Hvordan kvinnene kom til å føde barn

oktober 19, 2006

Iskwew skriver i et innlegg at hun sier fra seg privilegiet det er å føde barn, og at løsningen er ganske enkel: Null sex.

Jeg på min side vet hvordan disse privilegiene oppsto, og da det å kjenne til historien ofte er en god måte å forstå dagen i dag på, kan jeg jo dele det med dere.

Det var en gang at mann og kvinne ble skapt vel forlikt og like-stilte. Det vil si, de var like sterke, fødte barn begge to, lagde mat begge to, og alt var såre vel. Med ett unntak. Da de sloss varte det vel og lenge. Kvinnen fiket til mannen, mannen fiket til kvinnen, kvinnen slo til mannen, mannen slo til kvinnen, kvinnen kastet mannen gjennom rommet, mannen kastet kvinnen gjennom rommet. Eller omvent. Mannen fiket til kvinnen og kvinnen fiket til mannen, osv. Helt til de begge var lei og satte seg ned og fant ut av det på en annen måte, eller endte opp i en het omfavnelse. Alt ettersom. Luften ble i alle fall klaret og de fortsatte videre som seg hør og bør.

Helt til en dag. En dag ble ikke mannen venner igjen. Han ble sur. Og han begynte å gruble og tenke. Han var lei av disse evige kranglene som utartet seg til lange slåsskamper og litt etter litt fikk han lyst til å få en slutt på det.

Så han gikk ut av huset, opp trappen og inn til Gud. Der oppe la han frem saken, og sa at han var lei, at det burde være slik at en var sterkere enn den andre, slik at disse kampene ikke varte og rakk i dagevis. Om nå Gud bare kunne gjøre ham litt sterkere, så skulle han sørge for at ting roet seg litt fortere. Jo, ja. Det endte med at Gud sa ja, og mannen gikk fornøyd ned trappa og inn i huset sitt igjen. Så ventet han.

Han behøvde ikke å vente lenge, allerede neste dag kom kvinnen hjem og var sur for noe han hadde gjort, og hun fiket til ham. Han fiket tilbake. «Au» sa kvinnen «hva var det?». Kvinnen slo mannen, mannen slo kvinnen. «Au», det skjedde igjen. Så tok kvinnen et godt grep i baken på buksa til mannen med den ene hånden, og oppe i hårrota med den andre, og skulle til å kaste ham veggimellom, men nei, han var for tung. «Hva pokker har skjedd her» sa kvinnen og prøvde igjen. Mannen bare satte seg ned og sa: «Hør her», og så fortalte han hva som hadde skjedd.

Kvinnen ble selvfølgelig rasende, hun gikk ut døra, opp trappa inn til Gud og spurte hvem i alle dager han trodde han var og hva i alle verdener han hadde gjort nå, og at han der og da fikk ta og gjøre tingen om slik at de var som før. «Det går ikke», sa Gud, «jeg lovet mannen at han fra nå skulle være sterkere enn kvinnen, og det kan jeg ikke gjøre stort med. Et løfte er et løfte.»

«Ja vel», sa kvinnen «skal det være på den måten så skal jeg nok finne på noe». Dermed snudde hun på hælen gikk ut døra, og ned trappa. Så fortsatte hun nedover og nedover til hun kom til døra til helvete. Der gikk hun inn og så stod hun foran fanden sjøl. Der la hun frem saken, og der fikk hun gode råd, så like etter var hun på vei oppover igjen, og snart sto hun foran Gudfader og la frem sitt ønske som skulle veie opp for den styrken hun hadde mista. Ja, jo, det var nå rett og rimelig sa Gud, versegod, her er de to nøklene du vil ha. Da smilte kvinnen, tok imot nøklene, gikk ut døra, ned trappa og hjem.

Da mannen kom hjem litt senere var han sulten. Han bestemte seg for å lage seg litt mat, men da han tok i døra til kjøkkenet, så var den låst. «Hei», ropte han, «hva i alle dager er dette, denne døra har da aldri vært låst før? Hvordan skal jeg nå lage meg mat?». «Ha», sa kvinnen, «Gud har gitt meg nøkkelen til kjøkkenet, og heretter når du vil ha mat må du spørre meg». Mannen likte ikke det helt, men han tenkte som så at bare de fikk kost litt, så ville nok kvinnen være i humør til å gi ham tilgang til kjøkkenet, så han tok i soveromsdøra og sa at litt kyss og klem kunne passe seg. Men den døra var også låst. Da ble han for alvor redd og sint og løp ut av huset opp trappa og inn døra der Gudfader fremdeles satt så allmektig. Mannen tagg og ba om at ting måtte bli som de hadde vært, men samme hvor mye han ba så fikk han bare det ene svaret: «Et løfte er et løfte».

Og fra den dagen har det vært slik, at mannen er sterkest men kvinnen, hun har nøklene til kjøkkenet og soverommet med alt det innebar av alt fra hete omfavnelser til fødsler og barnestell.

9 Responses to “Hvordan kvinnene kom til å føde barn”

  1. Iskwew Says:

    Hehe Beate – den var veldig godt skrevet! Så slik var det altså, at privilegiet oppsto. Men som sagt, et løfte er et løfte :o))

  2. Johannes Says:

    Det var en ny en! Hvor ble det av ribbeinet?

  3. beatesvei Says:

    Ja, nå vet du det Iskewew!

    Johannes, ribbenet betyr jo nettopp å være likestilt, side om side. Hadde vi derimot blitt skapt av lilletåa, så var det vil gitt på forhånd hvordan det skulle bli.

  4. Brom Says:

    Jeg skjønner ikke helt – var dette humor?

  5. beatesvei Says:

    Om det er humor? Tja, noen ler av den, andre ikke. Det er et eventyr.

  6. Undre Says:

    Veldig bra, Beate!

    VELDIG bra!😀

  7. Sexy Sadie Says:

    Sånn går det når man har direktelinje til Gud.😉

  8. Thomas Says:

    Hvor er den trappa, sa du? Jeg skulle gjerne ha bedrevet litt lobbyvirksomhet…

  9. beatesvei Says:

    Ja, hvor den er… Kanskje fortsettelsen på denne historien var at det foregikk litt himmelsk ombygning?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: