Hvor kommer fortellingene fra?

november 1, 2006

Det fines mange historier om hvor de aller første fortellingen kom fra. Den korteste er vel den norske varianten «de kom rekandes på ei fjøl».

Her er en annen kort variant fra Okhlahoma.

 

Hvordan de første historiene kom opp av jorda

I gamle dager hadde Lanape folket profesjonelle forteller som gikk fra sted til sted. Dit de kom samlet folk seg rund dem og tilbød dem tobakk eller andre former for betaling i bytte for å høre på historier. Men hvordan begynte dette?

En man var på vei hjem etter å ha vært på jakt da han la merke til et helt spesielt hull i bakken. Han tittet ned i det, og noen snakket til ham. «Hvem er det» spurte jegeren.

Han fikk ikke noe svar, stemmen sa bare at han var en bestefar. «Om noen vil høre historier, si at de skal komme hit. Rull så sammen litt tobakk, ta litt maismel eller kom med en perle, og så skal jeg fortelle.

 Og menneskene, de kom.

 

Dette er begynnelsen på de fortellingene vi ikke vet om er sanne eller ei. Bestefaren ga dem beskjed om at de ikke skulle fortelle historier etter at varmen kommer om våren. «Om du gjør det,» sa han, «så vil slanger, insekter og alle de små skapningene komme etter deg.»

 

9 Responses to “Hvor kommer fortellingene fra?”

  1. hugen Says:

    Takk for den rause oppdekkinga på rasteplassen med historier og vitsar og meiningar og enda meir! Dette om dei profesjonelle forteljarane får meg til å hugse noko som draumeforskar Jon Tolaas har skrive: På Jesu tid var det hundre profesjonelle draumetydarar i Jerusalem. Så kvar vart dei av desse som fortalde og gav tydingar, og kva gjer vi i dag med lengt og draumar? Eller er hjelparane her og over alt, berre vi søkjer dei?

  2. Beate Says:

    Er det ikke slik at den som spør, blir?
    😉

  3. hugen Says:

    Du meiner at den som søkjer etter ein hjelpar, sjølv blir ein hjelpar? Eller?

  4. Beate Says:

    Ja, at den som ser behovet er den som er kallet til å fylle det, kanskje?

    Og det gjør du jo forsåvidt allerede.

  5. hugen Says:

    Har du ei forteljing om dette,Beate, – eller har du kanskje tidlegare lagt inn ei? Det ville ikkje forundre meg om Leo Tolstoj har ord om koss den som sjølv treng hjelp, blir til hjelp.

  6. Beate Says:

    Nei, en fortelling kommer jeg ikke på – i farten. Hm.

    Det jeg vel tenker på er mer et syn på bønn, en tanke om at når vi ser et behov, og ber om at det skal dekkes, så er det ofte den som ber som blir den som dekker behovet, helt konkret.

    Og det gamle munnhellet: Om man skal ha noe gjort får en gjøre det sjøl.

    Ganske grei blanding av realisme og ånd det de er det ikke?

  7. hugen Says:

    Beate, du får meg til å tenkje at realisme og ånd er ein god miks for det som kallast «engasjement». Ekte saker!

  8. hugen Says:

    Kom sendande eit tyrkisk ordtak: Stol på Gud, men bind først din kamel.

  9. Beate Says:

    Hva med det Weergelandsitatet som står på en murvegg på Hedemarken:

    Gud hjelper den som hjelper seg selv, som barna fra Trostmofjell.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: