Gaarder som nettdebattant og en del om nettikette

august 15, 2006

Gaarder kan ikke ha operert på nett. Hadde han gjort det ville ikke reaksjonene på debattinnlegget hans ha kommet som noen overraskelse. Innlegget hans er et godt eksempel på hva som ville skapt storm i enhver e-postliste eller i ethvert diskusjonsforum.

Noe av det første jeg lærte som ung forumjunkie var at ethvert forum har temaer som setter sinnene i kok. Det kan være at noen sier noe stygt om mac på et designforum, eller at man sier at barn har best av å være hjemme og ikke i barnehage på et foreldreforum.

Over alt finnes det tabuemner som gjør at mange ser rødt og e-postkassa vil de neste dagene være oversvømt av både sympatierklæringer og antipatierklæringer, eller tråden du uttalte deg i vil bli så lang at du må scrolle deg ned atskillige sider ned før du får oversikten. Det vil garantert gi deg adrenalinkick, ømme tær og en opplevelse av å stå på litt gyngende grunn en stund. Dette er noe av grunnen til at det kan være lurt å titte litt i FAQ-en, og lurke litt rundt på et sted før man skriver sine første innlegg.

Dette vet erfarne nettdebattanter. Man har også lært nettikettens gylne regel som man bør overhode om man allikevel vil nærme seg et tabutema. Regelen gjelder ellers også, men er ekstra viktig om man vil dra i land en debatt om noe som er et ømtålig tema:

«Is it true,
is it necessary,
is it kind?»

Gaarder brøt punkt en og tre her. Det han skrev var ikke sant, og det var ikke snilt. Det var ikke sant fordi i formen og overdrivelsen i «den pofetisk-litterære-genren» er slapp med fakta og nyanser ble borte i overdrivelsene. Var det snilt? Nei, overhode ikke, det var skrevet som et utbrudd. Man kan påberope seg at det var snilt ment, men snilt skrevet var det ikke. Det var opplagt provoserende og støtende for mange, og en god debattant vet at det skjer når man bruker en slik form. Mange har sagt at de som ble provosert bør lese det han skrev på nytt. Det er ikke slik på nettet. Man leser, skumleser kanskje bare, blir opprørt og svarer med samme mynt. Så har man det gående.

Dette er det første man lærer som nettdebattant, og noe god nettikette forsøker å lære oss å forholde oss til.

Google groups sier de det slik:

Please remember that people all over the world are reading your words. Don’t attack people if you can’t persuade them with your presentation of the facts. If you’re upset at something or someone, wait until you’ve had a chance to calm down and think about it. Try not to say anything to others you would not say to them in person in a room full of people.

Without the voice inflections and body language of personal communications, it’s easy for a remark meant to be funny to be misinterpreted.

hw.no sier de det med Kardemommeloven:

Vær snill og grei

Dette høres ut som Kardemommeloven, men det er faktisk ikke et dårlig tips. Følg retningslinjene, og du kommer langt. Brukerne på forumet er ofte mer velvillige og skriver lengre og mer utfyllende svar, dersom du alltid holder en høflig tone.

På nett forstår man raskt hvorfor smilene kom. Det er fordi det er vanskelig å kommunisere. Det man tenker når man skriver et innlegg er sjelden det folk oppfatter når de leser det. Det må man ta høyde for. Derfor er det bedre å være overtydelig og ikke bruke litterære virkemidler man ikke behersker til fulle. Slik Gaarder gjorde.

Når det gjelder det andre punktet: Var det nødvendig å gjøre det slik? Det kan hende. Vox Populi og Gry Solbraa sier kloke ting om det. Jeg er tilbøyelig til å være enig, i alle fall i at det var en helt grei ting å gjøre. Men hadde Gaarder vært en erfaren nettdebattant hadde ikke reaksjonene kommet overraskende på ham, han ville vært klar for dem. Han ville også ha valgt den stilen han gjorde for bevisst å provosere frem en diskusjon, han ville ha lagt opp til den og fulgt den opp på en skikkelig måte. I nettdebattantenes univers så fremstår han som et septemberbarn. Der har de fleste av oss vært, måtte Gaarder også ta skrittet videre og komme seg raskt på nett igjen.

Innlegg jeg har hatt sansen for som svar på Gaarders kronikk:


Det er typisk norsk å leke Gud

Å blande politikk og religion
Humanisme og dom

6 Responses to “Gaarder som nettdebattant og en del om nettikette”

  1. Sexy Sadie Says:

    Det er vel heller det at Gaarder brukte den form han kjenner til på nett, nemlig aviskronikkskriving. Det går ikke, det er ikke en form som er brukelig på nettet.

    Det var feilen hans.

  2. Einar Says:

    Bjørn Gabrielsen hadde også en utmerket kommentar i Dagens Næringsliv den 8. august (artikkelen ligger selvfølgelig ikke gratis ute på nettet; DN er svært gniene sånn), hvor han raljerer over uttrykket «anerkjennelse» ved å oppgi at han ikke lenger anerkjenner Jostein Gaarders forfatterskap: «For forblir ikke Gaarder forfatter uavhengig av Gabrielsens anerkjennelse?»

    Og om Israel:

    «Det som er et problem for meg, er at det bare er ett land som noengang omtales i norsk offentlighet som kasserbart. Gaarder sier at ‘det er grenser for vår tålmodighet’ med dette landet, men jeg er litt forbauset over å bli inkludert i dette. Det var ikke min tålmodighet som førte til at landet ble opprettet, og ikke min tålmodighet som har ført til at landet har overlevd. […] Sant å si er jeg ikke så sikker på om det er Gaarders fortjeneste heller. Skal et spesielt land være avhengig av Gaarders nåde?»

  3. Avil Says:

    TIl Einar om «Israels kasserbarhet»:
    Dette traff meg i magen. For vi har vel aldri noensinne snakket seriøst om å kassere USA? Eller Kina? Eller Sri Lanka? Uansett hva de gjør mot seg selv og andre, vil vi ikke begynne å snakke om at alle de som bor der bare bør flytte eller finne på noe annet å gjøre enn å være amerikanere eller kinesere, fordi vår tålmodighet er brukt opp.

  4. beatesvei Says:

    Einar, takk for avskrift.

    Jeg reagerte også veldig på det der. I det hele tatt, jeg reagerte på det meste av argumentasjonen og språkbruken. Gaarder sa jo i oppfølgingen sin: «Genren ble krevende,» Jeg tror han mener at genren ble for krevende for oss som lesere, men inntrykket mitt er vel heller at det ble for krevende for ham som forfatter?

    http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1419237.ece

    Både som debattinnlegg, og som forsøk på å være «profetisk». I en av linkene jeg la med til slutt sier teolog Grung noe om dette, bla at profeter aldri irettesetter andre folk, de irettesetter sitt eget. Det tror jeg er vert å få med seg.

    Avil og Sexy, takk for at dere la igjen en kommentarer.


  5. […] I forbindelse med en annen post skrev jeg om “den gylne nettregelen” jeg lærte meg når jeg entret nettlivet. Den er kort fortalt slik: Når du havner i en opphetet debatt på nett, eller forsøker å ta opp et betent tema, så spør deg først om følgende: […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: