en naturfilosof studerer naturen, og forsøker å forstå den gjennom observasjon, metode og ved å samle sine erfaringer, så gjør mystikeren det samme med åndelige øvelser, metoder og erfaringer. Og det er fra disse menneskene, eller fra mennesker som har enestående mystiske erfaringer tankene om hvordan det guddommelige møter det enkelte menneske kommer fra. Senere blir de brukt som grunnlag for å lage en teologi, en lære, men utgangspunktet er møte med noe utenfor en selv, og et forsøk på å fange noe av det i ord.

 

Ordene og bildene vi bruker for å beskriver det åndelige, det guddommelige er helt klart menneskets forsøk på beskrive «det ubeskrivelige». På den måten kan man si at det er menneskeskapt. Men om det faktisk finnes andre vesener her, om det finnes noe guddommelig utenfor oss selv, som vi bare kan skimte og ane, det vet vi like lite om, selv om man anser de som forsøker å nærme seg dette og beskrive det sine forsøk som ytterst mangelfulle.

Hva blir mitt svar da på hvordan vi skal møte de destruktive kreftene i religionen? Jeg mener man må gjøre det samme som man må gjøre når det kommer til de destruktive kreftene i mellommenneskelige forhold, og i politikk. Svaret på politikerkorrupsjon og maktmisbruk er ikke å avskaffe politikere. Svaret er et bedre politisk system. Svaret på vonde erfaringer i møte med andre mennesker er ikke å mure seg inne. Svaret er å etablere bedre menneskelige relasjoner. Svaret på farlig og dårlig religion og livssyn er bedre religion og sunt livssyn. Og det kan man ha, uavhengig om man tror på en, hundre, eller ingen guder. Men man kan ikke erstatte livssyn med politikk, kjærlighet eller noe annet. Livssyn og religion er noe vi uansett vil forme og ha, det er en del av det å være menneske.

Om det er mulig for en destruktiv religion å forandre retning og bli sunn? Ja, eksemplene på dette er utallige, og det er noe skjer i det store og det små, hver eneste dag.

***********

 

Om det finnes noen som fremdeles henger med, så er dette et link til noe som er et stort apropos – men som også toucher innpå noe av det jeg skriver, satt inn i realpolitikk når det kommer til islamske bevegelser og Midtøsten.

Talking to the enemy av Mohamed El-Moctar El-Shinqiti

 

16 Responses to “Burde vi kvitte oss med religionene?”

  1. Sexy Sadie Says:

    Mye av vårt åndsliv hadde vært fattigere uten religionene våre.

  2. Hugen Says:

    Kva hadde åndslivet vore utan religionane?

    Men, så er det alle desse som meiner seg til å forvalte og representere religionane (og litt du og eg og alle saman) som klurar det til, – til tider blir kluringa katastrofal.


  3. Siden du kommenterer noe jeg skriver, så får jeg vel kommentere din kommentar.🙂

    Jeg mener religioner er fullt og helt ut menneskeskapte, for å fylle menneskelige behov for svar, for mening, for samhold, for fellesskap osv. Samtidig mener jeg at religionene (som summen av handlingene til menneskene som tror på dem) som regel bidrar til å hindre at folk ser at det er de selv som kan gjøre noe med verden og med livene sine – ikke Gud/Allah/Shiva/den guddommelige kraften. Dermed er det religionene selv som blir de «falske og gagnløse» symbolene, som bedøver menneskene og som stanser oss i å forløse vårt potensiale som mennesker.

    Religionene vil alltid være blant oss, og de vil alltid samle mennesker rundt sin kraftfulle og enkle symbolikk. De som ikke er religiøse vil finne mening, svar, «sannhet» og fellesskap i andre symboler, ritualer og livssyn. Forskjellen er bare at disse ikke gir seg ut for å være noe mer enn det de er – menneskeskapte.

    Jeg mener ikke at vi burde kvitte oss med religionene. Men jeg tror vi kunne ha godt av at samfunnet behandler dem som det de er: enkelt-livssyn blant mange – og ikke gir noen av dem forrang foran andre.

  4. beatesvei Says:

    Takk for svar, Christer.🙂 Du skriver:

    » religionene (som summen av handlingene til menneskene som tror på dem) som regel bidrar til å hindre at folk ser at det er de selv som kan gjøre noe med verden og med livene sine -»

    I det religionen du har hindrer deg til å se hva som er sant og rett, og hindrer folk til å se hva de selv kan bidra med, så er det jo det jeg kaller en usunn religion. Men det er ikke en nødvendighet at det er slik, tvert imot. En religiøs streben er også en streben etter sannhet – og en erkjennelse av sitt eget potensial, og slik fungerer det for mange av oss. Det er her dobbeltheten ligger som jeg forsøkte å si noe om. Å overse dette er å overse religionens plass hos svært mange «store» menneskers liv, fra Jeanne D’Arc til Nelson Mandela, fra Gandhi til Rigoberta Menchu.

    Det å være sann nettopp mot seg selv, og det å utrette store ting i verden er jo nettopp et sentralt tema i religionene og. Det var faktisk noe jeg tenkte jeg skulle ta opp i en post litt senere.

    For øvrig er jeg selvfølgelig helt enig i at alle livssyn skal behandles på lik linje, og at vi skal ha full trosfrihet.

  5. beatesvei Says:

    Sexy og Enok, takk for innspill🙂


  6. Religioner kan selvsagt ha frigjørende kraft i form av symboler man kan rette sin energi mot eller bruke som substitutter til å hente styrke fra. Men det vil jeg mene er fordi noen mennesker velger å bruke det som ligger i religionene slik – akkurat som man kan velge å bruke det destruktivt og undertrykkende.

    Religioner som frigjørere har samme virkning som et landemerke i det fjerne når du går en lang tur: Det blir et symbol på noe å strekke seg etter, noe du kan rette blikket mot for å dra deg sjøl når det er ekstra tungt. Men vi trenger ikke religionene for å ha slike symboler – og det er mitt poeng. Mennesket kan frigjøre seg fra religionene hvis vi vil, og heller finne andre symboler som er mer direkte representative for hva vi som mennesker kan utrette. Men en slik frigjøring må være ønsket av den enkelte, og kan ikke påtvinges utenfra.

    Mennesket vil alltid være spirituelt – og det er positivt. Jeg er ateist, men jeg er også spirituell, og jeg grunner mye over spørsmål som «Hvor kommer jeg fra?» «Hva er meningen med alt?» osv.

  7. Ulf Ärnström Says:

    På jakt efter helt andra saker (hur fortellinger hänger samman med lärande) stötte jag på den «religionskritiske» filosofen Daniel Dennett. För mig är han inte speciellt inspirerande, men i en australisk podcast sade han något mycket intressant. Han ägnar sig åt att skärskåda religion därför att han är rädd att USA skall fortsätta att utvecklas mot «teokrati». Bakgrunden är att politiker i USA _måste_ vara bekännande kristna, annars har de ingen chans. Jag tror att man som skandinav i en «sekulär demokrati» kan ha svårt att föreställa sig hur annorlunda klimatet är i USA, ta t.ex. synen på Darwin. I vilket fall skrämmer detta Daniel Dennett. Mig också. Därför tror jag att det är viktigt att arbeta för att begränsa religioners skadeverkningar, på samma sätt som man arbetar för att begränsa t.ex. teknologins skadeverkningar. Oavsett hur man själv förhåller sig till religionen.

    Beate menar att det finns många exempel på hur en destruktiv religion förändras till en sundare. Har du någon strategi för det?

    Man kan se Dennett i en video här: http://www.ted.com/tedtalks/

    Men hans tankar framgår tydligare och mer personligt här: http://www.abc.net.au/rn/allinthemind/default.htm

  8. beatesvei Says:

    Christer, du skriver:

    «Men vi trenger ikke religionene for å ha slike symboler – og det er mitt poeng. Mennesket kan frigjøre seg fra religionene hvis vi vil, og heller finne andre symboler som er mer direkte representative for hva vi som mennesker kan utrette.»

    Men om jeg sier, og millioner av mennesker med meg sier – vi har forsøkt begge deler, og slik er det ikke for oss – for oss gir en religion noe mer enn et ikke-religiøst livssyn – så gir ikke det du skriver mening. Fordi det her igjen koker ned til personlige erfaringer.

    Religion er noe mer enn symboler, religion er så stort at man ikke helt kan favne alt som ligg er i det. Men om man skiller mellom livssyn som er agnostisk eller ateistisk, og et livssyn som innebærer en eller flere guder og en åndelig verden, så vil jo den ateistiske og agnostiske komme til kort – om man har den oppfattningen, troen, eller overbevisningen om at det finnes en slik virkelighet.

    Å oppleve at det finnes en slik åndelig verden er ikke vesensforskjellig fra å oppleve at det ikke finnes en slik verden. Ei heller hvordan man kommer frem til en slik overbevisning. Det ateisten har tilfelles med teisten er at vi her ikke vet, vi må stole på vår egen rasjonalitet, vår egen evne til å bedømme, vår overbevisning og tro, og så må ta konsekvensen av dette.

    Og for en som havner på det standpunktet at ja, det finnes noe guddommelig, så kommer det ateistisk livssynet til kort. Det kan tilby mye, og vi kan ha mye felles (og bør ha en levende god dialog) når det kommer til diskusjon om etikk, moral, og samfunnsspørsmål. Men religionene har også en annen tradisjon, å forsøke å formidle det inntrykket man har av det guddommelige – og gi oss møtesteder med det guddommelige. Dette har selvfølgelig ikke de ateistiske/agnostiske livssynene. Her har de overhode ingenting å tilby oss som ikke er ateister og agnostikere.

    Du skriver at vi kan frigjøre oss fra religionene. Og ja, det bør vi om de binder oss og undertrykker oss. Men for oss som er religiøse av legning, så vil ikke et sekulært livssyn være noe alternativ. Bare en sunn religion som ikke binder oss og undertrykker oss, men som setter oss fri.

    Hei Ulf, hyggelig å ha deg med 🙂

    Ja, jeg tror ikke jeg som norsk kan skjønne hva som egentlig skjer i USA på denne måten. Og kampen der er en helt annen i dag. Vi har en del å takke HEF for her hjemme.
    Du spør:

    «Beate menar att det finns många exempel på hur en destruktiv religion förändras till en sundare. Har du någon strategi för det?»
    En destruktiv religion er kanskje et litt dårlig valg – ikke minst fordi jeg understreker at en religion er menneskeskap, og er ingenting uten oss. Det er kanskje riktigere å skrive om at religiøse holdninger kan være destruktive? (Det er ganske komplekst dette, og ikke helt lett å forholde seg til i små poster. Ikke i store bøker heller, for så vidt.)

    Strategien er like vanskelig som den er enkel, og man ser at det er slik det skjer gang på gang:
    – Man må våge å være ærlig, både innad og utad, og ikke minst i møte med sine egne spørsmål og tanker.
    – Man må høre på kritikk, og klare å skjelne hva som treffer av kritikk og hva som ikke gjør det. (I tidsskriftet «Over Alt» står det: Ekte fromhet tåler kritikk, og fornyes gjennom sannferdig kritikk.)
    – Man må se sin egen nød, og andres nød, og leve med det, ikke skjerme seg fra det.
    – Man må se sin egen avmakt, forsone seg med den, og forholde seg til den.
    – Man må oppgi makt, sitt maktmisbruk og overgrep, og ta et oppgjør med det.

    (Dette er punkter jeg bare setter ned her i farten, andre ville sikkert ført på andre ting, og det er sikkert noe som mangler, men dette her er noe av det vesentlige, tror jeg.)


  9. Jeg tror at vi kan finne «det guddommelige» i oss selv. Men jeg respekterer like fullt at en del ikke føler det sånn, og det må folk få stå fritt til. Jeg søker ekstasen andre steder.

    Egentlig er ikke dette heller særlig relevant for hvorvidt religionene skal slippe å ha en særskilt plass i vårt samfunn, sammenligna med andre livssyn – særlig så lenge vi er enige om at alle livssyn er menneskeskapte.

    Tror ikke vi er så uenige på det planet. På det metafysiske planet, derimot… Helt uenige!🙂

  10. Einar Says:

    Helt uenige er én ting, en annen hvor skråsikker man er på egne standpunkt. Filosofen Hans Skjervheim påpekte nettopp at liberaliteten kan bli illiberal og toleransen intolerant. Professor Jan Inge Sørbøs foredrag ved fjorårets Skjervheimseminar er absolutt anbefalt bakgrunnslesning i debatter som denne – og om man ikke gidder lese hele teksten, så les i hvert fall de tre siste avsnittene.


  11. Filosofi og religion (åndelighet) er ikke det samme selv om det ofte går hånd i hånd. Spørsmålet om det finnes en Gud eller ikke sammenligner jeg best med at tre personer står utenfor en dør de aldri har sett bak. Den ene sier: «Jeg tror det er en elefant der inne». Den andre sier: «Jeg tror det ikke er en elefant eller noe annet der inne». Den tredje sier: «Hva som helst kan være der inne, så jeg gidder ikke en gang tenke på det.» Ganske enkelt: Jeg tror vet ikke hva jeg skal tro før det er bevist for meg og slik er de fleste av dangens ungdom som vokser opp i min generasjon i Norge og som regel der man ikke tvinges inn i en religion. Men religioner har positive trekk som arbeidsplasser og møtesteder. Tenker da spesielt på prester, kirker og helligdager.

    Selv liker jeg og tro at det er menneskets balansegang som går i oppfyllelse, at vi ikke er de som skal skille fra rett og galt. Vi trenger å tro noe, ha noen der når vi er ensom og er i nød. Som mitt eget ordtak sier: Fantasi begrenses av balansen.

  12. beatesvei Says:

    Takk for bidraget Jan Henrik 🙂

    Einar, de siste tre avsnittene var absolutt verdt å få med seg. Det var å lese tanker jeg har tenkt, men ikke klart å formulere. Det var utrolig bra.

  13. BmOnline Says:

    Religon er en ting, religiøs er en annen ting. Kristendom er en sak som ikke har noe direkte med religiøs å gjøre. Bare hold de fra hverandre.

    Herren Vår Gud «sådde kornet» før verdens grunnvoll ble lagt. Men han innførte en ny Ordning etter at den gamle pakten var gått ut på «dato». Efter Johannes kom det en ny tid. Elia var profeten Johannes, han var Åpenbaringen av Jesu komme. Mens Jesus var på jorden, så gjorde Han alle ting som Faderen ba Ham om å gjøre-. Ser dere dette Far- Sønn forholdet? Gud «bodde» i Jesus mens Jesus var på jorden. Han var dette Lyset veien og Livet som profetene forutså og forkynte om. Han var Messias, Jesus Kristus. Gud opprettet en pakt med Seg Selv, fordi Adam og de andre ikke holdt ord.
    Dette Lyset, Jesus, Ildstøtten Ordet vandret på jorden og gjorde mirkaler slik at Ordet skulle bli sett. Se tror du ikke på Meg, så tro Mine Gjerninger, sa Jesus.

    Så efer 325 år ble det et kirkemøte i Nikea, hvor flere kirkeledere møtte. Disse menn ønsket ikke å vandre under Herrens Lys, så de endret på Ordet, la bort Skriften og den Hellige Bibelen. Skapte seg egne trosretninger- som bare hadde en liten stipe av lys. Herren hadde ikke behag i denne lys stripen. Han ville at Hans Menighet skulle HA HELE Ordet, JA alt Lyset og HELE LIVET.

    Derfor vandrer dagens organisasjoner i mørket, men Herren sier, Kom ut av henne Mitt folk, så dere ikke får hennes plager-. Henne er organisasjonene. Den R K Kirke, Statskirken i Norge, JV, Pinsevennene, osv osv.

    Herren elsker individene, Han sier at vi må bort ifra tradisjonsdekkene, vi må ut av det og inn i LYSET, det samme Lyset som Jesus vandret under. Hva er dette Lyset?

    Jo, det er når du er omvendt og har mottatt den Hellige Ånd i dåpen, Amen!

    Les mer her:

    http://bmonline.no/html/tro.html

    Med vennlig hilsen
    Bjørgulf


  14. “Til tross for at [venstresiden] er et barn av sekularismen, som igjen er et barn av den liberalismen som venstresiden ikke kommer overens med, er venstresiden selv ikke sekulær. Uansett om den kler seg i sort eller rødt eller rosa eller grønt eller hvit eller i alle regnbuens farger, er venstresiden religiøs. Geistlig. Den er det fordi den har fått sitt preg fra det religiøse, av en ideologi som inneholder Absolutte Sannheter. På den ene siden Det Gode og på den andre siden Det Onde. På den ene siden den nye tids solooppgang, på den andre siden det totale stappemørkt. På den ene siden de trofaste, på den andre siden de vantro eller snarere de-vantro-kjøterne.

    Venstresiden er en kirke
    Og det er ikke en kirke som kan sammenlignes med kirkene som har sitt opphav i kristendommen og som på sett og vis er åpne for viljens frihet. Det er en kirke som kan sammenlignes med islam. I likhet med islam betrakter den seg selv som kysset av Godhetens og Sannhetens gud. I likhet med islam innrømmer den aldri skyld eller feil. Den betrakter seg selv som ufeilbarlig og ber aldri om forlatelse. I likhet med islam forlanger den en verden i sitt bilde, et samfunn bygget på versene til dens profet Karl Marx. I likhet med islam gjør den sine egne troende til slaver, den skremmer dem og gjør dem til idioter, selv dem som er intelligente. I likhet med islam aksepterer den ikke at du tenker annerledes, og skulle du likevel tenke annerledes blir du foraktet. Du blir bakvasket, rettsforfulgt og straffet, og hvis Koranen eller Partiet beordrer deg skutt, så blir du skutt. I likhet med islam er den kort sagt antiliberal. Autokratisk og totalitær, også når den aksepterer demokratiets spilleregler. Det er ikke tilfeldig at nittifem prosent av italienerne som konverterer til islam, kommer fra venstresiden eller det ekstreme røde-brune venstre. Likeledes tilhører nittifem prosent av muslimene med statsborgerskap venstresiden.”

  15. Martin Says:

    Er du kristen, Beate? For isåfall tror jeg at du hadde vært en fin skribent på Kristenblogg.no

  16. Beate Says:

    Jeg er kristen. Men jeg har ikke mulighet til å følge opp kommentarer og innlegg flere steder. Og jeg kjenner ikke egentlig til kristenbogg, jeg var og tittet der de første dagene, men ikke nå i det senere.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: