Små tanker om religionskritikk og det å forstå andres syn på livet

oktober 16, 2006

Bloggen Tversover av Espen Andersen har et lite innlegg om blant annet Dawkins og religionen. Men mest av alt er det noen tanker om religion, som igjen setter i gang noen tanker hos meg.  

Noe jeg har problemer med å forstå i religionskritikk er en slags naivitet, eller et veldig forenklet syn på hva religion er for oss som opplever oss som religiøse mennesker.

Espen Andersens har et Feynmann sitat:

«You see, I can live with doubt, with uncertainty, with not knowing. I think it is much more interesting to live not knowing that to have answers which might be wrong. […]

I don’t feel frightened by not knowing.»

 

Dette må jo forståes som en uttalelse som sier at «slik er det for meg som ikkereligiøs, for religiøse er det ikke slik, de tar heller svar selv om de ikke nødvendigvis er sanne.»  Men det han skriver om å leve med tvil, med uvisshet, og ikke å vite, og at dette er mer interessant og ikke skremmende, kan jeg også si. Selv om jeg er religiøs. Jeg står i akkurat det samme rommet det man ikke vet, uten å frykte. Jeg har ingen svar, og jeg har ikke valgt svar (som jeg ikke vet er sanne.) Å si at det er dette som skiller religiøse fra ikkereligiøse er feil.

Jeg har lest mye religionskritikk opp gjennom årene, av den enkle grunn at temaet fenger meg. Men jeg har til gode å lese en eneste kritikk der jeg kjenner igjen min forståelse av religion, min tro eller mitt religiøse liv. Det er litt trist – for at kritikken skal være nyttig for meg, så må den jo faktisk oppleves som relevant. En kritikk som ikke oppleves som relevant har jo ikke noe å bidra med. 

At vi som mennesker ikke ser ut til å klare å komme oss unna en slik forenkling av andres verdensbilder er litt trist. Men enten det gjelder ideer om hva politiske motstandere mener eller folk med annet livssyn eller annen kulturell bakgrunn mener, tenker tror og resonerer så ser det ikke ut til at noen av oss klarer å ta inn over oss og virkelig forstå at dens andres tro, ideologi eller levesett er like forankret (eller ikke-forankret) i fornuft, logikk og ønsket om å forstå som vårt eget. Andres syn på livet i alle dets dimensjoner – hvorfor klarer vi ikke å la vær å forenkle det?

Kanskje bør vi gang på gang holde fast på en variant av det gamle ordspråket: Jeg kan ikke vite noe om deg før jeg har gått i dine sko i to uker. Ikke bare våge å stå i det å ikke vite, men også ta det inn over oss hvor mye det er vi faktisk ikke vet om hverandre. 

12 Responses to “Små tanker om religionskritikk og det å forstå andres syn på livet”

  1. Martin Says:

    Godt sagt =)

  2. Espen Says:

    Jeg tror du bør se hele videoen med Feynman – den er ganske interessant (og morsom), og han kritiserer vel mer ideologi enn religiøsitet.

    Dawkins (og for den saks skyld Feynman) argumenterer først og fremst mot religion (ideologi) brukt som vitenskap, ved at man sier at «siden vi ikke kan forklare dette, må det være en overnaturlig forklaring.»

    Det som først og fremst irriterer meg, er religiøsitet brukt som noe udiskutabelt – man kan diskutere, og så kommer man til et punkt hvor noen sier «nei, for meg er dette et religiøst standpunkt, og da kan jeg ikke diskutere det.» Det er, etter min mening i alle fall, ikke en holdbar måte å avslutte (eller for den saks skyld avskjære) en diskusjon på. Skal man bruke religiøse betraktninger om vitenskaplige spørsmål, må man finne seg i å bli underkastet de samme krav til logisk oppbygning og falsifiserbar fremstilling som god vitenskap forholder seg til.

    Et annet irritasjonsmoment er at religiøse (i mange tilfelle) forsøker å skaffe seg et monopol på god moral, ved å hevde at visse verdinormer som ærlighet eller omsorg er utpreget (f.eks.) kristne. Med andre ord, er du ikke religiøs, har du nok ikke disse verdiene heller. Da min kone og jeg skulle gifte oss, fikk vi påpakning av presten fordi vi hadde bodd sammen i noen år før vi giftet oss. Men vi giftet oss når vi var sikre på at vi ville det – og presten som moraliserte overfor oss var selv skilt….

  3. Brom Says:

    Jeg er overbevist om at når folk som meg, som heller til en vitenskapelig forståelse / forklaring av hva verden er, og av ulike årsaker «ikke tror på Gud», kritiserer religion, så kritiserer man ikke _at_ du har en tro, eller _at_ du er religiøs. Kritikken er i mye større grad rettet mot de store religiøse maktsentrene, i USA, i Vatikanet, de ekstremistiske islamske «grupperinger», etcetera – poenget er at religion har så ufattelig mye å gjøre med all elendighet i verden; religiøse konflikter er nesten alltid til stede i de største konfliktene i verden. Det er _dette_ jeg for min del brenner for å sette et gedigent og nytt fokus på. «Å være religiøs», det å tolke skrifter, ritualer, etcetera, er i så altfor mange tilfeller direkte ødeleggende både for mennesker og for hele samfunn. Tekster og skrifter blir dessverre tolket forskjellig, og _blir faktisk_ utnyttet av maktkåte statshoder i hele verden – religion som maktfaktor, som utøvende autoritet, er en enorm fare for verdensfreden, fordi folk så lett lar seg rive med når de har dette «ubeskrivelige», dette «annet» å legge ansvaret hos (eller legge skylda på, som jeg velger å si det). Er det mulig å forstå hva jeg mener?
    Altså: så lenge ansvaret for en handling, la oss si i krig, tas vekk fra mennesket, og legges til Gud («det er Guds vilje», «Guds ord», «Hellig krig», etcetera), det er da religion er et onde – et faktisk, helt absurd og groteskt onde som ingen er tjent med.

    Puh!🙂

  4. beatesvei Says:

    Hei Espen – ja jeg skal forsøke å se hele videoen. 🙂

    Det er i Norge sjelden jeg opplever at religion blir brukt som vitenskap, så vidt jeg har forstått så er dette noe som ofte skjer i USA, men for meg, og for europeere flest så er vel dette en heller fremmed tanke? Ingen av de store kirkesamfunnene mener at religion kan erstatte vitenskap, ei heller at det handler om det samme. Ideen om at religion og vitenskap forsøker å forklare det samme, eller forholder seg til de samme temaene opplever jeg oftest kommer fra ikke-religiøse i den norske debatten.

    Derfor oppleves jo hele diskusjonen om religion vs vitenskap som temmelig irrelevant for de fleste av oss. Selv den katolske kirken må vi tilbake til Galilei sin tid, den gang mente pavekirken at vitenskap også var en oppgave for kirken. En generasjon senere tok de avstand fra dette.

    Jeg er litt usikker på hva du mener når du sier at religionen blir trukket frem for å si at noe er udiskutabelt? Og jeg vet ikke helt hva jeg mener om udiskutable temaer i det hele tatt. 😉

    Når det gjelder monopol på god moral, så skjønner jeg godt at dette er irriterende, men det handler jo ikke om religion, og det er ikke noe religiøse gjør og ikke-religiøse ikke gjør. Dette handler om nettopp det jeg forsøker å si noe om – å tro at den man snakker med eller snakker om har mindre verdifulle refleksjoner, handlinger eller tanker enn seg selv. Det er like feil enten man er religiøs eller ikke-religiøs. Og det er ikke slik at religiøse eller ikke-religiøse gjør dette i større eller mindre grad enn «den andre gruppa». Dessverre. Hadde det bare vært så enkelt.

  5. red. Says:

    Espen:

    Du berører et kjernepunkt. Men faller i den samme grøfta som både religiøse og ikke-religiøse har en tendens til å gjøre. En trosposisjon kan ikke bevises, heller ikke motbevises. Det ligger i selve begrepet, selve forskjellen på tro og viten. Ved å være seg bevisst dette enkle faktum ville mye av de alldeles «håpløse» debattene vært unngått.

  6. beatesvei Says:

    Hei Brom, takk for at du henger deg på her. 🙂

    Noen kommentarer til det du skriver:

    «Jeg er overbevist om at når folk som meg, som heller til en vitenskapelig forståelse / forklaring av hva verden er»

    Bare for ordens skyld, de fleste norske religiøse bruker vitenskap på samme måte som ikke-religiøse.

    » Kritikken er i mye større grad rettet mot de store religiøse maktsentrene, i USA, i Vatikanet, de ekstremistiske islamske “grupperinger”, etcetera»

    Og det kan være bra. Alle institusjoner gjør seg fortjent til kritikk, og relevant kritikk er nyttig. Og jo mer makt en institusjon har, jo mer er det å kritisere, enten institusjonen er FN, WHO eller Vatikanet. Men en kritiker som er blind for de positive sidene til en institusjon eller ikke ser nytten av denne institusjonen er sjelden i stand til å komme med en konstruktiv kritikk av de negative sidene.

    «religiøse konflikter er nesten alltid til stede i de største konfliktene i verden.»

    Slik er det. Mennesker er religiøse vesener, og religion vil derfor bli en del av alt mennesket foretar seg. Derfor er det også så viktig å forsøke å legge til rette for en sunn religiøs holdning hos folk.

    » Det er _dette_ jeg for min del brenner for å sette et gedigent og nytt fokus på.»

    Jeg ser ikke helt hva som er nytt i ditt fokus? Dette er da verken nye tanker eller nye meninger?

    » “Å være religiøs”, det å tolke skrifter, ritualer, etcetera, er i så altfor mange tilfeller direkte ødeleggende både for mennesker og for hele samfunn. Tekster og skrifter blir dessverre tolket forskjellig, og _blir faktisk_ utnyttet av maktkåte statshoder i hele verden – religion som maktfaktor, som utøvende autoritet, er en enorm fare for verdensfreden, fordi folk så lett lar seg rive med når de har dette “ubeskrivelige”, dette “annet” å legge ansvaret hos (eller legge skylda på, som jeg velger å si det). Er det mulig å forstå hva jeg mener?»

    Jeg tror jeg forstår hva du mener. Det jeg ikke forstår er hva du mener alternativet er?

    Alternativet til at tekster blir tolket forskjellig er jo tankepoliti og undergraving av folks evne til å tenke selv? At det at ting blir tolket forskjellig, enten det er religiøse tekster eller syn på sosialpolitikk er for meg noe positivt, ikke noe negativt?

    At religion og brukt som argument for krig og vold er rett. Men dette gjør også mye annet, som politikk, frykt, ønske om makt, menneskerettighetene, terrorismekamp, ønske om selvstendighet osv. Det er ingenting som tyder på at verden ville vært et fredeligere sted om vi ikke hadde religioner.

    Om det hadde vært mulig å «kvitte seg» med religioner. Noe jeg ikke tror er mulig, fordi religioner er et utrykk for en del av det menneskelige samfunn, i likhet med politikk og seksualitet. Det er ikke noe vi kan velge eller velge bort. Det er noe vi bare må forholde oss til at finnes, på godt og vondt. (Jeg har skrevet om dette tidligere her.

    I det forrige århundre hadde vi flere stater som var ateistiske som religiøs retning. Det var ingen ting som tydet på at de var mer fredelige enn den rekken religiøst troende stater vi har hatt tidligere. Å tro at man får en men mennskevennlig verden om det hadde vært mulig å fjerne folks religiøsitet eller de religiøse institusjonene kan jeg ikke se er noen annet enn en ønskedrøm. Mennesket er tross alt menneske, på godt og vondt, og stor forskjell er det ikke på religiøse og ikke-religiøse, uansett hva presten som Espen viste til måtte mene, eller ateister måtte mene om at den ene gruppa har bedre moral eller er mindre krigerske.

    For øvrig er jeg enig i at ansvaret må legges på hvert enkelt menneske. Sunn religion gjør da også dette. Usunn religion kan forsøke å fraskrive mennesket sitt eget ansvar, slik vi ser det også gjøres i sekulære kriger, men da med andre argumenter. Som bombingen av ex-Jugolavia som gjordes i menneskerettighetenes navn, eller bombingen av Afghanistan som skjedde i krigen mot terror. Mennesket vil uansett alltid finne en måte å fraskrive seg ansvar på.

  7. Brom Says:

    «…Alle institusjoner gjør seg fortjent til kritikk, og relevant kritikk er nyttig. Og jo mer makt en institusjon har, jo mer er det å kritisere, enten institusjonen er FN, WHO eller Vatikanet. Men en kritiker som er blind for de positive sidene til en institusjon eller ikke ser nytten av denne institusjonen er sjelden i stand til å komme med en konstruktiv kritikk av de negative sidene.»

    Hvorfor skal man ta hensyn til de positive sidene – om der fins noen – ved en institusjon, når man kritiserer de negative? Hvis de positive egenskapene til en institusjon er det motsatte av de negative egenskapene, er det poengløst å kritisere dem.

    «Mennesker er religiøse vesener, og religion vil derfor bli en del av alt mennesket foretar seg. Derfor er det også så viktig å forsøke å legge til rette for en sunn religiøs holdning hos folk.»

    Ikke alle mennesker er religiøse vesener. Det fins ingen religion blant dyr eller atomer. Religion er ikke en naturlig del av mennesket når mennesket blir skapt, det erverves via kultur og tradisjon. Religion i seg selv er en måte å forstå verden på, men det gjør den ikke mer sannferdig av den grunn.

    «Jeg ser ikke helt hva som er nytt i ditt fokus? Dette er da verken nye tanker eller nye meninger?»

    Jeg påstår ikke at mitt synspunkt er nytt av verden, at jeg er den første til å «finne på» at vi må ha fokus på religiøs ødeleggelse av samfunnet. Jeg sier at vi påny må få fokus på det, et større, vitenskapelig tyngre fokus.

    «Jeg tror jeg forstår hva du mener. Det jeg ikke forstår er hva du mener alternativet er?»

    Alternativet er å lære våre barn å tenke selv. Alternativet er å lære oss å stille spørsmålstegn ved de kulturelt ervervede religiøse «sannheter» vi til daglig blir servert.

    Du snakker om tankepoliti, og at alternativet vil «undergrave folks evne til å tenke selv». Se litt på den påstanden. Hvilket alternativ sikter du til da? Hvor, for eksempel i Bibelen eller nytestamentet, står det svart på hvitt at du, som menneske, står fritt til å tenke selv? Står det engang noe sted at du faktisk fritt kan tolke tekstene som er skrevet der?

    Du sier også at det å tolke ting forskjellig er positivt. Det syns selvsagt jeg også – men religiøse skrifter, i den grad de kan tolkes, er ikke spesielt åpne sånn sett, de gir ikke veldig mye rom for variasjon. Når jeg sier at religiøse tekster alltid tolkes forskjellig, mener jeg at de i stor grad tolkes _for deg_, ikke at du tolker dem selv, jfr. religiøse ledere og slikt. Innholdet, meningen, målet med religiøse tekster blir til stadighet forandret for å passe tiden den er i, av religiøse ledere, grupper av religiøs elite – tekstene blir gjort om og finpusset, og «tilhengerne» følger blindt, uten kritisk tenking til teksten. Selvsagt fins det også individer som tolker religion på sin helt spesielle måte, men disse utgjør sjelden noen trussel.

    Og jeg vet ikke helt hva jeg skal si til din påstand om at verden ikke ville vært et fredeligere sted uten religionen. Det er ingenting som tyder på det, sier du. Hvordan kan du med sikkerhet si det? Jeg tror at om vi hadde fått bukt med verdens største livsløgn; religionen, så _hadde_ verden iallefall blitt _annet_ sted – uansett ikke et samfunn som lever en løgn.

    Dessuten må jeg nesten si at denne påstanden.. «Om det hadde vært mulig å “kvitte seg” med religioner. Noe jeg ikke tror er mulig, fordi religioner er et utrykk for en del av det menneskelige samfunn, i likhet med politikk og seksualitet. Det er ikke noe vi kan velge eller velge bort. Det er noe vi bare må forholde oss til at finnes, på godt og vondt…»

    .. er ganske horribel. Selvsagt kan vi velge bort religion. Religion er en idé, en nedarvet kultur. Seksualitet er en automatikk i oss som sørger for at vi kan reprodusere oss selv. Politikk er samlebegrepet på abstrakte strukturer i samfunnet, «regler» om du vil, for hvordan samfunnet skal fungere. Din sammenligning er helt på viddene.
    🙂

  8. beatesvei Says:

    «Hvorfor skal man ta hensyn til de positive sidene – om der fins noen – ved en institusjon, når man kritiserer de negative?»
    Fordi, om man ikke er i stand til å se mer nyansert på det man kritiserer så har man svært lite å bidra med. Da blir man som en som kjenner på vannet i balja, legger merke til at det er kalt og så heller det hele ut vinduet – uten å se at barnet følger med.
    «Ikke alle mennesker er religiøse vesener. Det fins ingen religion blant dyr eller atomer. Religion er ikke en naturlig del av mennesket når mennesket blir skapt, det erverves via kultur og tradisjon.»
    Om alle mennesker er religiøse eller ei kommer an på definisjonen av religiøs. Men selv om vi tar utgangspunkt i en definisjon som utelukker ateister, så finner vi ikke et eneste samfunn hvor ikke en stor andel av befolkningen er religiøs, enten vi liker det eller ei. At det bare skulle erverves gjennom tradisjon og kultur er det ingen ting som tyder på. Tvert imot, det var jo den tesen man hadde på 60-tallet da man spådde om at samfunnet ville bli mindre og mindre religiøst fremover. Man tok feil.
    «“Jeg tror jeg forstår hva du mener. Det jeg ikke forstår er hva du mener alternativet er?”
    Alternativet er å lære våre barn å tenke selv. Alternativet er å lære oss å stille spørsmålstegn ved de kulturelt ervervede religiøse “sannheter” vi til daglig blir servert.»
    Igjen, dette er tanker fra 60-tallet som har vist seg å ikke stemme. Hele alternativbevegelsen, eller det nyrelgiøse viser at det ikke er slik. Også når folk stiller spørsmålstegn ved det etablerte og tar avstand fra ervervede «sannheter» ender mange av oss opp med religiøse svar.
    «Du snakker om tankepoliti, og at alternativet vil “undergrave folks evne til å tenke selv”. Se litt på den påstanden. Hvilket alternativ sikter du til da? Hvor, for eksempel i Bibelen eller nytestamentet, står det svart på hvitt at du, som menneske, står fritt til å tenke selv? Står det engang noe sted at du faktisk fritt kan tolke tekstene som er skrevet der?»
    Bibelen har ikke metasnakk i forhold til hvordan Bibelen skal tolkes. Bibelen er en samling skrifter hvor skriftene i seg selv ikke reflekterer over samlingen – den ble jo til senere. Men det står at du skal elske Gud med hele din forstand, og det rommer det meste også av tolkninger. Og når man ser på hvordan man komponerte Bibelen så er det klart at det gir rom for tolkning – man satte bøker som motsa hverandre side om side, man lot paradokser få fritt spillerom og man forsøkte ikke å få bøkene til å fremstå strømlinjeformet og uten rom for tolkning. Og selv før man lagde Bibelen så hadde man jo mange forskjellige tolkningsradisjoner. Både jødenes historie og de kristnes historie viser stort rom for tolkningsforskjeller. Den som sier at Bibelen ikke skal tolkes, eller påstå at det overhode er mulig å lese den uten å tolke har et stort forklaringsproblem både ut ifra hvordan noe slikt er mulig, og å forsvare det ut ifra kirkehistorien.

    » Når jeg sier at religiøse tekster alltid tolkes forskjellig, mener jeg at de i stor grad tolkes _for deg_, ikke at du tolker dem selv, jfr. religiøse ledere og slikt. Innholdet, meningen, målet med religiøse tekster blir til stadighet forandret for å passe tiden den er i, av religiøse ledere, grupper av religiøs elite – tekstene blir gjort om og finpusset, og “tilhengerne” følger blindt, uten kritisk tenking til teksten. Selvsagt fins det også individer som tolker religion på sin helt spesielle måte, men disse utgjør sjelden noen trussel.»
    Jeg vet ikke hvor stor kjennskap du har til religiøse miljøer, men noe sier meg at det ikke er så mye. Ja, det finnes sammenhenger der religiøse ledere tolker og de som hører skal følge blindt. Dette kalles sekter, og er heldigvis marginale religiøse grupper.
    Men som i alle grupper så er det stører eller mindre grad av konformitet også i kristne og andre religiøse miljøer. Også i religiøse grupper finnes alle slags grader av gruppepress og ensretting. Jeg har vært aktiv i religiøse miljøer i 20 år. I ungdomsårene opplevde jeg dette som et problem, og da var jeg borti noen religiøse miljøer hvor kritisk tenkning og spørsmål virket både fremmed og hvor man ikke oppfordret til dette. Men også det motsatte. Som voksen derimot har jeg ikke opplevd dette som noe problem overhode. Det er nok av religiøse miljøer hvor man både oppfordrer til kritisk tenkning og legger til rette for det. Men som i alle grupper i samfunnet så er det stor forskjell på folk, og på hva folk ønsker.
    «Og jeg vet ikke helt hva jeg skal si til din påstand om at verden ikke ville vært et fredeligere sted uten religionen. Det er ingenting som tyder på det, sier du. Hvordan kan du med sikkerhet si det? Jeg tror at om vi hadde fått bukt med verdens største livsløgn; religionen, så _hadde_ verden iallefall blitt _annet_ sted – uansett ikke et samfunn som lever en løgn.»
    Jeg kan ikke si det med sikkerhet, men jeg ser ingen indikasjoner på det i eksemplene jeg nevnte. Har du noen eksempler som tyder på at jeg ikke har rett? At religion er en livsløgn er dine ord. Og her er jo selve problemet når du mener det er mulig å kvitte seg med religionen, at mange av oss ikke mener det er slik, og at du tar feil. Fordi vi er overbevist om dette, og er religiøse mennesker, så er den eneste måten å kvitte seg på oss med den Stalin brukte. Og da er du jo like langt om det er voldsbruk og drap du vil unngå.

  9. Olav Says:

    Mange gode poster her.

    En ting som både religiøse og vitenskapsfolk må ta inn over seg, er at det finnes objektiv sannhet. Antipositivistene vil kanskje hevde at denne er vanskelig å definere, og at alle mennesker lever i sin egen verden.
    På tross av dette må alle mennesker og dyr forholde seg til objektive krefter som f.eks. tyngdekraft, så vidt jeg vet iallefall.
    Enkle naturkrefter virker.

    Ut fra dette vil jeg hevde at det finnes objektiv sannhet, men at menneskeheten per i dag ikke har total kjennskap til dette.

    Noe er gale teorier, andre er objektive sannheter. Om vi klarer å definere disse sannhetene er en annen ting, men det er vanskelig å diskutere det faktum at sannhet finnes, og usannheter finnes.

    Personlig dras jeg derfor til å søke det som logikk ikke kan motsi, det som erfaring ikke kan motsi, det som alle ting i universet ser ut til å bekrefte.

    Jeg ser meg ikke som religiøs. Men at det finnes En som elsker meg, er et objektivt faktum på linje med tyngdekraften og aerodynamikkens lover.

    Personlig ser jeg religion som en større trussel mot sannheten enn vitenskap.
    Vitenskapen gjør, forhåpentligvis, iallefall et forsøk på å være objektiv og sannhetssøkende.

    I min trang etter å søke Sannheten, klarer jeg ikke annet enn å hevde at Han, Sannheten finnes.

    Og for min del har Han gitt meg en lykke som vanskelig kan beskrives med ord.

    Mitt håp er at andre mennesker også søker Sannheten, slik at også de kan finne Ham – Sannheten, og slik bidra til et samfunn der vi har det godt inni oss selv, i stedet for å hate hverandre og lage et samfunn der de ferreste trives.

    Truth fears NO question.
    Sannheten frykter intet spørsmål.

  10. rubric Says:

    Sannheten frykter nok ikke mye. Det gjør heller ikke løgnen. Eller for å si det på en annen og litt mer riktig måte hverken løgn eller sannhet frykter noe som helst.

    Løgneren derimot frykter nok mindre en den som snakker sant skal vi tro vår verden i dag. Sannheten kan være både smertefull og vanskelig, og derfor er ofte løgnen en trøst og en lindring for mange.

    Før vi begir oss inn på ville veier i våre følelser og behov for å slippe å lete – slippe å ta ansvar og slippe å være redd for alt mellom himmel og jord, og i himmel og jord for den del, så bør vi vel lete på rett sted for å finne legende svar.

    Da kan vi ikke lete etter den definerte sannheten i fellesskap for den er forskjellig fra menneske til menneske. Det vi derimot kan være sammen om er å lete etter en plattform hvor våre sannheter kan finne felles hvile. Et fristed som har takhøyde for alle menneskers tanker om kjærlighet samhold og ansvar for liv og hverandre.

    En brutal udiskutabel evig sannhet for alle får ikke plass på et slikt sted. Men en undring og en personlig tro vil nok finne rom vil jeg anta.

    Og til dere som hengir dere til logikken enten dere finner svarene deres innefor eller velger å kalle det som finnes utenfor logikken som svar. Dere gjør jo deres Gudebilde om til en vitenskap i begge ender.

    Gud er hverken logisk eller ulogisk.
    Og ingen med vettet i behold klarer å opphøye seg til å være Guds peronlige terapaut ved å antyde at de forstår både Guds vilje Guds meninger Guds behov eller Guds formål med oss.


  11. […] Røverdatter hadde et innlegg om å si folk sannheten for en tid tilbake. I kommentarfeltet på et av innleggene mine har det kommet nye lange tanker om sannhet. Og Inanna ønsker seg dikt. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: