Hvor ble idealismen av?

oktober 27, 2006

Det er en del blogginnlegg rundt omkring som handler om idealismen som sluknet. Eller om resignasjonen som har satt inn, etter ungdomsår hvor man trodde verden ville bli et bedre sted, om man bare jobbet for det. Og så jobbet man. Men hva nå? Når man ser at det ikke nytter? Marion har et slikt godt innlegg i forbindelse med FN-dagen.

Benedicte Hambro heter en forsk forteller, forfatter og folkehøyskolelærer. Hun har en historie (opprinnelig fra Grundtvig?) som jeg aldri klarer å huske i detalj. (Jeg går i surr i akkurat hva gavene er.) Men den er omtrent slik:

I et av hulrommene under Yggdrasil bor det tre kvinner. Urd, Skuld og Værande, de tre nornene som følger menneskene gjennom livet, fra fødsel til død. Når et barn blir født, så tennes det et lys, lyset blir gitt til foreldrene og de må passe på det til barnet er i stand til å gjøre det selv. Barnet vokser opp, blir ungdom, og en dag er det klar for å ta vare på lyset sitt. Den dagen får det unge mennesket tre gaver av nornene:

Idealisme, pågangsmot, livslyst.

Så går tiden og det unge mennesket er ikke lenger så ungt. Da kommer det en tid hvor nornene gir sin andre gave:

Skeptisisme, rasjonalitet, pessimisme.

Årene blir mange og mennesket blir gammelt. Da er det tid for den siste gaven:

Klokskap, visdom, fortellerevne.

Og disse gavene varer, helt til den dagen lyset slukner.

****************

Man kan bli ganske oppgitt over seg selv når en ser en del av kraften i sin egen idealisme forsvinne. Men jeg tror man må forsone seg med at det er en naturlig utvikling, som de aller, aller fleste av oss går igjennom. Om man liker det eller ikke, så er det en del av det å bli voksen. Om man går rundt og bekymrer seg for det, eller også anklager seg selv for det så tror jeg man gjør seg selv en bjørnetjeneste. Jeg tror man må forsone seg med det, først da er man i stand til å få øye på den igjen, for jeg tror ikke den er borte. Jeg tror den bare tar en annen form, og at man kan se på den med eller gjennom den voksnes gaver. (Ja, for det er gaver!)

Også kan man trøste seg med dette diktet:

Til en mann som ingenting kan:
Fjell er fjell
vann er vann og
trær er trær.

Når han har studert og kan lite grann;
Fjell er ikke lenger fjell
vann er ikke lenger vann og
trær er ikke lenger trær.

Til en mann som omsider har forstått;
Fjell er iglen fjell
vann er vann og
trær er trær.

-Anonym

6 Responses to “Hvor ble idealismen av?”

  1. Amos Keppler Says:

    Den historien er bare enda en snedig måte å forføre opprørere på, enda en måte stilne ilden innvendig, den som aldri bør stilne. Samfunnet skaper slike fortellinger for å lettere kontrollere folk. Kampen bør fortsette så lenge det er pust i en.

    Jeg likte dog diktet.

  2. phalloides Says:

    Om ungdommelig mot, uvitenhet og iver etter å skape endring varte livet ut, ville verden vært et eneste stort anarki. Det ville vært en tragedie om ikke erfaring og refleksjon bidro til å endre våre holdninger og måter å kjempe (demokrati) for bedre løsninger for flest mulig mennesker. Jeg synes det var kloke ord.

    Ha en fin aften🙂

  3. Beate Says:

    Amos, du skriver som om historien kom før erfaringen, men slik er det jo ikke.

    De fleste «ungdomsidealister» går på en smell en eller annen gang når det har gått noen år. Så er vel poenget å se hvorfor denne smellen kommer, forholde seg til den, og så aktivt velge idealismen. Med den skjerpede realsimen man har fått. Ikke som i ungdomstida når vi er herlig velsigna med den uten å måtte forholde oss til den på andre måter en å surfe på den.

    phalloides, en god kveld til deg og🙂

  4. Marion Says:

    🙂

    Takk for oppfølging, Beate. Jeg tror du har rett i det du sier i kommentaren din over: man må aktivt velge idealismen en gang til, og den får en annen form. Jeg er bare ikke så glad i overgangsfaser.


  5. Intressant tema! Dikten påminner om detta citat:

    We shall not cease from exploration,
    and the end of all our exploring will be to arrive
    where we started and know the place for the first time.
    — T. S. Eliot

  6. Beate Says:

    Takk Ulf!

    Det får bli med i samlingen min over dette temaet!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: