Ja visst er jeg en fariseer!

januar 3, 2007

Inne hos Victoria har det rast en debatt om kristenblogg og med det har det kommet opp litt av hvert i kjølevannet. I kommentarfeltet sto det noe som jeg opplevde som litt vittig, litt utfordrende og veldig feil. Victoria kom med en kommentar om religiøse, olec mente at nei, han var ikke religiøs men frelst, og religiøse var som fariseere, og fariseer ville han ikke være.

Dette er bare en lek med ord. Selvfølgelig er man religiøs når man har en religiøs tro. Og religiøs tro er ikke definert ut i fra om man selv mener om man er religiøs eller ei, men om man tilhører en trosretning. Ja, jeg vet at det er et poeng å ikke skulle være religiøs, men ha en levende tro, men dette er som sagt lek med ord, et forsøk på å få frem et poeng, ikke en semantisk sannhet.

Det er selvfølgelig også tull å si at man ikke er fariseer. Ikke minst om man påberoper seg å være kristen. Jeg er kristen. Jeg er fariseer. Og det er også enhver annen kristen, muligens med unntak av en helgen eller to. Noen av det sentrale i kristendommen handler ikke minst om å innse at man er et menneske på godt og vondt, og å ta dette innover seg. (Her kunne jeg sitert Paulus og sagt at ikke noe menneskelig er meg fremmed, eller Jesus som sier hvorfor kaller du meg god, bare Gud er god. Men jeg tenkte jeg skulle hoppe over bibelsitatene. Vi kan eventuelt ta den teologiske debatten i kommentarfeltet.)

Hva er en fariseer? Først, det er viktig å si at det bilde vi har av fariseere ikke er en god beskrivelse av fariseerne slik de var rundt Jesu tid. Når man leser historie og andre skrifter fra denne tiden, så trer fariseerne frem som folk flest, noen gode, noen dårlige, og faktisk en god slump av dem var helter og fantastiske mennesker. Mange av dem ble drept og forfulgt under romerne og døde som martyrer. Også i Det Nye Testamentet (NT) er bildet mer nyansert enn den vi har tradisjon for å tilegne fariseerne.

Men det er ikke fariseerne som levende personer jeg tenker på når jeg sier at jeg er en fariseer, jeg tenker på det bildet vi får i NT. I NT blir fariseeren til en slags arketype, et bilde på menneskelige trekk som på ingen måte er sympatiske. Denne mytiske fariseeren, hvem er han?

På tempeltrappa sitter to mennesker i bønn. Den ene er en fariseer, den andre er en ussel synder. Synderen sier «jeg er ikke verdig til å være her, jeg er her allikevel». Fariseeren sier «Jeg er heldig som ikke er som han der andre, for jeg er bedre enn han».

Fariseeren er en som mener han er bedre enn andre. Av en eller annen grunn, god eller dårlig, så er dette en del av fariseerens identitet.

En mann er syk. En annen mann kommer til og hjelper ham – gjør han frisk. En gjeng fariseere står rundt og blir indignert. I stedet for å se en mann som hjelper en annen, ser de en mann som bryter et viktig lovbud, det er ikke lov å gjøre et arbeidet på denne dagen.

Fariseeren ser lover og regler, ikke andres nød. Bokstaven står over nestekjærligheten. Ideenes utfordring over ideenes intensjon. Han er en reglerytter og klarer ikke å fri seg fra dette.

En man har sagt noe som går på tvers av den vedtatte sannheten. Fariseerne blir skremt, de er redd for konsekvensene av det som blir sagt, og de blir også redd fordi deres egne tanker blir utfordret.

Fariseere har enkle sannheter. Å stille spørsmål ved disse, eller si ting som bryter med disse er truende.

En mann ser ut til å spotte en gruppe mennesker. Han latterliggjør dem og han er potensielt farlig for hele samfunnet. Til samfunnets beste så bestemmer man seg for å kvitte seg med ham.

Fariseere ender med å ty til vold for å stoppe det de mener har gått for langt og er farlig for oss alle.

********

En gang var jeg på et kurs. Vi leste en novelle, der man skildret en ung jentes møte med en kristen tante. Tanten var ikke en positiv person i denne novellen, og en i forsamlingen sa noe om at slik er jo kristne. Lederen på kurset ba oss se på henne, se på henne i lys av personene vi fant i NT, hvem minnet hun om? Og det var ganske enkelt å se, hun minnet om en fariseer. Ikke Jesus, ikke disiplene, ikke kvinnene som fulgte Jesus, det var fariseernes trekk hun hadde med seg.

Dette er måten å bruke arketyper på. Når noen sier til en annen «du opptrer som en fariseer», så er det uinteressant om man selv anser seg som en fariseer eller ei. Det er uvesentlig at man selv har bestemt seg for at nei, jeg er ingen fariseer, for det er de andre, de religiøse som er det. Det eneste som betyr noe er at den som har sett en har gjenkjent trekk fra fariseeren.

Og han bor selvfølgelig i oss alle, sammen med alle andre trekk vi har å slite med, så må vi også slite med fariseeren i oss. Han bor i meg i ethvert menneske uansett om de måtte se det selv eller ei. Det farligste vi gjør er å tro at han ikke er der, for da får han fritt spillerom. I stedet får vi forsøke oss på å bli kjent med ham, og holde ham i skinnet.

 

Karl Schmidt-Rottluff. (Tyskland, 1884-1976). Fariseere 1912

15 Responses to “Ja visst er jeg en fariseer!”

  1. Martin Says:

    Selvsagt er du inne på noe. Livet er jo en kamp mot seg selv…en kamp mot sin egoisme og ondskap.Allikevel mener jeg at det ikke er hovmodig å si at vi er ingen fariseer (dvs fordømmende overfor andre), om vi virkelig prøver å gå inn for i våre liv å ikke være det. At det også fantes gode fariseere er det vel ingen tvil om men såvidt jeg forstår blir vel ordet brukt ganske sentralt i bibelen for å betegne mennesker som er alt for bundet av lover og regler, istedenfor å være fokusert på ett vennskap med Gud.

  2. limafox Says:

    Takk for fin greie.

  3. Victoria Says:

    Jeg prøvde å legge igjen en kommentar i stad, men det gikk ikke av en eller annen grunn. Ville si at du er så flink til å få mennesker med ulike syn til å møtes i refleksjon, Beate. Den evnen er det ikke så mange som har. Flink er du.🙂

  4. Sissel Says:

    Og religiøs tro er ikke definert ut i fra om man selv mener om man er religiøs eller ei, men om man tilhører en trosretning.

    Mener du etablerte trosretninger/religioner? Mener du at jeg (f.eks) ikke kan kalle meg religiøs når jeg ikke tilhører noen trosretning?

  5. Shoaib Says:

    Spennende, og du peker på noen vesentlige poenger rundt dette med religiøsitet. Et godt bidrag! (som vanlig🙂 )

  6. Lothiane Says:

    Spennende blogginnlegg, Beate!

    Jeg tilhører ingen etablert trosretning, men jeg føler jeg er religiøs likevel. Jeg greier bare ikke finne helt ut hva jeg tror… Har bare store problemer med å svelge rått det andre forteller meg er «sannheten», men det er jo egentlig en helt annen debatt.🙂

    Fariseer ante jeg ikke hva var før jeg leste innlegget ditt. Og jeg tror jeg skjønner hva du mener. Ingen ønsker vel å være en fariseer, men de fleste har vel dessverre en slik side av seg.

    Egentlig passer dette inn med det Rockette skriver om i siste blogginnlegg: http://in2orbit.blogspot.com/2007/01/pirkefritt-nytt-r.html

    Godt nytt år, Beate!🙂

  7. Beate Says:

    Det var noe galt med kommentarene her i går, jeg fikk heller ikke postet svaret til Martin, men her kommer det:

    Hei Martin. Først, jeg er ikke enig i at livet er en kam mot seg selv, om det er en kamp, så er det vel helst en kamp for seg selv?

    Når det gjelder å være fordømmende ovenfor andre: Tror du det fines noen som selv opplever seg som hykler, fariseer, eller som opplever at de fordømmer andre? Det vi snakker om er jo selve selvrettferdigheten, det er ikke den som er kjent for å se sine egne feil, er det vel? Det er forholdsvis uinteressant om man selv ikke opplever seg som fordømmende. Man kan ha rett, eller man kan ta feil i det. Det viktige er om andre opplever at de faktisk blir fordømt, og om det er dine handlinger eller ord som er grunnen til dette. Om andre opplever seg fordømt av en selv, så må man ta det på alvor.

    Å oppleve å bli fordømt kan knekke et menneske uansett om det er ment fordømmende eller ei. Det sies at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, og ingen tviler vel på at mange alvorlige overgrep er gjort i beste mening, enten det dreier seg om å sette skapet på plass, krige for freden eller fortelle folk hva som er rett måte å leve på og hva som er gal. Når foreldre oppdro ungene sine til at onani var synd, bant fast hender over dyna og skremte barna med sykdom og helvete, så var dette i akk så god mening. Handlingen ble ikke mindre alvorlig av den grunn.

    Sissel, godt poeng, man kan selvfølgelig være religiøs uten å tilhøre en trosretning og. Og man kan stå i statskirka uten å være religiøs. Jeg tenkte konkret på det man sier i mange kristne miljøer om at man er frelst, og ikke religiøs, ikke på å gi en god definisjon av ordet.

    Ellers, takk for alle tilbakemeldinger. Og godt nytt år!🙂

  8. Marion Says:

    Rene andakten dette, jo. Godt skrevet om et vanskelig tema: å håndtere egne dårlige sider.

  9. rubric Says:

    Jeg har forsøkt å finne en rød tråd i dette.
    Men jeg feiler.

    Er dette med å gi fariseerene en arketypisk definisjon og å sette seg inn i denne rollen, et forsøk på å forstå Bibelen eller er det et forsøk på å forstå seg selv?

    Forøvrig er jeg enig med Sissel om at det er grunn til å stille spørsmål om hva definisjonen av religion er.

    Personlig finner jeg lite i Bibelreligion men kan bruke deler av den til å definere det jeg ser som budskapet som ligger i Jesu forsøk på å definere menneskets verdi.

    Det er mye i Bibel tilbederenes menineger som taler om en mennesklig superkraft som ligger utenfor mennesket. Altså en «person» som ikke er menneske. Slik tolkning gjør oss til dyr i mine øyne. Og dermed virker det motsatt av det budskapet jeg føler Jesu ville formidle om det Gudommelige i mennesket. Eneste vei er overgivelse til det som ligger uteenfor oss. Ikke deltagelse i det som er i oss.

    Forståelsen og tolkningen av fariseerene er vel en videreføring av denne troen på det dyriske i mennekets natur?

  10. Martin Says:

    Beate: Du misforstår meg tror jeg. Ethvert menneske må kjempe mot det onde. Det onde prøver å få frem de verste sidene i oss. Vi må- med Guds hjelp- kjempe for at de gode sidene av oss skal seire og overvinne de negative. Dette er en kamp som går igjennom hele livet. tar man den for gitt vil man med tiden få store problemr med å hente seg inn igjen.

    Ellers jammen et godt poeng til dette med gode intensjoner…gode intensjoner kan selvsagt ordne fæle resultater..MEN bare fordi at jeg ser at jeg er ingen fariseer- fordi jeg dømmer sjeldent andre og er mer opptatt av mine egne feil- så betyr ikke dette at jeg er hovmodig. For jeg forstår at mennesket alltid vil ha en viss grad av hovmodighet i seg, fordi det ikke kan begripe Guds storhet. Det kan heller ikke jeg..det er så alt for lett å glemme. Heldigvis klarer jeg noen ganger å hente meg inn igjen og bøye mitt hode for Jesus. Jeg håper at det kan bli noe jeg klarer å gjøre resten av livet også, med et oppriktig hjerte. Vanekristendom er ikke kristendom i det hele tatt, om ikke hjertet er med også. Tross alt.

  11. Beate Says:

    Martin: Kampen mot det onde er et enormt tema. Jeg har så vidt vært inne på det i flere innlegg her i bloggen. Her er en oversikt over noe slike innlegg, samt en lengre kommentar av Jørgen Bjerke. De sier noe om hva jeg tenker:

    https://beatesrasteplass.wordpress.com/2006/11/16/hva-er-ondt-hva-er-godt-kan-man-si-at-det-finnes-ondskap/

    Ellers, jeg forsøker ikke å si at du eller andre går rundt og dømmer andre i ett kjør. Men vi gjør det alle sammen av og til, i større eller mindre grad, mer eller mindre uttalt. Poenget mitt er vel at når noen andre sier til meg eller deg at nå, nå skriver du på en måte som fordømmer meg, jeg føler meg fordømt av deg, så kan man ikke si «nei, du har ikke rett». Det kan nemlig ikke du eller jeg vite. Det som kjenner det man sier på kroppen er den som vet.

  12. Nicolas Says:

    Slik jeg forstår deg er man som fariseerne når man sier «du som er homofil kan ikke være prest for oss!» fordi man har hengt seg opp i bokstavelige tolkninger av reglene, uten å være i stand til å se «the big picture»? I så fall er jeg hjertens enig🙂

    (jeg tviler dog på at Martin innser at han egentlig er en fariseer, men det er vel så… det samme sa vel fariseerne selv til Jesus)

  13. Martin Says:

    Til Nicolas: …akk..som sagt, vi har alle fariseiske trekk i ny og ne.Alle mennesker dømmer og jeg er ikke noe unntak. Derfor er det godt at Beate tar opp dette. Men jeg vet med meg selv at jeg ikke driver å fokuserer på andres feil men på mine egne..dette er nemlig svært viktig for meg. Men det betyr ikke at jeg av og til feiler.

  14. Martin Says:

    Du kjenner ikke meg, Nicolas. Det er trist å lese dine fordømmelser mot meg.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: