Myk eller hard innvandringspolitikk?

november 30, 2006

I diskusjoner om invandringspolitikk har det hendt jeg har fått slengt mot meg en anklage om at jeg vil ha «en myk innvandringspolitikk.» Jeg har ikke skjønt akkurat hva som ligger i en myk innvandringspolitikk, eller hva som er galt med dette. Det motsatte av myk er hard. Om jeg selv skal tenke og assosiere rundt dette med hard og myk, så er det lettest å begynne med hva jeg tenker på som hard innvandringspolitikk:

– Man velger konfrontasjoner og forbud som svar på problemer.

Dette til forskjell fra dialog og det å sammen finne løsninger på problemer med befolkningsgruppa som er berørt. En hard linje betyr også at individet får alt ansvar for å «holde sin sti ren», selv under umenneskelige forhold. Alt som blir sagt eller gjort av gale ting blir brukt imot både ham/henne, og hele gruppe han eller hun tilhører. Man er konfliktorientert og problemorientert, ikke løsningsorientert og mulighetsorientert. Dette innebærer også at man forholder seg til de folkene som lager problemer, ikke bygger allianser med den største gruppa, de som ikke lager problemer.

Jeg tenker med andre ord ikke på om man åpner eller stenger grenser, men hvordan man forholder seg til faktiske problemer man har i en befolkning.

– Man fratar en gruppe mennesker juridiske rettigheter.

I forbindelse med opptøyene i Frankrike for et år siden ble det skrevet mye om forholdene mange innvandrere levde under der. Rettspraksisen i Frankrike tyder på at en stor gruppe mennesker ikke har juridiske rettigheter – sakene deres blir trenert i rettssystemet. De som er satt til å vokte loven er i stedet overgripere som tar seg til rette, og ustraffet kan utføre hva som helst overfor denne gruppen mennesker. Man har laget et skille i befolkningen, fratar den ene gruppa juridiske rettigheter.

– Man setter ikke inn adekvate sosiale tiltak, men lar samfunnet, og med det individet, seile sin egen sjø.

Det å la gettoer utvikle seg er ikke et tegn på en liberal eller myk innvandringspolitikk. Det er et tegn på at man ikke tar ansvar, og at man ikke bryr seg. I den skandinaviske velferdsmodellen, og i den type stat vi lever i går man som stat inn og tar ansvar for befolkningens ve og vel i større eller mindre grad. Om denne omsorgen for befolkningen ikke forholder seg til hele befolkningen, men bare til deler av den, så er dette galt. Igjen tilbake til Frankrike: 50 % arbeidsløshet ville vært et statsproblem de fleste steder – ikke ovenfor disse gruppene i Frankrike. Der sier man at det er individet sin oppgave å skaffe seg jobb, klarer han ikke det, så er det hans problem, ikke samfunnet.

For meg er dette eksempler på hard innvandringspolitikk.

Det er ikke noe jeg ønsker meg.

 

 

6 Responses to “Myk eller hard innvandringspolitikk?”

  1. olava Says:

    Leser Geir Follevågs bok «Adoptert identitet» om dagen. Annet tema, men han sier blant annet at det er rart når man tilegner hele grupper en identitet, som for eksempel at man ikke vil ha invandrere til landet fordi de er kriminelle, og så blir dette noe en kan gjemme og pakke inn andre motiver i. For eksempel argumentet om å være restriktive overfor en gruppe mennesker som kanskje ikke har en eneste ting felles, istedetfor å gå ned på individnivå for å se på det enkelte menneskets behov for en trygg hverdag i et trygt land…

  2. Beate Says:

    Ja. Av og til har jeg lurt på om det noen gang, i noen situasjon har ført til noe godt å generalisere grupper av mennesker med negative karakteristikker?

  3. rubric Says:

    Det kan nok ha en misjon der hvor en gruppe identifiserer seg selv og bruke «oss» som legitimitet. Da må man jo nesten svare «dere»?

    Vi finner jo dette mange ganger og om man ikke kan svare «dere»? Så blir man jo uten argumenter.

    Men å dere-ifisere en gruppe som ikke er en gruppe, som ikke identifiiserer seg som en, slik som invandrere og ligenende blir både meningsløst og fort diskriminerende.

  4. Beate Says:

    Ja, det har du rett i, rubric.

  5. BmOnline Says:

    Du berører noe- uten å tenke på individene- ja individene som blir invadert. Et eksempel. Vi har lille Norge. Her levde man «fredelig» noen hundre år. Hva ligger i ordet «fredelig»? Ja, se det- for å kunne vite det, så må man atter vende seg tilbake og se hva det var som var så «fredelig» i tiden før ufreden kom? Just det. Så hva innebar opplevelsen «fredelig» før (1966) kontra nå (2006)?
    Dvs før og etter 1966.
    Kan vi lettvint svare på det? Joda, det går rimelig greit å svare på det. Før 1966- hadde i vår fredelighet, det var datidens fredelighet. Vi hadde altså både problemer og fred, akkurat som alle andre samfunn. Hverken mer eller mindre. Datidens fred inneholdt problemer utført av nordmenn. Vi ser at freden vår var i et «bilde» av godt og vondt. Men det var da et «kjent problem» altså problemene var ikke fremmede, de var kjente. Vi visste at der var problemer, ja selv i de beste familier. Men det var «våre egene»- det var norske borgeres egne problemer dette gjalt. Som vi måtte løse selv, det var mord, vold, bråk og rettssaker da også.

    Men så skjedde det plutselig noe, freden ble forstyrret, ja til og med uten at noen visste om det?

    Etter 1966 ble freden brutt av støy i Norge. Hva var det som skjedde? Joda, vi fikk besøk av noen fra fjerne himmelstrøk i lange tjortler-. De kom til Oslo, norges hoved-problem- viste det seg. De kom da først bare for å se seg om, ble det sagt. Men de skulle reise hjem når det ble kaldt. Joda, det ble hevdet. Men så skjedde ikke. Det kom bare fler og fler. Ingen visste til slutt tallet på hvor mange det var som kom. Men det meget interessante er at ingen av oss som bor her fikk si sin hjertens menig om det som plutselig brøt freden i landet. For det gjorde den virkelig. Dette som skjedde var ikke det faktum at vi fikk en to tre fattiglemmer som trengte hjelp. Neida. Hva tror du det var som kom til Norge? Var det dem som trengte det mest? Svaret er nei. De som virkelig trenger hjelp i sin hverdag har nok dessverre ikke råd til å reise hit. Men så gikk det noen år, og det begynte å bli meget problematisk å ta dette inn over seg. Norges eget folk følte seg ikke helt tilpass med situasjonen, og i kjølvannet av denne fremmed innvandringen blir mange nordmenn drept. De skriftlærde hevdet at dette er prisen vi måtte betale. Tenk dere det. Er dette virkeligheten, den hele og den fulle sannheten? Ja, det er virkeligheten, men det er ikke sannheten, det trenger så absolutt ikke å dø et eneste individ i en slik «invasjon», med mindre folk er blitt satt «ut på gangen», altså overkjørt av systemet for systemets «edle» motiver.

    Nå begynner vi å nærme oss den «varme poteten». Hvem er det som setter dagsordenen? Hvem er det som trykker på knappene? Hvem er det som har STOR fordel for at dette skulle få skje?

    Ja, kom med innspill. Dette er ikke blitt tatt tak ute i pressen. Ingen har lyst å snakke om dette. Det blir mest rasismepreik fra den korrekte politiske eliten.

    Hvorfor har vi så liten vilje til å verne våre egne borgere imot all denne volden? Er ikke borgervern på sin plass mener mange? Andre skråler over seg, rasisme? Flere grupperinger har glemt en meget viktig ting. De ser ikke at de er med på å skinlegge sitt eget opphav. De ser det bare ikke. Hva kommer det av?

    Hvor skal dette ende? I følge politiets egen statistikk, ja ikke bare i Norge, men i samtlige land vi ønsker å sammenlikne oss med- så er tallene skyhøye vedrørende grove ran og vold utført av fremmede. Jeg bruker ordet fremmede, fordi innvandrere ofte relateres til fjerne himmelstrøk. Her er fjernkulturelle og etniske innvandrere. Så har man vært så «zisofren» å hevde at man har innvandringsstopp i Norge jfr 1975.

    Det er ganske så alarmerende at man ikke har funnet flere verdige asylanter, d.v.s. som man vet identiteten til? Noen som man vet er snille og vennlige. Noen som IKKE har drept noen, som ikke har «øks» med seg i bagasjen. Når vi ser statistikken i Norge, kan man virkelig begynne å lure. Eller farer SSB og politiet med skøyenstreker?

    Nå vet jeg at der finnes mange gode og snille mennesker i verden, men det er ikke det som er problemet. Problemet er hvorfor skal så mange av dem som slippes inn i lille ubetydelige Norge være kriminelle? Ja, A og B gjengen skulle jo ikke ha livets rett- men like fullt er de der.

    For morro skyld, jeg minnes meget godt hvor populært det var å komme fra Finnmark til Oslo i 1960. Du ble skjelt ut før du fikk åpnet «pesken.» Bare som en forsmak.

  6. BmOnline Says:

    Altså, den hårde virkeligheten er med oss, mens den myke innvandringen aldri er blitt tatt på alvor. Jeg deler dine bekymringer akkurat der.

    Bmonline


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: