Hva har feminismen gjort for meg?

februar 27, 2007

Kjære Tiram. Du utfordret meg til å si hva feminismen har gjort for meg. Jeg sa ja, mest fordi jeg ikke satt ord på før, og det begynner å bli noen år siden jeg tenkte på kvinnekamp og feminisme. Ikke at jeg har vært likegyldig, ikke lest ting jeg har kommet over eller ment at det var viktig, men det er lenge siden jeg har stoppet opp og virkelig tenkt. Om du skjønner hva jeg mener.

Det at dette har tatt så tid er at jeg rotet meg bort på veien. Jeg skrev hva feminismen har gjort for meg. Men så forsøkte jeg å si noe om forhold i Norge som jeg gjerne skulle sett en annen løsning på. Jeg forsøkte å si noe vettugt om deltidsarbeid, hjemmeværende foreldre og forskjellen på middelklassekvinner og arbeiderklassekvinner. Men jeg rotet det til, for egentlig hører dette ikke helt sammen. Så det får bli en annen post.

 

Feminismen er den ideologien som holder frem at idealene frihet, likhet og brorskap også skal gjelde for kvinner. Det er vanskelig å skulle si noe om hvordan forholdene ville vært i Europa i dag uten feminismen. Men det som er sikkert er at feminismen spilte en viktig rolle i at jeg, min mor og min datter i dag:

– Kan stemme.
– Kan ta opp lån og er et individ med juridiske rettigheter på linje med en mann.
– Har lov til å gi inn i hvilket som helst yrke.
– Har rettigheter som tilsier at det at selv om jeg er har jeg krav på mer enn en symbolsk lønn for arbeidet jeg gjør.
– Kan få bekreftet at vold mot kvinner, incest og andre seksuelle overgrep er galt og også straffbart.

Dette er 4 ting som er så elementære i dag at det er vanskelig og huske at det faktisk ikke var slik den gang mormoren min ble født. Det virker utrolig, latterlig og absurd at kvinner faktisk ikke skulle tjene penger på samme måte som menn, at de ikke hadde lov til å ta hvilket som helst yrke, at man ikke hadde lov til å ta opp lån eller stemme.

En lærer jeg har hatt fortalte om hvordan hun bestemte seg som barn for å bli mann eller hest. For hun ville ikke bli lærer eller sykepleier, og det var det hun hadde å velge mellom som middelklassejente. I protest mot at kroppen etter hvert utviklet former både oppe og nede fortsatte hun å gå toppløs, for hun var gutt og ikke jente.

Så absurd er ideen om at jenter ikke kan velge å gjøre hva de vil i dag at vi som samfunn hoverer over og latterliggjør andre samfunn der kvinner ikke har de samme rettigheter, vi anser de som barbariske, og vi går til krig for å «frigjøre» dem. Vi glemmer glatt at store deler av vår befolkning på ingen måte hilste disse forandringene velkommen hos oss, og at den samme latterliggjøringen ble feministene til del her.

Det var fem ting. Den sjette tingen feminismen og feministene gjør for meg også i dag er å sette på dagsorden likestilling både i Norge og i verden for øvrig, i familielivet og i storpolitikken, i holdinger og kjønnsrollene vi lever med. Feminismen hjelper oss til å holde øynene oppe, til å ha et vokabular som kan sette ord på det vi ser, og gir oss et mål å gå etter – at menn og kvinner skal være likestilt. Den gir oss utgangspunktet for å snakke, diskutere og krangle om hva som er godt og mindre godt på likestillingsfronten, hvor vi vil, og hvor vi ikke vil. Vi behøver ikke være enige om hvilken vei vi skal gå, eller om hvordan målet ser ut, det må vi hele tiden forsøke å finne frem til. På egen hånd og sammen.

Jeg skal nevne en syvende ting: Jeg innbiller meg at det er feminismen som gjør at man ikke lenger kan stille til Melodi Grand Prix med sanger ala dette:

 

Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli når ikke lenger han har noen på si’
Oj, oj, oj, da skal det bli fest og jeg skal være den eneste gjest

Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli når jeg kan slippe konkurrentene fri
Oj, oj, oj, alene med deg, ja, det et toppen av livet for meg

Jeg har verdens kjekkeste kar, den saken er klar
Men han har for stor appetitt på mini-invitt
Han flyr etter Eva, Lise og Anne
Og boltrer seg vilt som fisken i vannet

Men hver gang han legger på svøm
Så har jeg en inderlig drøm:

Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli når ikke lenger han har noen på si’
Oj, oj, oj, da skal det bli fest og jeg skal være den eneste gjest

 
Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli når jeg kan slippe konkurrentene fri
Oj, oj, oj, alene med deg, ja, det et toppen av livet for meg

Oj, oj, oj, oj…

 

7 Responses to “Hva har feminismen gjort for meg?”

  1. Avil Says:

    Du er så spot on at ein ikkje treng seie meir.

  2. muppyen Says:

    Det virker utrolig, latterlig og absurd at kvinner faktisk ikke skulle tjene penger på samme måte som menn, at de ikke hadde lov til å ta hvilket som helst yrke, at man ikke hadde lov til å ta opp lån eller stemme.

    Det er absurd, ja. Det er enda mer absurd at menn fortsatt tjener mest.

  3. Beate Says:

    Avil, det rare er jo at man glemmer at det er slik det er.

    muppyen, jeg vet ikke helt jeg. Jeg tror jeg synes de enorme forskjellene som har vært er mer absurd enn at vi fremdeles har mange i dag.

  4. muppyen Says:

    Selvsagt, Beate, men det er vel som du sier, det blir uforståelig for oss at vi engang i tiden ikke har hatt de rettighetene. Fortsatt er det likevel mye å ta tak i.

  5. kalawski Says:

    Kirsti Sparbo, var det ikke?
    Mon tro hva det har blitt av henne?

  6. Beate Says:

    Ja det var henne, Kalawski, men hvor hun har gjort av seg? Jeg vet ikke. Kanskje sitter hun i skammekroken og angrer for denne sangen fremdeles? Mens Nora med sin «Voy voy» synger seg flottere for hvert år?

  7. Ana Says:

    Ja!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: