Eventyr om tidsklemma

oktober 31, 2006

Jeg fant igjen en bunke med småfortellinger jeg har jobbet med tidligere. Noen hadde jeg helt glemt, andre husket jeg, men ikke godt nok til å fortelle. Jeg har sittet og kost meg, mest av alt med små skapelsesmyter og det man på engelsk og fransk kaller porqua historier. (Staves det slik?) Jeg har ikke noe godt ord for dem på norsk.

Det er noen temaer som går igjen – Hvordan lyset kom til jorden. Hvordan de første historiene kom til menneskene. Hvordan det ble mennesker på jorden. Hvordan ondskapen kom til jorden. Hva som ville skjedd om ingen døde. I disse «tidsklemmetider» kan man få seg til å tro at dette er et nytt problem. Men så dukker denne gamle historien opp, som viser at det var visst slikt før og. Faktisk enda verre. Og at vi er heldige som hadde Maui, for ellers hadde vi neppe hatt tid til å kaste inn et par blogginnlegg i ny og ne.

Maui muri fanger solen(fra Knots/Polysnesia)

Maui muri satt og så på folket sitt. Uansett hvor hardt de jobbet så fikk de ikke utført alt de skulle – det var rett og slett ikke lyst lenge nok. Maui mori sa, «Det er ikke nok tid. Mennene rekker ikke å fange fisk, og kvinne rekker ikke å lage mat. Solguden Ra reiser for raskt over himmelen. Jeg må få Ra til å bevege seg saktere.»

Han fant frem kokosnøtt fibere, og sammen med brødrene sine laget han et langt rep. Så la han seg ned og ventet på Ra. I det Ra kom frem forsøkte han å kaste repet rundt ham, men repet det røk og Ra kom seg unna. Han fløy videre over himmelen like raskt som før.

Da laget Maui muri en nytt rep. Det var av sterkere kokosnøtt strenger. Disse tok han og lagde en enda sterkere rep, men også denne gangen kom Ra seg løs.

Da satte Maui muri seg til å tenke. Etter en lang stund spurte han søsteren sin Hina om hun kunne gi ham litt av håret sitt. Han kuttet av lange hårstrå, og knyttet dem til et veldig, veldig sterkt rep. Så reiste han østover, for å få øye på Ra i det samme han kom frem. Når solguden kom kastet Maui muri en løkke rundt Ra sin hals og holdt ham fast. Ra ropte og han sparket, men samme hvor mye han forsøkte kom han ikke løs. Da han forsto at han var fanget spurte han Maui muri hva han ønsket.

«Du må bevege deg saktere over himmelen slik at vi får mer tid til å gjøre det arbeidet vi trenger å få gjort. Lov meg det, så skal du slippe fri.» Ra lovet det. Fra den dagen har menneskene hatt mer dagslys slik at de får gjort arbeidet sitt.

For å være sikker på at han holdt ord så lot Muri noe av Hinas hår bli hengende på sola. Du kan fremdeles se dem. Det er når sola går ned, og de siste strålene er igjen på himmelen.

 

 Takk til MOMO for lån av bildet.
Det er et maleri.

Reklamer

De fines forskjellige typer gåter. De gåtene som brukes mest, «vitsegåter» og tullegåter er ikke det man kan kalle «ekte gåter». Men det gjør jo ingenting. Jeg husker godt de tre første gåtene jeg lærte. Det var mamma som lærte meg dem, og det var at typen tullegåter. De var som følger:

Hva ligger 20 meter under jorda og spiser stein?

Hva hopper fra tre til tre og er rødt?

Hva hopper fra tre til tre og er blått?

Søkeord å filosofere over

oktober 30, 2006

En god kilde til underholdning er det å kikke på hvilke søk som har blitt gjort for å komme til bloggen, ikke sant? Selv ble jeg litt stolt da noen sa de hadde søkt på «Beates» og kommet rett hit. Andre søkestrenger er rene 6-ordsromaner.

 Spesielt heldig har jeg vært med de såkalte eksistensielle spørsmålene folk stiller på google, det hadde jo vært fint om bloggen min kunne gitt svar på noe av dette, men jeg tror jeg bare må undre meg med.

hvordan leve lykkelig?
hvordan lage barn
hvor kom den første hamsteren fra?
Har homofile det bra nå?
«Hva er skjebne»
hvordan leve
«hva er dette»
hvorfor kan ikke jeg

 

Ja, si det?

 

The photo is taken by yoshiko314.

Temaet er tvangsekteskap, og Inanna har vært på høring spørrerunde. Det er anbefalt lesning.

Er vi i ferd med å la noen vedta denne loven helt uten protester? Jeg har så vidt vært inne på tvangsekteskap i en bisetning her. Liberalisten har skrevet et godt innlegg for en tid til bake. Om man skal ha nye lover om visum og opphold, så mener jeg fremdeles veien å gå er å gjøre det lettere å få visum til landet, ikke vanskeligere. Jeg har baren som skal finne seg partnere om noen år, jeg krever at de skal kunne velge fritt, også utenfor Norges grenser.

Flere om tvangsekteskap:
Noreg seier nei til russisk kjæraste
Kjærestevisum behandles 04.desember

A man is playing golf in Ireland. «Whack», the ball slices off the green, and into the bushes. He goes looking into the bushes, and finds a little feller all dressed in green, big buckle shoes, lying unconscious with a big knot on his forehead.

 

«Sweet Jesus, I’ve hit a leprechaun!» says the man. He gets a cold rag, props the little fella up. The leprechauns comes out of it, sees he’s being held by a mortal. «Ach, I’m all right, I’m foin, Right as rain, thank ye, I’ll be going now». The golfer says «Terribly sorry. Are you all right, do you need a doctor now, is there anything I can do?» «No don’t worry yourself, I’m foin, have a nice day.»

 

Quick as a flash, the leprechaun scoots into the hedges, and is gone. The golfer, feeling bad for the fellow, waits a bit, and then continues with his game.

 

As he’s leaving the Leprechaun thinks to himself-

«Now that was a daecent sort of fella, none of your «show-me-your-pot-o-gold, give-me-three-wishes» stuff here, just honestly consarned. Now, he deserves 3 wishes!» The leprechaun points at the Golfer- «May ye never need for Money, May ye have a great golf game, and may ye have a fantastic sex life!»

 

A year and a day goes by, and the golfer is back out on the field, knocking the hell out of the ball. The Leprechaun shows up, the Golfer says «ach, I’m so sorry about the whack on the noggin, are ye all right?» «I’m grand, don’t worry….how about yourself, are you doing all right?» The golfer smiles «aye, it’s the most amazing thing, since last year I’m golfing like a pro, 9 under par!» «And how are you for money, smiled the Leprechaun?» «Terrific, every time I put my hand into my pants, I find the money for anything I need!». The leprechaun winked, «And speaking of pant’s, how’s your sex life?» The golfer blushes, looks around to see if anyone’s listening, «Not bad, 2 or 3 times a week!» The Leprechaun sputters- «Only two or 3 times a week?» The golfer looks down wryly- «well, that’s not bad for a Catholic priest from a small parish!»

 

 

 

Hvor ble idealismen av?

oktober 27, 2006

Det er en del blogginnlegg rundt omkring som handler om idealismen som sluknet. Eller om resignasjonen som har satt inn, etter ungdomsår hvor man trodde verden ville bli et bedre sted, om man bare jobbet for det. Og så jobbet man. Men hva nå? Når man ser at det ikke nytter? Marion har et slikt godt innlegg i forbindelse med FN-dagen.

Benedicte Hambro heter en forsk forteller, forfatter og folkehøyskolelærer. Hun har en historie (opprinnelig fra Grundtvig?) som jeg aldri klarer å huske i detalj. (Jeg går i surr i akkurat hva gavene er.) Men den er omtrent slik:

I et av hulrommene under Yggdrasil bor det tre kvinner. Urd, Skuld og Værande, de tre nornene som følger menneskene gjennom livet, fra fødsel til død. Når et barn blir født, så tennes det et lys, lyset blir gitt til foreldrene og de må passe på det til barnet er i stand til å gjøre det selv. Barnet vokser opp, blir ungdom, og en dag er det klar for å ta vare på lyset sitt. Den dagen får det unge mennesket tre gaver av nornene:

Idealisme, pågangsmot, livslyst.

Så går tiden og det unge mennesket er ikke lenger så ungt. Da kommer det en tid hvor nornene gir sin andre gave:

Skeptisisme, rasjonalitet, pessimisme.

Årene blir mange og mennesket blir gammelt. Da er det tid for den siste gaven:

Klokskap, visdom, fortellerevne.

Og disse gavene varer, helt til den dagen lyset slukner.

****************

Man kan bli ganske oppgitt over seg selv når en ser en del av kraften i sin egen idealisme forsvinne. Men jeg tror man må forsone seg med at det er en naturlig utvikling, som de aller, aller fleste av oss går igjennom. Om man liker det eller ikke, så er det en del av det å bli voksen. Om man går rundt og bekymrer seg for det, eller også anklager seg selv for det så tror jeg man gjør seg selv en bjørnetjeneste. Jeg tror man må forsone seg med det, først da er man i stand til å få øye på den igjen, for jeg tror ikke den er borte. Jeg tror den bare tar en annen form, og at man kan se på den med eller gjennom den voksnes gaver. (Ja, for det er gaver!)

Også kan man trøste seg med dette diktet:

Til en mann som ingenting kan:
Fjell er fjell
vann er vann og
trær er trær.

Når han har studert og kan lite grann;
Fjell er ikke lenger fjell
vann er ikke lenger vann og
trær er ikke lenger trær.

Til en mann som omsider har forstått;
Fjell er iglen fjell
vann er vann og
trær er trær.

-Anonym

Det er etter hvert flere som blogger om ME. Into Orbit har en nyhet fra Dagsavisen jeg ikke har fått med meg andre steder på nett: Brustad har bedt om at har bedt om en faglig anbefaling fra Sosial- og Helsedirektoratet basert på rapporten Nasjonalt kunnskapssenter la fram i juni.

Lothiane har skrevet ned en dag slik den ofte er. Jeg kjenner meg godt igjen i den, i hvor mye ting koster som for andre er små selvfølgeligheter, som å ta en tur på butikken, og lage middag. Det siste året mitt derimot, har jeg hatt det man kaller alvorlig ME, og livet er ganske forandret. I forbindelse med at jeg tok kontakt med kommunen for å høre om det var noen hjelp å få skulle jeg skrive ned hva jeg ikke var i stand til å gjøre i løpet av en dag. Det viste seg at det var lettere å skrive ned hva jeg kunne gjøre. Slik ble det seende ut:

I dag er jeg i stand til å gjøre følgende:
– gå til og fra toalettet selv og pusse tennene selv. (På dårlige dager er dette problematisk.)
– dusje og vaske håret, ca en gang hver 14. dag. En lett vask noe oftere.
– tannlege/lege når dette er helt nødvendig, men dette tar på og gjør meg dårligere, må ikke skje oftere enn en gang i måneden, helst sjeldnere.
– reise lengre med bil når det er mulig med absolutte hviledager etterpå – jeg har vært borte hva hjemmet to ganger siden jul på denne måten, og det ser ut til å ha gått bra.
– kortere eller lengre perioder ved pc til uforpliktende surfing og skriving, se film (uten lyd) og lignende. Dette gjør jeg daglig mua av de dårligste periodene.
– snakke litt i telefonen, ca en gang hver 14. dag.
– snakke i 5-20 minutter med en venn som er innom på gode dager.
– i perioder med mange gode dager, sitte sammen med ungene og spise et måltid mat av og til.

Jeg er ikke i stand til å:
– å gjøre innkjøp
– rydde opp etter meg om ting faller på gulvet, rundt senga, brukte klær, på badet osv.
– vaske mine egne klær.
– skaffe meg mat. (På gode dager kan jeg smøre brødmat selv, når det er ferdig oppskjært og satt frem.)
– skifte sengetøy.
– forholde meg til leger, trygdekontor ol.
– betale regninger, ordne papirer, ligning og lignende.
– reise til lege, tannlege og lignende på egenhånd.
– holde kontakt med venner og familie, kjøpe gaver og lignende.
– vær sammen med mine egne barn over lengre tid, skaffe dem mat, legge dem, skifte plaster, følge opp skole og lignende. På dårlige dager ser jeg ungene lite, da tåler jeg bare en 5-10 minutter før kvalmen og smertene kommer. På gode dager går de ut og inn av rommet, og kan sitte i senga mi og lese, gjøre lekser mm.
– være i rom der mer enn en person snakker av gangen.
-være i rom med mange lyder.
-være i nærheten av «sterke» lukter. (Sterk lukt er alt fra parfyme til glanset papir, trykksverte, lukten av sminke og det meste annet som man overhode er i stand til å kjenne.)
– forholde meg til mange mennesker.
– snakke i lengre perioder.
-reise meg og stå opp fra senga oftere enn 2-6 ganger om dagen.

Det store problemet når man har ME/CFS er at man blir dårligere av aktivitet og sansestimuli. Med dårligere menes økt kvalme, influensafølelse, smerter, dårligere kognitiv funksjon (afasi, stamming, hukommelsestap mm), økt sensibilitet for lys, lyd, lukt og berøring, stress, emosjoner mm. I verste fall vil man også bli sykere, det vil si at man tåler enda mindre. Målet er å være mest mulig symptomfri, fordi det betyr at man ikke blir utsatt for aktivitet eller stimuli man ikke tåler, og kroppen er i stand til å lege seg.