Vitenskap som religion

desember 23, 2006

Jeg skjønner vanligvis ikke helt hva folk mener når de sier at de ikke tror på religion, fordi de tror på vitenskap. Det er som å si at man ikke liker oksekjøtt fordi man liker melk. Det er rett og slett to så forskjellige ting at man ikke kan sette det opp mot hverandre. Religioner handler om trossystemer, etikk, riter og forsøk på å si noe vettungt om den åndelige dimensjonen på livet.

Vitenskap er et forsøk på å beskrive verden rundt oss, det vi kan se og observere på en forholdsvis objektiv måte.

Men akkurat nå så må jeg si at jeg ser en viss likhet allikevel.

Da moren min studerte en gang for lenge siden nå, så hadde hun blant annet faget kristendom. Det gjorde hun det veldig bra i, for hun skjønte overhode ikke hvordan man hadde kommet frem til de forskjellige dogmene. Hun så ingen mening i dem, forsto ikke begrunnelsen, og måtte derfor pugge det utenat. Og sto deretter med glans.

Det siste året har jeg lest en del forskningsrapporter som dreier seg om medisin. Og konklusjoner. Og ikke minst, referater av konklusjonene i tidskrifter.

Og jeg tror jeg har det omtrent på samme måte som mamma en gang hadde det i møte med kristne dogmer.

Jeg har ikke lang utdannelse i vitenskapelig metode og studer. Men jeg har min ex.phil, samt et grunnfag i psykologi, og jeg har et hode for nettopp slikt. Og jeg er egentlig ganske sjokkert. For det jeg leser holder ikke mål. En ting er de forskjellige studiene som har de svakheter slike studer må ha. De er svært begrensede, det de undersøker er et lite område, og det er sjelden årsaker og virkninge oftest handler det om korrelasjoner. Det er mange usikkerhetsmomenter og ukjente faktorer. Når studien er over kommer konklusjonene, som mest av alt sier noe om hva de som forsker har av ideer og hvordan resultater tolkes til å passe inn med i disse. Så kommer referatene av studiene som igjen forvrenger og forandrer. Disse referatene får stor innflytelse på hva leger og helsepersonell tar av avgjørelser, hva de bestemmer og hvordan de handler. Og ikke minst, hva de tror.

På samme måte som religiøse systemer kan lage ideer om hva et menneske er, og ikke klare å ta inn over seg at mennesket selv sier «nei, slik er ikke virkeligheten, slik er ikke jeg, slik er ikke mitt liv» – på samme måte har man skapt et «religiøst» helse(u)vesen hvor helsepersonell i møte med pasienter kan si at de vet best, for de har lest rapporter, og pasientens erfaringer er feil.

Så kanskje har de rett, de som sier at de tror på vitenskap, og ikke på religion. Men selv kan jeg betakke meg for denne typen blind tro. Selv vil jeg helst ha et vitenskapssyn der jeg kan være kritisk til det jeg blir fortalt, og der jeg kan observere, reflektere og tenke selv.

Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Hippokrates

 

(Bilde: Pieter Lastman)

9 Responses to “Vitenskap som religion”

  1. Iskwew Says:

    Det er stor grad av fornektelse innenfor vitenskapen, og det er det også tildels en tilpasning til det man står overfor, som om man har sett veien, sannheten og lyset. Den kombinasjonen av tro og fornektelse er farlig.

  2. Beate Says:

    Ja. Det er en total mangel på kritisk tenkning. Og det er like skummelt, like farlig, og like fordummende enten man er i en «religiøs» eller en «vitenskapelig» sammenheng.

    Jeg skriver religiøs og vitenskapelig i gåseøyne, for det er jo snakk om en forvrengning både av vitenskap og religion om man ikke legger opp til selvstendige tanker.

  3. rubric Says:

    Dette skjønte jeg ikke mye av. Men nå er jeg hverken intelektuell, særlig relegiøs, eller særlig vitenskapelig befestet.

    Altså vitenskapen støtter seg på teorier og metoder for granskning av teorier for å forklere en situasjon. Har jeg rett?

    Ok, men da må jo selv vitenskapen stille spørsmål om ting som ligger utenfor det forklarlige? Ellers blir jo målet å forstå det som er forklart?

    Og dette med religion. Jeg forstår ikke at det kan være noe uforklarlig i det. For meg virker det både logisk beviselig, og like naturlig som at vann renner nedover.

  4. Beate Says:

    rubric, når det kommer til vitenskap så er vel noe av poenget å forstå at man ikke forstår. Sånn sett så er du i riktig bås der.

    Og når det kommer til religions, så er det vel en helt personlig sak hvordan man opplever det. Er det enkelt og greit, så kan jo ingenting være bedre enn det, men slik er det nå engang ikke for alle.

  5. hugen Says:

    Rubric skriv: Ok, men da må jo selv vitenskapen stille spørsmål om ting som ligger utenfor det forklarlige? Ellers blir jo målet å forstå det som er forklart?

    Tampen brenn! Vitskapen vil ikkje følgje med ut i, – eller opne seg for, – det som ligg utanfor det forklarlege. OKey, det kan vere rikeleg grunn for å vere skeptisk til mykje av det som alltid og i lassevis har blitt forkynt som sanning, men som ikkje kan forklarast. Men dermed er ikkje det uforklarlege uttømt. Å undrast på det, kunne kanskje gjere vitskapen meir vitskapleg?

  6. rubric Says:

    hugen og Beate
    Men dette sier meg lite.
    Er det slik at vitenskapen søker svar på det den ikke forstår så er vel det en relegiøs tilnærming god som noen?

    Om man skal finne svar, må man altså akseptere at det ikke beviste finnes. Dermed er vitenskap troen på at det uforståelige og uforklarbare har en virkelighet som de forsøker å forklare. Vitenskapens base er dermed tro mens dens virke er å forsøke å finne svar. Noe den gjør med varierende presisjon.

    Som vi vet er jo vitenskapens hovedgesjeft å finne ut at gamle vitenskapelige svar er feil. Det lanseres derfor nye «sannheter» i et stormende tempo. Dermed sier vitenskapen selv at den ikke finner sannhetene konstante, men som foreløpige antydninger.

    Religion har vel da samme utgangspunkt. Å akseptere at noe finnes og lete etter svar som forklarer hvordan man skal forstå dette. Folk forklarer derfor sine liv, sine moralske og etiske retningslinjer ut fra en virkelighet de tror finnes. Svarene endres også her i rask rekkefølge.

    Helvete har vel kjølnet en del. Kvinner har fått bedre status. Seksualiteten lettere kår. Barn slåes mindre. Det skjer løpende endringer hele tiden. Som i vitenskapen. Likevel finnes vitenskapens aksept av den uforklarlige evighet og tid. Og religionenes Gud. Jeg ser ingen forskjeller.

  7. Beate Says:

    Uansett rubric,

    GOD JUL!

  8. rubric Says:

    hehe.

    Takk det samme.
    Den blir nok bedre om et par dager, for da befinner jeg meg på riktig sted.

  9. predikeren Says:

    Både vitenskap og religion søker svar på ting de ikke vet, men de benytter forskjellige metoder.
    Av vitenskapen venter vi ikke de store filosofiske systemene, men gjentakbare enkeltresultater på konkrete fysiske spørsmål.
    Derfor skuffer det veldig når forskere i iver etter å lykkes, har det å lykkes som et høyere mål enn redelighet i forskningen, og særlig i tolkningen av resultatmaterialet.

    Beate,
    du viser at du virkelig har tenkt over tingene!
    Ville bare si at jeg liker bloggen din!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: