Tegneserier – ruter uten ord

desember 13, 2006

Karine Haaland sa en gang i et intervju noe om tegneserier og balansen mellom ord og bilde. Slik jeg forsto henne så var det en styrke med tegneserier som også kunne utrykke seg gjennom bare bildet, og ikke bare var et slags påheng til en vits eller til poeng i teksten.

Senere har jeg vært obs på nettopp dette, å se hvordan ord og bilder forholder seg til hverandre. Noen ganger lever de side om side, andre ganger forteller de forskjellige historier. Og noen ganger bærer bildene hele historien.

På samme måte som man i muntlig fortelling og i musikk, taler eller et teaterstykke er opptatt av rytme, så har også noen tegneserieskapere en slik rytmefølelse som ikke minst kommer til utrykk i det å la noen eller mange ruter stå uten tekst.

En tegneserieskaper gjør dette på en helt spesiell, og fascinerende måte. Det er tegneserieskaperen og musikeren Brooke McEldowney, som står bak Chickweed Lane og Pibgorn.

Over lang tid nå har Pibgorn vært en tegneserieutgave av en midtsommernattsdrøm, satt til Mafiatidens New York. Det er mye tekst i denne Shakespearetolkningen, men ofte får man hele sider servert helt uten tekst. Her er det Puck som forvandler en av skuespillerne til et esel. (Trykk på bildene for å se dem i større format.)

 

Chickweed er dagsstripen til Brooke McEldowney. Den vant nylig National Cartoonist Society’s Award for Best Newspaper Comic Strip. Jeg har fulgt den et halvt års tid, men fremdeles dukker nye personer opp, og jeg vet ikke helt hvem som er «fast inventar» og hvem som bare er gjesteroller. En herlig samling karakterer er det i alle fall, med musikere, dansere, livsfilosofer, veterinærer, katter. Og kjærlighet. Den historien jeg ramlet inn i første gang jeg tittet innom var en forelskelse mellom en katolsk prest og en tidligere nonne.

I søndagsstripene så er det fri bruk av farger – og ikke minst av bevegelser.

En av farvorittene mine av striper, Candorville av Darrin Bell, er mer en typisk «snakkestripe». Men også her så hender det at bildet får lov til å si alt. Et av temaene i denne serien er overvåkning. Og her er det Susann som ser ut til å ha fått sin egen «mappe».

En annen «snakkestripe» er For Better and for Worse av Lynn Johnston.

Den har fulgt en kanadisk familie i over 25 år, og også der får bildene ofte leve sitt eget liv. Som her:
fb060910

3 Responses to “Tegneserier – ruter uten ord”

  1. Avil Says:

    Mye fint!
    Dette er en av mine stripefavoritter:
    http://www.avmakt.net

  2. Beate Says:

    Ja! Den stripa har vært på dagsrasjonen min siden du viste meg den første gang. Tror jeg har nevnt den i bloggen og. Men hva skal man kalle det? Foto-serie?

  3. Avil Says:

    Ja, si det. Men fin er den.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: