Hva er grunnen til at du er sint, sa du?

november 7, 2006

Jeg har fått meg en ny seng. En sånn med hev og senk, med pneumatiske pumper under. Jeg trykker på en knapp, og så setter overkroppen seg opp. En annen knapp, også heiser knærne seg opp. Ungene synes det morsomste er at jeg også har en knapp som kan løfte senga nesten opp til taket.

Jeg har gjort en oppdagelse her i denne senga mi. At jeg ikke klarer å bedømme om senga ligger helt flatt eller om bein eller overkropp er heist litt opp. Ikke bare litt, forresten, det kan være de er heist ganske mye opp uten at jeg kan skjelne mellom det og å ligge flatt når det har gått en stund. Det er jeg litt overrasket over.

Da jeg lest psykologi på Blindern så var det mange ting i pensum jeg ble fascinert av. En av dem var å lese om hvor vanskelig det er for oss å vite hvorfor vi føler som vi gjør. At vi hele tiden forsøker å tolke både følelser og opplevelser ut i fra hva vi tror om oss selv, og den situasjonen vi er i. Ikke bare det, vi kreerer opplevelser ut i fra hva vi tror er rett.  

Her er noen eksempler på eksperimenter man har gjort. (Fritt etter husken, det kan godt være det er noen feil og mangler her.)

Man lot en mann og en kvinne måte hverandre på en vei, og så spurte man etterpå hvor attraktiv den andre var. Man lot også en mann og en kvinne møte hverandre på en hengebro, og spurte også de om hvor attraktiv den andre var. Resultatet var at den siste gruppa, fant den de møtte atskillig mer attraktiv enn de som møttes på en vei. Grunnen? På hengebrua hadde man allerede et høyt adrenalinnivå, pga av selve stedet. Å skjelne adrenalinøkning pga av at man er over et stup fra opplevelsen av fysisk å bli tiltrukket av et annet menneske er ikke så enkelt. Og man tilla altså en del av følelsene man fikk til den andre personen.

Et eksempel på det med å lage seg en opplevelse: En gruppe studenter fikk i oppgave å gjøre et helt meningsløst arbeid, å flytte pappesker fra ett sted til et annet. En gruppe fikk betalt, en annen ikke. Etterpå ble de spurt om arbeidet hadde vært givende eller ikke. De som fikk betalt svarte nei, de som ikke fikk betalt svarte ja. Hvorfor? Det ble forklart med at de som ikke fikk betalt på en eller annen måte måtte forsvare for seg selv at de hadde blitt med på en slik jobb, og derfor gjorde selve jobben til en all-right opplevelse. De som fikk betalt, derimot, hadde ikke dette behovet, betalingen var grunn god nok.

Det som slo meg mest av hvor lite vi egentlig vet om oss selv. Fysisk, jeg her i senga, som ikke kan svare på enkle spørsmål som om jeg ligger rett eller ikke. Emosjonelt, at vi ikke vet hva som gjør at følelser er til stede (om vi i det hele tatt merker oss at de er der), og mentalt i at vi forsøker å oppleve det vi tror er rett.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: