Dagnes Hodja: Det hellige skrinet

september 5, 2006

Hodja vokse opp i Akshahir med foreldrene sine. Aksahir var et sted pilgrimer dro til, for det var et hellig skrin der, og faren til Hodja var selve vokteren av dette skrinet. Som barn satt Hodja satt der og så på de som kom. Folk med ukjente språk og drakter. Han hørte historiene de fortalte og fikk smake på maten de spiste. Når de dro igjen drømte han om å få følge med dem på reisen hjem.

Tiden gikk og en dag merket Hodja at de første dunene kom fram på overleppa, og han forsto at nå var tiden kommet. Av faren sin fikk han et sta esel, han satte seg på det, og dro mot øst. Han red i dager. Han red i uker. Han red i måneder og han red i år. Først red han langs havet. Så langs elvene oppover til åsene. Så over åsene til de høye fjellene.

En dag kom han til verdens høyeste fjell. Lufta var tynn og eselet var gammelt, nå slet det med å få puste. Det tok ett skritt, og ett skritt til, men så var det slutt, det la seg ned og døde på stedet. Hodja gråt. Han fant steiner og dekket vennen sin. Siden ble han stående og tenke på alt de hadde opplevd sammen, helt fra den dagen de red ut fra Akshahir.

Folk som var på reise gjennom dalen under kunne se ham der han sto. Det de så var en ung mann, tynn og støvete fra en lang reise. De kunne se at noen var begravet der han sto, og de tenkte at dette måtte være graven til en svært spesiell person, kanskje en hellig mann. Den unge mannen, (vår venn Hodja), måtte være disippelen hans tenkte de. En ung disippel som ved sin mesters død ikke ville skilles fra ham.

En rik man hørte om denne hellige mannens grav og om disippelen hans som sto der og sørget over ham. Da denne mannen eide området der graven var ga han ordre om at det skulle bygges et hellig skrin over graven, og at området rundt skulle gis til driften av det hellige stedet og til lønn av disippelen som nå skulle bli selve vokteren av skrinet.

Skrinet ble bygd og Hodja ble boende, som skrinets vokter. Pilegrimer kom fra fjern og nær, og historien om den hellige mannen og hans disippel reiste enda lenger. Til slutt kom historien til Akshahir, og til Hodjas far. Også han ville ta dette nye skrinet i øyesyn, og la ut på den lange reisen mot øst.

Flere år brukte han, men en dag sto han der ved skrinet i fjellet. Da han fikk se vokteren av fjellet ble han stående å stirre, for det var hans sønn. Da de to senere satte seg ned samme fortalte Hodja ham historien om skrinet, og historien om det gamle eselet.

– Hodja, sa faren hans, jeg hadde og et esel. Jeg red på det, langt og lenger en langt. En dag døde det. Det var nøyaktig på det stedet i Akshahir hvor det hellige skrinet står. Det er hans ben som ligger begravet der. Og det eselet, det var faren til ditt esel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: