Prisen for trygghet er å ta alle forhåndsregler?

januar 10, 2007

Hilde Haugsgjerd følger i dag opp debatten om kvinners ansvar i forhold til voldtekt med innlegget Prisen for trygghet. Der sier hun blant annet:

Men ikke noe samfunn kan gardere seg mot syke sinn, aggressivitet og pervertert seksualitet blant enkeltmennesker. Uansett hvor mange og gode tiltak fellesskapet setter i verk, vil det fortsatt finnes potensielle voldtektsmenn. Uansett hvor god den feministiske debatten og hvor sterke protestene er, vil det fortsatt skje voldtekter i Oslo.

Nettopp. Det blir derfor så merkelig å tro at om kvinner tar taxi hjem om kvelden, lar vær å passere mørke gater eller er på byen til mer enn klokka 01.00 så vil hun unngå å bli voldtatt. Sannsynligheten for at en som har bestemt seg for å voldta finner en mulighet til det enten du går gjennom den mørke gata eller ikke er stor. Vi har overfall i trappeoppganger, vi har folk som har hoppet over gjerdet og inn i bakgården. Vi har flere voldtekter på toaletter på utesteder – om så alle tar flere forhåndsregler er sjansen bare større for at den som faktisk vil voldta rykker deg enda nærmere livet, og finner mer utspekulerte måter å gjøre dette på. Vi kan ikke unngå at det finnes overfallsvoldtekter. Vi finner de også i land der kvinner aldri skal bevege seg alene, og dekker seg til med sjal eller burka. Hvor langt skal vi gå før alle er enige om at «vi har tatt vårt ansvar»?

Voldtektsmenn finnes, de fleste er en venn av deg, en onkel eller en partner. Det å bli overfalt og voldtatt av en fremmed er en grusom hendelse, men den er sjelden.

Fordi den er sjelden blir det så galt å be kvinner ta ansvar. Livet er skjørt, du kan dø i morgen i en bilulykke, du kan spise forgiftet mat, du kan få e-coli av skolematen. Eller du kan bli overfalt og voldtatt. Hvor stort fokus skal du ha på alt dette? Hvor mange forhåndsregler skal du ta for å ikke noe «skal gå galt»? Det er en avveiningsprosess.

Haugsgjerd skriver også:

Den enkelte kvinne kan mest effektivt forebygge at hun blir utsatt for overgrep av de voldtektsmenn som ferdes i byen.

Jeg tror dette er galt, og det er jo også derfor jeg er så uenig med Haugsgjerd. Inne hos Dagsens onde kvinne kommer hun og flere med eksempler på farlige situasjoner man som kvinne har vært med på. Ingen av disse foregikk på natta i en tom gate. De har skjedd på veien fra taxien og inn i huset der man bor, eller på lyse dagen. En som vil voldta gjør dette. Om jeg er så flink at jeg aldri ferdes alene, så vil det alltid være mulig å finne noen andre som i et uheldig øyeblikk står der alene, innefor porten sin, eller i det hun går på toalettet. Er hun da mindre «flink»? Er det slik da at jeg som ikke har blitt voldtatt har vært mer ansvarlig? Og hun mindre? Nei.

Haugsgjerd slutter slik:

Det er voldtektsmenns eksistens som fratar kvinner friheten, ikke restriksjonene kvinner legger på seg selv for å unngå å bli voldtatt.

Om kvinner tar hensyn som å unngå å gå alene i stille gater midt på natten, skaper det trygghet, ikke ufrihet.

Da det på 90-tallet var store oppslag om ran av eldre førte det til at mange eldre ikke våget seg ut, de installerte alarmanlegg og det kunne se ut som om det var en nasjonal frykt som spredte seg. Både på gaten og hjemme hos seg selv. Hva var det som skapte denne frykten? Kunne man si at det var de eldres egen skyld, fordi de… Ja fordi hva? Hva gjorde de som kunne gi dem ansvaret her? Ingen ting. Frykten var skapt av en ransbølge, men også av medienes fokus på dette, et fokus som var helt ute av alle proposjoner. De fleste eldre opplevde verken å bli overfalt eller ranet. Hvilke eldre hadde det best? Sannsynligvis de som tok det hele med en klype salt. Andre ble aldri trygge, uansett hvilke forhåndregler de tok.

Å si at det skaper trygghet å ta alle mulige forhåndsregler er kanskje riktig for noen. Selv om mange voldtatte har gjort nettopp dette. Men det skaper ikke trygghet for alle, ikke for meg. For meg skaper det størst trygget å se på de reelle tallene – sjansen for at jeg skal bli voldtatt, selv om jeg går rundt i Oslo nattestid er forsvinnenene liten. Å si at det ikke skaper ufrihet, at restriksjoner ikke skaper ufrihet er absurd. Hvordan kan man på vegne av andre si noe slikt? Både følelsen av frihet og ufrihet er subjektive opplevelser – Haugsgjerd kan ikke si noe om hvordan dette er for andre enn henne selv. Og det vi ser, enten det gjelder voldtektsaksjoner, terroraksjoner eller e-coli er at det er helt andre ting som styrer trygghetsfølelsen enn hvilke forhåndsregler som blir tatt. Stort sett handler det om hvilket fokus noe har fått i folks bevissthet, ikke minst gjennom media. Om det er trygghetsfølelsen det handler om.

For min egen del, jeg tar mine forhåndsregler. Jeg går ikke langs Akerselva på natta alene. Ei heller gjennom Sofienbergparken. Jeg legger meg heller ikke imellom om det blir slagsmål i Torggata. Men jeg spiser min mårpølse i ro og mak. Jeg synes sikkerhetsforanstaltningene på fly i dag er noe tull, og jeg føler meg ikke mer trygg med disse, og jeg ville ikke følt meg mer utrykk uten. Om det er en bølge av voldtekter, så tenker jeg litt ekstra på det, og sørger for følge hjem om jeg føler meg utrygg. Men derfra til å si at man har et ansvar om man ikke gjør dette er veien lang. Og det er en vei jeg ikke er villig til å følge, for den veien, den stopper aldri.

12 Responses to “Prisen for trygghet er å ta alle forhåndsregler?”

  1. Kvinne Says:

    1. På strandpromenaden en lørdag morgen klokka sju, da det jogget og gikk folk forbi hele tida.
    En fyr på sykkel som grep tak i meg da han syklet forbi, jeg ropte «slapp av!» eller noe annet irritert. han sto og ventet litt lenger framme, der en liten sidevei gikk gjennom en gangtunnel fra promenaden og over et flatt område fram og bort til den trafikkerte veien. Det lignet virkelig ikke et skummelt sted, egentlig, og bilene kjørte forbi i bakgrunnen. Han hadde kniv og jeg ble overrumplet av min egen redsel.

    2. I parken en alminnelig ettermiddag, folk i nærheten. En fyr gikk bak meg, men det er i grunnen ikke forbudt. Så slynget veien seg og plutselig var vi aleine lenge nok til å ta tak, stikke noe hardt i ryggen min og få meg inn bak noen busker.

    3. En bil stanser en onsdag tidlig på ettermiddagen midt i byen, folk overalt, han skal spørre om veien, han snakker lavt og virker helt lost, fomler med et digert kart og lurer på hvor han er.

  2. Beate Says:

    Hvordan gikk det med deg, kan jeg spørre om det?

    Selv har jeg opplevd veldig truende situasjoner i forhold til fremmede, men det har aldri endt «galt». Og det har aldri skjedd i mørket natterstid på gata.

    En gang banket det på døra, jeg åpnet opp, og der sto det en fyr som tok strupetak på meg.

    En gang ble jeg fotfulgt på Karl Johan – det var formiddag og masse folk.

    Det samme var det de to gangene jeg har vært forfulgt av en fyr på en jernbanestasjon. Midt på dagen, masse folk, men utrolig ekkelt og utrygt.

  3. Kvinne Says:

    Det gikk ikke så bra akkurat mens det skjedde, men siden jeg er helt bombesikker på at det var dem og ikke meg det var noe galt med, så er jeg ikke traumatisert.
    Men litt engsteligere er jeg nok blitt. Før alt dette gikk jeg alltid aleine hjem om kvelden, nå tør jeg ikke. Selv om alt dette altså skjedde på dagtid. Det har nok noe med opplevd kontroll å gjøre, mer enn reell sannsynlighetsbegregning ut fra erfaring.

  4. Iskwew Says:

    Du beskriver dette veldig godt, Beate. Dette handler ikke om å ta eller ikke ta forholdregler, men om å ikke si at den som utsettes for et overgrep har ansvar for at overgrepet finner sted.

  5. Beate Says:

    Ja!

    Og mere til. Men ikke minst det.

  6. phalloides Says:

    Jeg tror aldri meningen har vært å flytte ansvaret fra overgriper til offer. Tror det handler om en oppfordring til å være mer bevisst sin atferd for å redusere faren for å bli utsatt for vold. Kall det gjerne forebyggende holdninger og handlinger. Og dette gjelder jo generelt i samfunnet. Det finnes farer overalt, og man tar sine forholdsregler, enten man ferdes i trafikken, jobber på en byggeplass eller tar ut penger fra en minibank. Vår frihet begrenses hele tiden ved at vi må være på vakt.

    Man må gjerne mene at enhver er fri til å gå utfordrende kledd hvor som helst og når som helst, og slik er det. Det er den enkeltes valg og det gir ingen rett til å begå overgrep mot henne. Men bikinidamen bør vite hva hun utsetter seg for. Frihet har alltid hatt og vil alltid ha en kostnad.

    Her fokuseres det på seksuelle overgrep, men prinsippet om aktsomhet er generelt. Enhver har et ansvar for sin egen sikkerhet, og slik må det være. Men man kommer aldri dithen at man kan beskytte seg fullt og helt mot gale mennesker, bare forebygge for å vanskeliggjøre overgrep. Og igjen, man er selvsagt ikke medskyldig i overgrep om man opptrer lite aktsomt i sammenhenger som diskuteres her, men overgrepet får følger for offeret uansett. Det å finne balansegangen mellom forebygging og frihet må være den enkeltes oppgave og avgjørelse.

  7. Beate Says:

    phalloides, det kunne være på sin rett, om det var slik at gatene var fulle av halvpåkledde kvinfolk som ravet rundt i Oslo gaters nattestid og så ble voldtatt.

    Men slik er det jo ikke.

    De fleste er opptatt av sin egen trygghet. De fleste tar mange sikkerhetsregler. Og det er like ofte blant disse som, blant en og annen full festkledd kvinne at voldtekter skjer.

    Det er derfor denne pekefingeren blir så «rar». Og sammen med et par uheldige vinklinger, en voldsom overskrift og et forferdelig bilde i den første kommentaren så er det vanskelig å holde fast på det som også er helt greit i Haugsgjerds kommentar. Å på lederplass «oppdra» Oslos kvinner på denne måten blir litt merkelig. Og når hun da følger opp med denne, om at trygghet kommer av å ta alle forhåndregler, så reagerer jeg på det. For slik er det ikke. Du kan ikke skape deg trygghet med sikkerhetsforanstaltninger. Svært ofte virker det mot sin hensikt.

  8. VamPus Says:

    Godt eksempel med de eldre og ransbølgen.

  9. Beate Says:

    Jeg hadde håpet at noen skulle få med seg det om ransbølgen, for det er vel egentlig essensen for meg. Denne troen på at man kan unngå noe om man bare tar forholdsregler nok. Jeg savner litt mer fatalistisk tenkning i norsk mentalitet. Sånn at man også gir litt f. av og til. Man skal gjøre alt så _riktig_.

    Også er jeg redd for å havne opp i slike tilander som Moore beskriver fra USA.

  10. Drusilla Says:

    Veldig fin analyse dette. Noe av det rare i denne debatten er at uansett hvor mye man forsøker å forklare at forholdsregler har sine begrensninger, at det finnes utallige eksempler på kvinner som har blitt overfalt på dagtid, på vei fra jobb etc., så fortsetter enkelte å messe om at man må da ta ansvar for seg selv og sånn er det for alle og er det så vanskelig å ta en taxi. Som om det er selve garantien for å ikke bli voldtatt.

    Etter at jeg ble utsatt for et voldtektsforsøk var jeg så redd i en periode at jeg ville ta taxi uansett. Jeg prøvde desperat å få taxier til å hente meg utenfor de cafeene eller barene jeg var på. Prøv det en lørdagskveld. Det går jo ikke.

  11. Beate Says:

    Takk Drusilla.

    Ja, det er så enkelt å slenge ut av seg «ta taxi». Men hva innebærer det egentlig for kvinner i Oslo? Det er jo ikke bare når man har vært på byen man kommer sent hjem en kveld. Hva om man har egen bil? Hva med de kvartalene man må gå fra man parkerer til man kommer seg hjem? Om man jobber, slik jeg gjorde en gang, på nattestid og stort sett skulle hjem godt over midtnatt, skal man ta ta taxi hjem fra jobb hver dag? Hva slags økonomi skal man ha for å kunne gjøre noe slikt?

    Jo mer jeg tenker på det, jo mer absurd blir det.


  12. […] Voldtekt og frykt (Sexys metode) Ansvaret for voldtekt – hos offer eller overgriper? (Spaltet.net) Prisen for trygghet er å ta alle forhåndsregler? (Beates rasteplass) Voldtekt igjen? (Filter) Mihoe og voldtektsbekjempelse (Min mening) Litt mer om […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: