Hva er ondt, hva er godt? Kan man si at det finnes ondskap?

november 16, 2006

Jeg har noen innlegg i bloggen hvor temaet er bla ondskap. Også er det en post hvor kommentarene har sirklet rundt det samme:

Å sloss mot det onde

De to ulvene

De to ulvene II

Om mine laster, og om irritasjonen over “Jesus feilsitert”

Det har pågått en lang og innholdsrik debatt i kommentarfeltet de siste dagene. En av kommentarene har jeg lyst til å løfte frem som et eget innlegg. Dette er skrevet av Jørgen Bjerke.

 

Noen tanker basert på C.S.Lewis:

Det finnes en teori som sier at det finnes to likeverdige krefter i tilværelsen, en perfekt god og en perfekt ond. Denne teorien kalles dualisme. Disse kreftene har alltid eksistert og vil for alltid være i krig mot hverandre. Vi på jorda vil derfor erfare både hyggelig og triste ting om hverandre siden vi er som sivile ofre i denne krigen.

Men hvem definerer at den gode kraften er god og den onde ond? De selv? Ville den onde definert seg selv som ond? Ond også sett utifra sin egen oppfatning av hva som er rett og galt? Hvorfor ville den ikke da slutte med ondskapen med en gang? En ond makt vil jo skyte seg selv i foten om den med fullt overlegg gjør ting den selv betrakter som galt. Altså at den medgir at den gode makten gjør rett og den selv gjør galt. Skulle den onde gjøre noe virkelig ondt i sine egne øyne, ville den ha pint og plaget seg selv, eller til og med drept seg selv. 100% gjennomsyret ondskap er altså selvutslettende.

Det må heller være snakk om to krefter som har motsatt oppfatning av hva som er rett og galt. Det den ene mener er rett, mener den andre er galt og omvendt. Men det betyr igjen at begge kreftene gjør det hver enkelt av dem mener er rett. Hvis selve ønsket om å gjøre rett er godt og selve ønsket om å gjøre galt er ondt, må følgelig begge kreftene ha en basis av godhet i seg.

Prøv å tenke etter hva perfekt 100% ondskap kan være. Kan noe være ondt for ondskapens skyld? Mennesker som er “onde” er dette for å oppnå noe godt for seg selv. Man dreper for å rydde unna noe man ikke liker, eller for å straffe noen man mener har gjort noe galt. Man forgriper seg på barn for å få en tilfredsstillelse. Man dyrker satan, frykt og ondskap fordi man selv er tjent med det, osv. Hele veien gjøres ondskap for å oppnå noe godt for seg selv. Kan du se for deg at noe er ondt kun for å oppnå noe ondt? Selv de som driver med selvpining, sier de får en tilfredsstillelse av det.

Ondskap er etter min mening ikke annet enn pervertert (forvrengt, ødelagt) godhet. Både den gode og den onde makten ønsker noe godt. Den gode av uselvisk art, den onde av selvisk art. For at noe ondt skal gjøres trengs det tiltak, initiativ, skaperevne og en hensikt. Men alle disse begrepene er i seg selv gode. Alt dette trengs også for å skape noe godt. Det onde må derfor låne kraft fra det gode for å utføre ondskap.

Ondskap slik vi kjenner den fra slike som djevelen, er altså ikke det stikk motsatte av godhet. Hva er da det stikk motsatte av godhet? Da må vi spørre: Hva er perfekt 100% godhet? Noen stikkord tror jeg er kjærlighet, skaperevne, initiativ. Ja, jeg vil sammenfatte det i begrepet “eksistens”. Den jødiske og kristne Gud kaller seg selv for Jahve som betyr “jeg er”, eller “jeg eksisterer”. Det er en vanlig oppfatning at godhet er skapende, opprettholdende og gjenopprettende, mens ondskap er ødeleggende. Det stikk motsatte av godhet vil jeg da si er ikke-eksistens. Som Eli Wiesel sa en gang: Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet, altså en ikke-eksisterende kjærlighet. En som hater viser i det minste interesse overfor den som hates.

Det motsatte av godhet kan derfor ikke være ondskap, men ikke-eksistens. Teorien om dualismen, der det onde og det gode står mot hverandre som to likeverdige motpoler, henger rett og slett ikke på logisk greip. En “dualisme” må i så fall være eksistens (som er godt) som motpol til ikke-eksistens (som ikke er noe som helst).

9 Responses to “Hva er ondt, hva er godt? Kan man si at det finnes ondskap?”

  1. Trond Says:

    Kjære Beate du har en strålende og inntresant blogg. Men sjekk ut verktøyet du bruker for dette innlegget var pinget 9 ganger inn i bloggrevyen

  2. Beate Says:

    Trond, som du ser er jeg en del av wordpress, jeg pinger fra wordpress, ikke et eget verktøy. Jeg pinger en gang – likt til bloggrevyen og til bloggarkivet. Pingen kommer bare en gang frem til bloggarkivet. Jeg har skrevet til bloggrevyen og spurt, uten å få svar. Jeg skjønner ikke helt hva annet jeg kan gjøre, enn det jeg nå gjør – at jeg pinger sjeldnere og sjeldnere til bloggrevyen. Det kan være det er noe feil med wordpress, men før jeg får svar fra bloggrevyen så har jeg ikke noe å rapportere til support på wp.

    Kanskje det hjelper om du og melder fra til bloggrevyebn, og ikke bare hit? Eller komme med et forslag om hva jeg kan gjøre, foruten å la vær å pinge i det hele tatt.

  3. Laila Says:

    Bra og reflektert. Etter mitt skjønn er Satan bare Gud på vrangen.

  4. Inanna Says:

    Hei Beate.

    Så gøy du tar opp dette temaet. Diskuterte det gode og onde med en venn sist uke.

    Min mor lærte meg at Satan er en engel som følte seg forsømt av Gud grunnet mennesket. «Du må derfor alltid huske på å behandle alle dine barn likt» – forsatte min mor.

    Jeg er av den oppfatning at det onde kan ikke leve uten det gode – ellers ville ingen ha visst om det onde.

    Mens godhet med hele sitt mangfold kan aldri ta slutt, men det kan gå i dvale hvis det ikke stelles og dulles med og hvis ondskapen for leve og tilføres stadig næring.

    Enig med deg og tror absolutt ikke på at ondskap må til for at det gode kan oppleves.

    Det gode er avhengig av det ondes eiskistens – er en retorikk som innebærer beskyttelse av det onde. Samtidig tillater en slik retorikk de som tror på ondskapens nødvendighet å ikke gjøre noe for å la det gode komme frem og blomstre full ut.

    Ansvarsfraskirvelse, likgyldighet, apati – årsakene kan være mange for å la det onde leve i beste velgående. Selv tror jeg at forveksling mellom empati og sympati er noe av det farligste vi mennesker kan finne på.

  5. Sexy Sadie Says:

    Vet ikke, men noen ganger kan man nesten ha på følelsen av at det onde er en egen kraft.

  6. rubric Says:

    Mennesket vil vel alltid lete etter enkle svar og definerbare løsninger. derfor trenger vi å definere «det onde» som selvstendig kraft og som egenart. Men sannheten vel at det som tolkes som godhet av noen er ondskap i andres øyne.

    Dermed har vi mulightere til å opprette en kamp – en hær om vi vil i godhetens tjeneste. Men dette blir jo da basert på løgner. Siden godheten er i vår regenintresse og dermed ikke alles godhet.

    Vi kan etablere oppfatningen av en fiende.
    Så flott…

    eller?

  7. rubric Says:

    Mennesket vil vel alltid lete etter enkle svar og definerbare løsninger. derfor trenger vi å definere «det onde» som selvstendig kraft og som egenart. Men sannheten vel at det som tolkes som godhet av noen er ondskap i andres øyne.

    Dermed har vi muligheten til å opprette en kamp – en hær om vi vil i godhetens tjeneste. Men dette blir jo da basert på løgner. Siden godheten er i vår regenintresse og dermed ikke alles godhet.

    Vi kan etablere oppfatningen av en fiende i godhetens navn.
    Så flott…

    eller?


  8. Det mest intressanta i Jörgens text tyckte jag var:

    «Hva er perfekt 100% godhet? Noen stikkord tror jeg er kjærlighet, skaperevne, initiativ. Ja, jeg vil sammenfatte det i begrepet “eksistens”.»

    Två gånger har jag hört barn i 9-10 årsålder fundera över vad som är det absolut «bästa». De hade märkligt nog samma svar. Vid ett av tillfällena satt jag och en kamrat i bilen med en ung man i baksätet som ställde oss inför detta spörsmål. Medan vi på snöiga vägar körde genom vintermörkret avfärdade han alla våra tafatta försök att definiera det «högsta goda». Till slut meddelade han oss uppenbarligen totalt obegåvade vuxna: «Jamen det bästa, det är ju att man LEVER!»

    Jörgen skulle nog ha klarat detta bättre än vi😉

  9. Jørgen Bjerke Says:

    Jeg ser nå at jeg har vært litt inkonsekvent i mitt første innlegg: «Det er en vanlig oppfatning at godhet er skapende, opprettholdende og gjenopprettende, mens ondskap er ødeleggende. Det stikk motsatte av godhet vil jeg da si er ikke-eksistens.» Her setter jeg jo plutselig likhetstegn mellom ondskap og det som er stikk motsatt av godhet.

    Men så kom Ulf Ärnström med noe som ga meg en «løsning» på dette, nemlig dette med liv og død. Man kan kanskje si at død er «ødelagt liv». Altså at døden på et vis er et resultat av ondskap. Du vil kanskje protestere på at det er ondskap når man dør gammel og «mett av dage». Men jeg lurer på om vi ikke hadde levd evig hvis det ikke fantes ondskap på jorden. I de fleste religioner er himmelen/nirvana/paradis/… et sted der døden ikke eksisterer. De aller fleste mennesker lengter altså etter et 100% godt sted uten noe død.

    Men både det som lever og det som er dødt eller livløst eksisterer i en eller annen form. Når det onde ødelegger liv kan det aldri få det til å slutte å eksistere. Det kan bare gjøre det dødt.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: