Et feministisk eventyr? Eller?

desember 30, 2006

Tiram utfordret meg i høst på det å si noe om hva feminismen har gjort for meg. Og jeg skrivet og tenker, men det blir liksom for dumt alt sammen, og trenger enda mer tid på seg.

Men siden året snart er slutt, og utfordringen nå helst bør følges opp på en eller annen måte før 2007 tar over, så tenkte jeg å dra frem et eventyr fra den arabiske verdenen (tror jeg?), og som jeg kom over i en bok med eventyr utgitt på feministforlaget «Virago books». Det er en litt morsom historie bak denne boka, som heter The Virago Book for farytales II. Det fantes nemlig en bok en, som skulle være kvinneeventyr fra hele verden. Men når kvinner satte seg ned og leste så syntes de ikke det var en spesielt god samling, så de begynte å sende inn sine eventyr, og derfor ble bok nummer to en helt spesiell god samling eventyr med kvinner i hovedrollen. Selv har jeg ikke fått tak i samling en, så hvor dårlig den eventuelt er vet jeg ikke, men toeren er jeg svært glad i.

Ett av de eventyrene jeg falt for er det som kommer her. En annen som falt for det samme eventyret er Richard Martin i Tyskland. En dag sendte han det inne på Storytell, en mailingliste for fortellere, som i hovedsak har fortellere fra Nord-Amerika. Det ble en gangske spesiell opplevelse for oss to, Rickard og meg. For mange av kvinnene på lista ble i harnisk, og opplevde den som støtende, og som et hån mot kvinner som blir utsatt for vold i hjemmet. Jeg opplevde den stikk motsatt. Hvordan opplever du den?

Fiskemiddagen eller Unnskyldinger for å slå din kone

En ung nygift mann gikk glad og fornøyd sammen med sin venn, da denne spurte hvordan ekteskapet var. «Fantastisk», svarte den nygifte. «Helt fantastisk. Jeg har en vakker, snill og god kone. Hver dag er det en sann glede å komme hjem, å snakke med henne er en fryd, hun er klok og sindig, smart og jordnær. Jeg kunne ikke ha vært en lykkeligere mann.» «Slår du henne, da?» Spurte vennen. «Slår henne, hvorfor skulle jeg slå henne?» Svarte den nygifte. «Kvinner må slåes, hun er kanskje føyelig i dag, men nå må du lære deg å tukte henne, ellers vil hun bli sur, tværr og ond å ha i hus. Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om. Ingen menns om ikke slår konene sine fortsetter å være lykkelig gift.».

Den nygifte trodde ikke på ham, og til å begynne med snakket vennen for døve ører. Men tiden gikk og temaet kom opp gang på gang, og sakte menn sikkert ble han mer og mer usikker. Og en dag var han blitt overbevist. Det var bare ett problem, hvordan skulle han få en grunn til å slå kona si? Han spurte vennen som svarte: «Det er ikke vanskelig, en morgen når du skal gå på jobb sier du til kona de at denne dagen skal du ha med sjefen din hjem, så hun må forberede en god fiskemiddag. Så går du raskt ut, før hun rekker å spørre om noe mer. Så, når du kommer hjem på kvelden har hun enten kokt, stekt eller bakt fisken. Har hun stekt den, så slår du fordi hun ikke hadde kokt den. Har hun kokt den, så slår du fordi hun ikke hadde bakt den. Og har hun bakt den, så slår du fordi hun ikke hadde stekt den.»

Som sagt så gjort, morgenen etter ba mannen kona servere fisk til ham og sjefen når kvelden kom, og så føk han ut døra. Kona så etter ham og tenkte «Men han sa ikke hvordan fisken skulle serveres?». Hun satte seg ned og grublet, før hun fant en løsning. Når tiden for at mannen skulle komme hjem nærmet seg, hadde hun klart en kokt fisk, en stekt fisk og en bakt fisk. Hun var i ferd med å sette frem de siste sakene på bordet da det lille barnet hennes satte seg ned på gulvet og der gjorde det fra seg. I det samme, før hun så mye som rakk å flytte vekk barnet hørte hun de to mennene i trappa. Hun snudde seg rundt, tok med det ene lokket fra et fiskefat på bordet og satte det resolutt ned over bæsjen til barnet.

Og der sto de to mennene. Hun ønsket dem velkommen, og mannen som så den stekte fisken ligge i et fat uten lokk på bordet sa: «Jeg ba deg lage kokt fisk, ikke stekt.» «Ja selvfølgelig», svarte hun, «her er den». Og i det samme tok hun lokket av fatet som sto der med kokt fisk. «Jeg mener bakt, jeg ba deg lage bakt fisk», sa mannen, en tanke mer perpleks nå. «Her er den» sa kona og løftet av lokket på den bakte fisken. «Dritt!» ropte mannen hennes da. «Ja, her er den og» sa kona og løftet opp lokket på gulvet.

 

10 Responses to “Et feministisk eventyr? Eller?”

  1. Sissel Says:

    Det første jeg tenker er (nå har jeg ikke tenkt mye på dette, så tilgi meg hvis jeg er helt på viddene):

    De vanligste mekanismene som utløser vold er utilstrekkelighet. Man føler seg underlegen, det er mangel på rasjonell tankegang, mangel på forståelse, mangel på refleksjon, kommunikasjon, empati – stor grad av affekt.

    Denne historien viser at selv om han er underlegen i situasjonen så godtar han å bli overlistet. Hvorfor? Fordi kjærligheten sammen med refleksjon og rasjonell tankegang er og blir en ener – det banker affekt når som helst.

  2. Shoaib Says:

    LOL, faktisk utrolig morsom!

  3. Beate Says:

    Sissel: 🙂

    Shoaib: Det synes jeg og! Og jeg forstår ikke helt at noen kan bli støtt av den?

  4. Sissel Says:

    Beate
    Du ser vel at folk kan bli støtt av den, gjør du ikke?

  5. Beate Says:

    Sissel: Det hadde ikke slått meg. Jeg syntes jo bare at kvinnen var så ufattelig kul. Og ikke minst at man var så klare på dette med skylden – at argumenter for å slå (som kvinner ofte tar til seg) blir latterliggjort.

  6. Shoaib Says:

    Beate, det er slik jeg ser historien også. Latterliggjøring av nettopp slike menn, og en kvikk og smart kvinne som klipper vingene av alle hans argumenter.

  7. Dårrit Says:

    Jeg syntes den var god.

  8. Tiram Says:

    Fin oppfølging!🙂 Jeg trudde både du og Brage hadde glemt den for lengst, jeg.

    Jeg syntes forøvrig historien var morsom, og kan i grunnen ikke skjønne hvordan den skal kunne tolkes som en hån mot kvinner som blir utsatt for vold.

  9. Beate Says:

    Hei Dårrit, det er bra!

    Tiram, neida jeg har ikke glemt. Jeg har bare ikke bestemt meg helt for hva jeg vil si og hvordan. Men det er en fint ting å gå rundt og gruble litt på. Også burde jeg få tak i siste nummer av fett, for av det jeg har lest på forsiden så ser det ut til at de tok opp en del av det jeg er opptatt av.


  10. […] kunne komme p noe feminismen har gjort for ham, og han hper sikkert at alle har glemt det n. Men Beate har svart! Ikke heilt etter malen, men det synes jeg ikke gjr noe som […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: