Homofile, adopsjon og fordommer

september 2, 2006

Jeg har skumlest debatten som har gått på homofili og adopsjon de siste ukene. Selv har jeg ikke involvert meg før de aller siste dagene. Tidligere involverte jeg meg sterkt i spørsmålet om stebarnsadopsjon – så fikk vi dette, noe jeg er veldig, veldig gla for. Jeg har enda ikke sett tall på hvor mange som har benyttet seg av denne muligheten. Jeg vet at man opplevde å bli trenert det første året man hadde anledning til dette, men jeg har ikke sett noe om hvordan det har utviklet seg videre.

Men det som slår meg som litt skeivt i bloggedebatten er at man kan få inntrykk av at det er «kristne mot ikke-kristne», og at de argumentene som finnes mot å åpne for homofil adopsjon henger sammen med et syn på homofili som synd i en religiøs kontekst, og at fordommer mot homofili er den eneste grunnen til å ikke åpne for adopsjon for homofile. Dette er selvfølgelig ikke riktig. Som noen har påpekt, det er mange kristne som er for homofil adopsjon. Og like fullt, de etatene som jobber mot barna i adopsjonssaker, og som er opptatt av barnas rettigheter, de er ikke ubetinget for homofil adopsjon. Snarere tvert imot. Om man ikke også ser dette, blir det en usaklig debatt hvor man ender med å gå seg vill i sine egne skylapper og fordommer mot hvem som mener hva og hvorfor.

Når barneombudet, folk som jobber med fosterbarn og de involverte i adopsjonsjonen uttaler seg, så er det grunn til å lytte til det som blir sagt. Man kan være enig eller uenig, men å kalle det de sier som tull, da har man meldt seg ut av dialogen. De er opptatt av blant annet:

– Det er ingen mulighet for å adoptere utenlandske barn til Norge i dag, fordi det er landet barna kommer fra som bestemmer hvem som skal få adoptere, og ingen land tillater adopsjon til homofile per i dag.
– Adopterte er i en mer utsatt stilling, og har oftere problemer enn ikke-adopterte, og derfor er det viktig at forholdene de blir adoptert inn i er så uproblematiske som overhode mulig. Fordi man vet så lite om adopsjon inn i homofile parforhold, så vil man avvente til man vet mer. Det har man også tid til, siden problemstillingen ikke er aktuell per i dag.
– Både de som jobber med fosterbarn, adoptivbarn og de landene man adopterer barn fra er svært opptatt av å ha både mannlige og kvinnelige kjønnsroller i familien. Dette er også grunnen til at det er så vanskelig for enslige å få adoptert.
– Barn er ikke en rettighet, noe man kan kreve. Adoptivfamilien er der for barnets skyld, og ikke barnet for familien. At man skal ha like rettigheter for heterofile og homofile er derfor ingen argument for homofil adopsjon.
– Vi er ikke i en situasjon der barn står i kø for å bli adoptert. Tvert imot så er det en kø av folk som vil adoptere. Det er derfor ikke et argument at «det er bedre for barn å bo hos et homofilt par enn å bo alene på gaten».

Når det kommer til de religiøse grunnene for å si at homofile ikke skal adoptere er det selvfølgelig mange som mener homofilt samliv i seg selv ikke er bra, og at barn derfor ikke bør bli adoptert til slike familier. Dette blir for meg en litt annen diskusjon (om homofilt samliv er galt eller ei), som jeg helst vil skille fra denne.

Men den andre hovedgrunnen til at noen kristne mener at homofile ikke skal kunne adoptere er av et annet slag, og det kan være verdt å se nærmere på. Victoria spurte for en stund siden hvorfor mange kristne sier nei til kvinnelige prester og jeg måtte bare melde pass, jeg forsto ikke helt tenkningen bak. (Om man ikke bare gir det enkle svaret i form av noen bibelvers fra Paulus.) Siden har jeg forsøkt å lese litt mer, og tror jeg skjønner i alle fall noe som kan gi mening. Det tar rett og slett utgangspunktet i det samme som barnevernet og de som jobber med fosterforeldre gjør: Barn (og voksne) trenger to forskjellige kjønnsroller å forholde seg til, og mannen og kvinnen representerer forskjellige deler av det guddommelige, og har forskjellige roller å fylle.

For meg er dette en fremmed tanke, og jeg klarer ikke helt å forholde meg til dette. Men å kalle det en spesifikk kristen tanke, og derfor ta avstand fra den tror jeg blir feil. Man skal ikke titte så veldig mye rundt i folks bokhyller før man finner noen eksemplarer av «Menn er fra Mars, kvinner fra Venus». Og har man barn, så blir man kjapt klar over at om man selv forsøker å oppdra ungene sine noenlunde likt så jobber man imot klesforetninger, leketøysforetninger og venner, besteforeldre, onkler og tanter. At noe er vesensforskjellig mellom jenter og gutter ser ut til å være noe de fleste tar for gitt, eller handler ut fra at er gitt.

Da er det ikke for meg snakk om fordommer og intoleranse å si at man tror det er forskjell på mann og kvinne, og at idealet er at barn kan forholde seg til både det en mann og en kvinne som sine omsorgspersoner. Det er det samme som blir sagt fra andre, bare uten den religiøse referanserammen.

Hva jeg selv mener? Jeg tror at idealer er en ting vi bør ha, og som vi bør strekke oss imot. Men rammene rundt adopsjonsprosesser er så strenge at disse i seg selv sørger for at en familie er så skikket som overhode mulig til å ta til seg et barn. Derfor er jeg helt klar for at også homofile familier skal kunne adoptere. Men jeg tror vi har tid til å gjøre det i et langsomt tempo, før det finnes barn å adoptere for homofile, så bør vi benytte tiden til å få den forskningen på plass som barneombudet etterlyser

Hva med idealet om å ha en mannlige og kvinnelige rollemodeller? Ingen adoptivfamilie er perfekt. Folk skilles selv med adoptivbarn. Man kan ha en familie der den ene forelderen er mer eller mindre fraværende. For at homofile skal kunne adoptere vil det være samme strenge regler som for enslige, at det skal være et miljø rundt med begge kjønn. Ja, man kan som religiøs si at dette strir imot min religiøse tro. Og det er helt greit for meg, men jeg er ikke med på å la denne typen religiøse retningslinjer styre andre enn de som selv velger å ta hensyn til det. Når vi har religiøse ideal, så er de først og fremst til eget personlig bruk, ikke til diktere hvordan andre skal leve.

Andre innlegg og kommentarer om samme temaet:

Homofilt ekteskap og adopsjon fra et konservativt synspunkt

Victoria sitt innlegg er meget bra. Og Martin sutrer som vanlig.

Hvorfor homofile ikke bør få adoptere barn, bloggstafett 2006

Barneombudet på jordet

10 Responses to “Homofile, adopsjon og fordommer”

  1. Martin Says:

    Hei Beate. Jeg vil komplimentere deg for å se saken ifra flere sider enn det f.eks Victoria har gjort. Jeg liker ikke at hun prøver å forenkle sine motstandere slik hun tydelig gjorde i sitt siste innlegg, der hun faktisk skulle komme med argumenter som talte imot kjønnsnøytraliseringen av ekteskapet. Det er viktig at man diskuterer sak, og ikke går til personangrep eller overdriver sterkt noe motparten har sagt.Det fører ikke til en konstruktiv debatt.

    Ellers må jeg si at det er to debatter her som har blitt blandet, men det har aldri vært min intensjon å blande dem. Victoria og Frode derimot har blandet dem godt. De består altså da av:

    – om homofili er synd eller ikke
    – om et enkjønnet par burde ha retten til å inngå ekteskap og adoptere barn.

    Den ene debatten er religiøs, den andre er politisk. Det er viktig at vi skiller disse. Jeg er helt enig med deg i at det er ikke en kamp mellom ikke-kristne og kristne, så enkelt burde det ikke fremstilles. Frode er jo kristen, men han er svært liberal. På samme måte er det nok mange som har lite til overs for kristendommen (og religion generelt) men som er imot at ekteskapet skal bli kjønnsnøytralt og at homofile skal få adoptere.

  2. beatesvei Says:

    Hei Martin.

    Du trekker frem et tredje tema, som jeg ikke er inne på – om man skal gå over fra partnerskap til ekteskap for homofile, dette er noe annet igjen enn om homofile skal kunne adoptere eller ei, selv om det henger sammen for mange.

    Når det gjelder innlegget til Victoria så fikk hun en fri oppgave, å si at hun løste den «galt» fordi hun valgte satire og ikke en annen genre opplever jeg som et usaklig angrep på Victoria. Og trist men sant, jeg har vært på møter som har minnet mye om det hun skrev. Det er faktisk også en del av bildet, enten vi liker det eller ei.

    Om den ene eller den andre debatten er politisk eller religiøs – jeg tror det meste her i livet er begge deler. Og det er heller ikke så lett å finne ut av hva som ligger bak den holdningen vi har. For mange handler ikke adopsjon av barn om politikk, men om religion. For mange andre igjen handler det rett og slett om at de ikke liker at det finnes homofile, og at det for dem er ekkelt, skremmende, fremmed eller bare noe de ikke «liker» uten at det verken er noe politisk eller religiøst som ligger bak, selv om man kan bruke politiske eller religiøse argumenter fordi det høres bedre ut. (Personlig synes jeg at en slik holdning er vanskeligere å forholde seg til, eller å få gjort noe med enn en religiøs overbevisning om at homofili er synd. Men det er en annen diskusjon.)

  3. Martin Says:

    Som du sier: det kommer an på hvordan man ser det. Noen mener at de to tingene burde være adskilte debatter. Kanskje de gjør det. Isåfall er det jo snakk om 3 debatter.Som du ser på ekteskap-siden min så har jeg tatt opp kjønnsnøytrale ekteskap i første innlegget. Neste kommer til å handle om homofil adopsjon.

    Jeg skrev da vel ikke at Victoria løste oppgaven galt? Jeg skrev at jeg hadde lite sans for den og jeg forklarte hvorfor.For meg personlig blir det galt, når man bruker en anledning til å utfordre seg selv og sine standpunkt, ved å faktisk ironisere og rakke ned på sine motstandere slik hun gjorde.Vi må skille mellom å nekte folk å skrive det de vil, og å si at vi tar avstand ifra hva de mener eller hvordan de presenterer hva de mener.Da hjelper det lite at Victoria kaller meg en sutrete unge tilbake. Men jeg må innrømme at jeg fikk meg en god latter der ;P
    Ellers må det jo legges til at det alltid er noen kristne som ikke har fått med seg hele perspektivet ang. synd; nemlig at alle er syndere og det er farlig og villedende å kalle en bestemt «gruppe» mennesker for større syndere enn andre.Spesielt mennesker som gjerne ikke er klar over det selv, og som har gode intensjoner og motiver.Da virker det hele svært fjernt for meg..Jeg har aldri sagt at spørsmålet om «homofili er synd» og alt det medfølger, er et enkelt emne. Derfor har jeg rikelig forståelse for de som mener at den tankegangen er kynisk. Men syndefallet i seg selv er svært kynisk, og tar ikke hensyn til mennesket. Vi tok tross alt ikke hensyn til Gud, den dagen vi bestemte oss for å spise av et visst eple..derfor så mange problemer vi ser idag. Homofili er bare et fragment av helheten, slik jeg ser det.

    Du har selvsagt rett i at det finnes svært mange grunner- både politiske, religiøse, og bare personlige- for at mennesker er imot f.eks kjønnsnøytralt ekteskap. Disse faktorene vil selvsagt også påvirke hverandre til en viss grad i mange tilfeller. Mennesker har jo ikke evnen til å skille tanker og følelser. De integreres inn i hverandre, og selv om dette er frustrerende å tenke på, er det også flott. For det er jo det som gjør oss til mennesker. Tanker skaper følelser, og følelser skaper tanker. Holdninger i sin bredeste forstand vil selvsagt påvirkes av begge deler.

  4. beatesvei Says:

    Martin du skrev:

    «…der hun faktisk skulle komme med argumenter som talte imot kjønnsnøytraliseringen av ekteskapet» – hun løste det ikke slik du foretrakk, og derfor skrev jeg «galt» i gåseøyne. Men la oss ikke diskutere Victorias innlegg i mitt kommentatorfelt.

    Ellers er det vel ingen, verken kristne eller ikke kristen som har fått med seg hele perspektivet på synd, eller på syndefallet 😉 Men at det er kynisk, det er jeg ikke enig i. Men det får være tema for et annet innlegg.

  5. Martin Says:

    Den er grei😉

  6. Tiqui Says:

    Prøvde å sende et trackback hit, ettersom jeg ble inspirert til å skrive det siste innlegget i bloggen min om barnets rettigheter i forbindelse med debatten om homofil adopsjon.

    Bra innlegg som nyanserer og som jeg prøver å utfylle med det jeg mener man bør fokusere på: nemlig barnets beste og barnets rettigheter.

  7. Victoria Says:

    Men, jeg skjønner ikke hvordan de skal kunne kreve mer forskning, når kunnskapsbasert forskning ikke er mulig. Det vil det jo heller ikke være, før lovene endres. Det går jo ikke an å forske skikkelig på hvordan barna har det hos homofile foreldre, før de faktisk får lov til å være der?? Og da snakker jeg ikke om stebarnsadopsjon.

    Jeg beklager å måtte si det, for jeg liker alltid å lese innleggene dine, Beate (du er rågod!), men jeg er REDD for denne ekskluderingen av enkeltgrupper, jeg er redd når folk forsvarer det.

    Kanskje er det lettere for meg å godta politiske synspunkter som går på tvers av mine egne, enn de som baseres på religion. Jeg vet ikke helt, men religion virker å være en mer konstant greie, mens politikken jo endres over tid i et samfunn.. Æsj, jeg blir helt tom av dette.

    Men, jeg håper på lovendringer. Jeg gjør virkelig det.

  8. beatesvei Says:

    Tiqui, takk for kommentar. Jeg er ikke sikker på hvordan man sender trackbacks, fra wordpress skjer det automatisk når man linker til ett innlegg. Veldig kjekt. (Hvorfor bruker ikke bare alle WP, da kunne jeg funnet igjen steder jeg har lagt igjen kommentarer og!)

    Victoria, du har et godt poeng der, hvordan forske på noe man ikke har. Det har jeg ikke sett barneombudet si noe om. Når det kommer til ekskludering av enkeltgrupper – det er jo ikke det som er temaet her. Temaet er barna, ikke de voksne når det kommer til adopsjon. Som Dagbladet skrev på lederplass (link fra liberaleren), adopsjon er ingen rett. Og er man usikker på om det er bra for utenlandsadopterte å bli en del av en familie med to kvinner eller to menn, så ser jeg ikke på dette som ekskludering. Det er flere grupper som ikke får adoptere i Norge, ikke bare homofile par.

    Vi er så heldige å ha partnerskap i Norge. Vi var så heldige å være av de første (det første landet?) som gjorde det mulig å inngå partnerskap. Vi må jobbe for full likestilling, anerkjennelse, aksept. Og som jeg skriver, selv ønsker jeg også muligheten for utenlandsadopsjon. Men jeg personlig, i likhet med bla. LLH i Møre og Romsdal, har ingen problemer med at dette ikke skjer nå, i denne uka, fordi det allikevel ikke er en aktuell problemstilling i dag.

    Når det kommer til religion vs. politikk, så er det en feiloppfattning at religiøse standpunkt er konstante. På et individuelt plan så er det vanlig å skifte oppfattning ettersom årene går. Også hos folk med tilknytning til en religion. Av og til lurer jeg på om folk som er oppriktig religiøse gjør det oftere i snitt enn andre – fordi man ofte er opptatt av slike spørsmål, og derfor bruker tid på å tenke, gruble og lete seg frem i det etiske og verdimessige landskapet vi vandrer i alle mann. På et gruppenivå skjer det stadige forandringer, også i religiøse miljøer, formelle som uformelle. Og igjen, dette er temaer man er opptatt av og bruker tid på, derfor vil meninger og holdninger forandre seg.

    Du skriver: «Kanskje er det lettere for meg å godta politiske synspunkter som går på tvers av mine egne, enn de som baseres på religion.» Nå forstår jeg ikke helt, mitt innlegg handlet jo like mye om hva folk som ikke er religiøse har av grunner for ikke å åpne opp for homofil adopsjon enda, er disse mer spiselige enn når folk med en religiøs bakgrunn sier det samme?

    Men om du blir helt tom, så bør vi kanskje slutte her? Alt godt til deg på en søndagskveld, verden trenger folk som deg, som ikke vil la noen ekskluderes🙂

  9. Conad Says:

    For det første vil jeg si at dette var ett godt innlegg, jeg liker nyanserte tilnærminger til spørsmål (selvom det iblandt betyr at man sitter igjen og lurer på hva denne personen egentlig mente).

    Jeg er veldig enig i barneombudets begrunnlese til at de gikk mot å endre lovverket («barn ikke skal brukes som instrument for å nå et mål i en frigjøringskamp for voksne»). Imidlertid vil barnas beste være fokuset både før og etter en slik endring (hetrofile par har ingen rett til å få adoptere). Dermed faller argumentet til barneombudet bort, fordi ingen homofile skal få adoptere fordi de er homofile – men da fordi det er til det aktuelle barnets beste.

    Jeg ønsker meg også mer og bedre forskning på området, men det er ett innlysende poeng Victoria har (om at forskning er umulig inntil man har noe å forske på).

    Men, mitt siktemål er ett samfunn uten fordommer mot homofile (og andre grupper som sliter i dagens samfunn). Da blir lovparagrafer som diskriminere homofile feil. Jeg ønsker meg ikke en en massiv adopsjonsstrøm til homofile par på begrunnelsen av at de ikke skal diskrimineres – men jeg ønsker meg ett system der barnas beste er det eneste fokuset i en adopsjonssak.

    Og, Victoria, «religion virker å være en mer konstant greie». Kristendommen i middelalderen var noe helt annet enn hva vi har idag – etter at den har fått brynet seg på hunmanistisk tankegang i noen århundrer. Religion er heller ingen statisk sannhet.

  10. Trond Says:

    Vel hvis jeg kan få reklamere litt så har jeg samlet mine innlegg om temaet i mitt siste innlegg i min blogg.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: