Skriveglede og rettskrivningspirk

februar 27, 2007

Andromeda skriver om rettskrivning, og det viktige i det å kunne skrive godt og riktig. Ganske raskt etter at forumlivet tok seg opp på norske nettsteder ble dette et tema som kom igjen gang på gang: Hvor mye skal man pirke på og kommentere andres innlegg – ikke innholdsmessig men med tanke på rettskrivning?

Jeg er av de som alltid ble pottesur når en eller annen kom inn fra sidelinja i en diskusjon med rettepennen og rettskrivningsmoralismen. Ikke fordi det rammet meg, men fordi jeg synes en slike måte å rette på andre er et uvesen. Jeg vil prøve å si noe om hvorfor.

Jeg har også et lidenskapelig forhold til det å utrykke seg. Utdannelsen min handler om hvordan man når andre med ord. Det å snakke sammen eller skrive til hverandre er det viktigste vi gjør for å nå hverandre. Å utrykke seg skriftlig kan være kunst. Å utrykke seg skriftlig er fag.

Jeg er utrolig glad i å lese ting av folk som skriver bra, som skriver rikt, som skriver flytende. Jeg kan gå opp i undring over folk som kan skrive så det rører. Noen behersker språket slik at de kan få folk til å le, til å gråte, til å sørge, til å forandre mening. Det er ganske utrolig.

Jeg elsker å lese gode skribenter på samme måte som jeg elsker å se en god danser danse, en god maler male og en god musiker spille.

Men på samme måte som jeg kan bli rørt av et barn som synger, en nabo som plutselig går og nynner for seg selv, eller å se en flokk på dansegulvet ha det gøy, så kan jeg bli rørt av en som skriver som ikke er kunstner, som ikke er ute etter et godt språk.

For det viktigste i alt av kunst, er gleden ved det man gjør. At man gjør det for sin egen del, enten det er et driv, en lyst, en lek, eller hva som helst.

Å komme inn fra sidelinjen og kommentere andres språk eller andres staving, kommaer, punktumer, store bokstaver, det er å drepe denne gleden.

Det er som læreren som ber eleven ikke synge, fordi det ødelegger for klangen i klassekoret. (Jeg har møtt så mange mennesker dette har skjedd med, det er ikke til å tro) Det er som å komme med en hoven bemerking til en jente på dansegulvet om at hun ikke har rytmefølelse og ser rimelig dum ut.

Det dreper gleden, og jeg synes det er grusomt gjort.

Jeg vil at folk skal oppdage gleden ved å utrykke seg, jeg har ikke noe behov for å forme det. Før man selv vil, og ser behovet. (Og det kommer som regel av seg selv etter en stund.) Om det man skriver er helt uforståelig og det derfor ikke går an å lese det, om personen ekskluderer seg selv fordi det man skriver er uleselig kan man jo si ifra om det. Men på en måte som kan nå inn, og uten å ta bort gleden.

23 Responses to “Skriveglede og rettskrivningspirk”

  1. Sissel Says:

    Dette må jeg bare signere under på Beate, for det er så sant, så sant. Jeg har gått og tygget på en post om dette tema selv, for jeg merker at jeg blir lei meg når det blir for stort fokus på hva man skriver feil og «hvordan man bør gjøre det»
    Det å skrive handler om å oppdage gleden, som du sier, men det handler også om å finne sin egen måte å formidle på. En form som kjennes ok ut for en selv. Og for å finne det så må man prøve og feile, men med feile så mener jeg at man selv må se at språket kanskje ikke bærer innholdet frem. Behovet for en språklig endring må komme innenfra en selv, fordi man selv ser en nytte i det.

    Selvsagt kan man si at innholdet vil komme bedre til sin rett hvis man lærer kunsten med å formidle – altså bruke ord, setninger og oppbygning på «den riktige måten». På den annen side, jeg har lest nok tekst som er «riktig», men som ikke har den egenskapen at det griper meg. Men jeg ser det poenget med godt språk, samtidig så syns jeg dette MÅ tones ned, og aller helst utelates i de tilfellene hvor skribenten ikke har bedt om det. Jeg syns det er en uting, og ikke minst arrogant, å gå inn i en tekst, overse innholdet, men likevel plukke alt fra hverandre.

    Jeg sa jeg ble trist når jeg ser det, men mens jeg skriver så kjenner jeg at jeg blir forbanna🙂

  2. Beate Says:

    Lysfontenen var utrolig fin sånn, i løpet av tiden den var på nett så ble det postet utrolig mye, og det var bare et par ganger det kom folk inn og hang seg opp i feil. Jeg satte så stor pris på akkurat det.

    Også blir det jo så dumt. Personen som kommer inn etter et innlegg som er spennende eller vart, sårt eller opprørt virker jo nærmest dum når det den blir opptatt av er stavefeilene og ikke innholdet.

    Nå finnes det jo forum der det å rette feil og ha å et godt språk er en slags sport, og man er enige om at dette vil man ha her. Det er også greit, da vet man hva man går til, og det har en funksjon i seg selv. Men ellers på nett – Nei takk.


  3. Jeg er slett ikke uenig i det dere skriver. Selvsagt er innholdet viktigst. Men hvis det er mange – eller spesielt synlige feil – så blir innholdet vanskelig tilgjengelig.

    Selv kommenterer jeg innholdet først hvis jeg blir bedt om å se gjennom noe. Deretter kan jeg påpeke språklige feil, litt avhengig av hva det gjelder og hvor i skriveprosessen man er. Men jeg det hender jeg blir bedt om å lese korrektur når noe er ferdig, da er det selvsagt språket jeg primært fokuserer på.

    Jeg pirker normalt ikke på enkeltfeil eller småting, bortsett fra når jeg er på et visst forum som har korrekt språk som en fanesak. Der har jeg tatt på meg rollen som aksentenes vokter, kan man si!

    Når det gjelder barn er jeg selvsagt spesielt opptatt av først å kommentere innholdet og først deretter evt. feil. Nettopp for ikke å drepe skapergleden.

    Jeg mener likevel at et korrekt språk er viktig å ha som mål for alle som kan, spesielt i mer formelle sammenhenger. Selvsagt gjelder er det ikke så farlig med enkelte tilfeldige slurvefeil man ikke har oppdaget. Selv om jeg mener at alle bør venne seg til å lese gjennom det de har skrevet før de sender det fra seg.

    Det jeg reagerer på er generelt slurv og gjentatte og unødvendige feil, fordi det vanskeliggjør lesingen. Eksempler: Orddelingsfeil, feil bruk av å/og feil skrivemåte for helt vanlige ord.

    En god venn sammenligner det å skrive feil med å synge falskt. Det synes jeg er en god sammenligning.


  4. Jeg leser vanligvis gjennom det jeg har skrevet på nett to ganger, først før jeg poster det og så etterpå. Det er en god vane.

    Men her i Beates blogg kan jeg jo ikke redigere, så her må de to overflødige ordene jeg oppdaget ved andre gjennomlesing bare få stå, til spott og spe. Hehe.

  5. Sissel Says:

    Andromeda
    Noen lærer språk og formidling gjennom regler og noen lærer det gjennom behov. Man raser inn i situasjonen og og bare starter, fordi man har behov for å formidle – gjøre seg forstått.

    Jeg tror det er viktig å se at man har ulike utgangspunkt når man kommuniserer. For mange er det ikke viktig om russisken er perfekt på det stadiet de er, så lenge de klarer å gjøre seg forstått. Og måten de lærer på er å ape etter andre – adoptere ord og uttrykksmåter som kjennes riktig ut for det en selv ønsker å uttrykke, og en kan be om å bli korrigert hvis man sier noe feil.
    Så finnes det dem som går på skole for å lære russisk, og de har ofte en helt annen måte å tilnærme seg stoffet på.

    Skjønner du hvor jeg vil?

    Jeg syns det må være greit å korrigere der hvor folk ber om det eller der hvor man befinner seg på forum hvor dette er «en greie», men ellers så skal man heller bruke sitt eget språk til å fremme godt språk. For vi som er glad i formidling, vi leser og skriver gjerne mye, og vi aper fra de vi liker best. Kanskje ikke bevisst, men likevel🙂

  6. Beate Says:

    Det med å synge falskt er et godt eksempel – og som jeg og brukte i teksten min.

    Man sier bare ikke i fra når folk synger falsk! Hva gjør det om folk synger falskt? Ingen verdens ting, så lenge de ikke synger i en sammenheng der man skolerer sangen. Om man går på karaokebar, synger for ungene, synger i dusjen, synger med venner, synger med sing-star, så er det sanggleden som står i sentrum, og den som ikke kan glede seg med den glade sanger uansett hvor mange toner denne treffer eller ikke treffer er den som har et problem, ikke sangeren.

    Og forum er nærmere en karaokebar enn det er Sølvguttene. På et forum er spontaniteten og det man vi ha frem det viktige, ikke formen. Det er det å møte andre, og være sosial med andre på nett, ikke å ta sangtimer.

    Jeg synes det å dra inn dysleksi og skrivevansker er en bomvei når det gjelder dette. Det blir en «diagnosefiksering», har du papirene i orden har du lov til å ha feil, ellers ikke. På samme måte som med alle andre ting har folk lett eller vanskelig for det å skrive og å utrykke seg. Det er en evne og et talent som kan dyrkes og pleies om interessen er der. Om det er tungt og vanskelig eller uinteressant for noen så er det ikke noe å gradere i «gyldig» eller «ugyldig».

    Jeg skjønner godt at man kan være glad i godt skriftspråk, det er jeg jo selv, men jeg forstår ikke denne trangen til å «oppdra» andre til å holde det samme nivået som man selv ønsker seg å ha.

    For meg minner det om folk som estetiske når det kommer til klær og utseende, og ikke kan skjønne at dette ikke er viktig på samme måte for andre, og synes det er skammelig at andre kan vise seg ute i sjuskete påkledning og med håret til andre kanter.

    Man bør klare å glede seg over det som er fint, uten å være opptatt av at alt skal være bra på den måten man ønsker seg og har som ideal, enten det kommer til sang, dans, malekunst, konversasjon eller skriftspråk. Om man ikke klarer det er det ens eget problem, ingen annens.

  7. Beate Says:

    Når folk er i prikehumør, så blir jeg sånn utrolig pirkete tilbake, forresten. Det bare kommer, og jeg klarer ikke la vær.

  8. Allikin Says:

    Spørsmålet er om man synger for andre eller seg selv. Synger man for andre, bør man synge såpass at de andre orker å høre på.

    De fleste bloggene jeg leser, er skrevet av voksne mennesker, og voksne mennesker trenger vel ikke å behandles som barn?

    Når det er sagt, så løper jeg ikke rundt og retter på folk hele tiden (ikke her i Bloggeby, i hvert fall); jeg tror bare jeg har pirket en eneste gang på andre, go det var deg, Beate (typisk :-P). Men jeg er veldig enig med Andromeda i at mye feil ødelegger for lesegleden.

    Til slutt vil jeg si at folk er forskjellige. Å bli rettet på ødelegger i hvert fall ikke min skriveglede. Det ødelegger faktisk mer for meg (og sikkert mange andre) å få negativ kritikk av _innholdet_ av det jeg skriver – men det er jo mer stuerent her i Bloggerby (og helt greit – for om man ikke tåler konstruktiv kritikk, bør man kanskje finne seg en annen hobby?)

  9. Allikin Says:

    Haha, typisk at jeg kløner. og – og – og

  10. Beate Says:

    «Spørsmålet er om man synger for andre eller seg selv. Synger man for andre, bør man synge såpass at de andre orker å høre på.»

    Det kommer jo an på settingen hva man «orker» å høre på. Og på en selv. Det finnes folk med absolutt gehør og som ikke kan spille et instrument fordi det uansett aldri vil kunne bli helt stemt og det plager dem. Noen plages på karaokebar, andre gjør det ikke. Hva en tolerer på en konsert er noe annet en hva man gjør i allsang.

    Om man skriver slik at mange ikke gidder å lese så skader det jo bare en selv, ikke andre. Som jeg skrev, er det uforståelig så kan det være greit å ta det opp på en måte som faller i god gjord, ellers ikke.

    «De fleste bloggene jeg leser, er skrevet av voksne mennesker, og voksne mennesker trenger vel ikke å behandles som barn?»

    Når voksne mennesker ikke er barn, hvorfor dette behovet for å oppdra andre enn seg sjøl?

    At man setter pris på, og helst ser at folk skriver rett er en ting, men hva vil man oppnå med å rette på andre?

    Det forstår jeg ikke. Man går vel ikke rundt og tror at andre er takknemmelige, eller kommer til å skrive bedre av å bli rettet på? Det eneste man gjør er jo å si «jeg kan se at du har skrevet feil». Som om det er noen kunst.

    Og når det blir feil – slik som nå, hvorfor gjøre et nummer ut av det? Ja, akkurat her er det jo litt vittig, men ellers? Alle forstår jo at det var en feil, en av de mange som skjer hver gang man skriver noe. Og alle forstår jo at det ikke var meningen. Igjen, på forum der dette er sport, så er det greit. Alle andre steder er det jo bare en uting, på linje med støy og spam.


  11. Sissel, nå blander du hummer og kanari.😉

    Jeg snakker ikke om folk med fremmedspråklig bakgrunn som holder på å lære seg norsk, eller om nordmenn som lærer seg andre språk, for den saks skyld.

    Jeg snakker selv flere språk og på svært ulikt nivå, og min styrke er nettopp at jeg begynner å snakke umiddelbart, også før jeg kan grammatikken. Resten kommer gjerne etterhvert. Men etterhvert som kunnskapen om språket øker er jeg mer nøye på å skrive og snakke korrekt, både for andres og min egen del. Jeg har akkurat brukt over en halv time på å skrive et kort brev på fransk for å være sikker på at det ble så korrekt som mulig, siden det er mange år siden jeg sist skrev fransk.

    Min erfaring er at de fleste er svært tolerante overfor utlendinger som gjør feil. Jeg også. Selvfølgelig.

    Det jeg skrev om i bloggen min og i innlegget over er imidlertid noe annet. Jeg siktet til daglig språkbruk, nærmere bestemt blant oss som har norsk som morsmål og ingen » gode grunner» til å skrive mye feil.

    Selvsagt må det være lov å slappe av og ikke tenke språkbruk i mer private sammenhenger, som i blogger. Jeg fester meg heller ikke så mye ved feil i blogger eller på nettfora (unntatt ett!), siden dette er private, uformelle settinger.

    Men som Allikin så riktig sier, betydningen av korrekt skriftspråk kommer an på sammenhengen og omstendighetene rundt, akkurat som når man synger. Synger du på badet eller for små barn kan du gjerne synge litt falskt. Du anstrenger deg nok mer for å synge pent hvis du synger for større forsamlinger, ikke sant?

    På samme måte bør man kunne forvente at folk som uten større problemer klarer å skrive riktig anstrenger seg litt for å gjøre nettopp det – i mer formelle / offisielle sammenhenger. Selv om alle selvsagt kan gjøre feil i blant. Og selv om det kanskje blir diagnosefiksering at dyslektikere, fremmedspråklige, folk med helseproblemer e.l. bør «slippe lettere unna» enn oss andre.

    Men det har altså noe med respekt for leseren å gjøre. Og respekt for språket, som fortjener å bli vernet om, for å si det litt svulstig.


  12. Beate, egentlig diskuterer vi to forskjellige ting. Du sukker over folks trang til å rette på andre, jeg sukker over manges sløvhet når det gjelder bruk av skriftspråket vårt.

    Jeg har ikke for vane å rette på andre, selv om jeg legger merke til feilene. Hvis jeg må/bør rette, f.eks. når barna gjør lekser, så fokuserer jeg alltid på innholdet eller andre positive ting (som arbeidsinnsats) først.

    Så jeg retter altså normalt ikke på andre, og jeg er enig i at det er en uting å rette på andre i utide. Men jeg blir noen ganger oppgitt over helt elementære skrivefeil i formelle brev, aviser og andre offentlige sammenhenger. For de fleste av oss koster det nemlig lite å lese gjennom et innlegg, brev e.l. før det postes/sendes.

  13. Sexy Sadie Says:

    Blir de her rettskrivningsfantastene nidkjære så gidder jeg i alle fall ikke å forbedre.

  14. Sissel Says:

    Sissel, nå blander du hummer og kanari.

    Sa hun som dro inn sang🙂

    Jeg snakker ikke om folk med fremmedspråklig bakgrunn som holder på å lære seg norsk, eller om nordmenn som lærer seg andre språk, for den saks skyld.

    Jeg brakte det inn dette med språk fordi jeg syns det er litt av samme sak. Spørsmålet er hvilket forhold man har til det man gjør (snakker, skriver – eller for den del synger som dere nevner) og hva man ønsker å oppnå. Skriver du fordi du holder på med en bok, søker en jobb, skriver et manus, så ønsker du å oppnå noe så ganske konkret ved det og det kan være lurt å ha språk- og skriveferdighetene i orden. Parallellen kan også dras til språk, har du som mål å bli utenrikskorrespondent eller skal du bare snakke litt med svigermor. For noen er perfeksjonisme viktig, for andre står skriftlig perfeksjonisme i veien for det å uttrykke seg.

    Du skal ha i tankene at mange har store kvaler ved å skrive på nett. For det første er det en stor terskel å i det hele tatt publisere noe som andre kan lese. Det er en følelsesmessig terskel og det er en «flink-pike/mann-terskel». Er jeg god nok? For mange kan det å sende formidling ut i eteren være en seier i seg selv, man TØR faktisk å eksponere seg for andre. Dette kan vi som lesere umulig vite, for man kan ikke alltid se på kvaliteten hvor redde folk er. Jeg vet om veldig dyktige mennesker som har brukt flere timer på å publisere bare noen linjer – de har skrevet om, de har visket bort, de har slettet for godt og begynt på nytt. Alt fordi de ikke blir fornøyd. Perfeksjonismen står i veien som en mur. Og det jeg alltid sier til dem er: drit i reglene. drit i gramatikk. drit i alt. Bare skriv. Bare finn ordene som best beskriver det du tenker og ønsker å si. Og bruk bare tankestreker ukritisk. Sleng inn komma der hvor du føler for. Det viktigste er at du kommer over terskelen og finner frem til gleden over å skrive.

    Når jeg betaler 400 kroner for en bok, så har jeg rett til å mene noe om den språklige kvaliteten. Jeg har forventninger til en kvalitet og forfatteren har. Det sekundet han/henne gav ut boken og tok seg betalt, så sa han/henne også ja til å få kritikk. For å dra det litt langt så syns jeg ikke jeg og du har den samme retten om den samme forfatteren uttrykker seg i en personlige ubetalt blogg på nettet. Jeg syns hvertfall det er uhøflig og utidig.

    Men for å holde oss til bloggene og det som formuleres via disse kanalene, så syns jeg vi skal la folk være i fred. De færreste tjener penger på dette, men gjør det av personlige grunner. Det er mange som finner stor glede av å kunne formidle på nett – det finnes mange som er glad bare å få kunne få publisere på nett, uten tanke på hvor mange lesere de måtte ha (jada, det finnes), og hvorfor skal de ikke få ha denne gleden uten at noen pirker på språket? Jeg kan ikke forstå at noen i det hele tatt har behov for det. Hvis jeg kommer inn i en blogg med dårlig språk som plager meg, så forlater jeg og kommer neppe tilbake. Det samme skjer hvis jeg besøker en blogg som ikke «tar» meg, hvis jeg besøker en blogg som kjeder meg eller er for overflatisk. Men uansett så kommenterer jeg det ikke. Jeg bare forlater og konsentrerer meg om å gi god tilbakemelding der hvor jeg blir.

  15. Beate Says:

    Andromeda, jeg snakker først og fremst om pirking på forum, men også generelt.

    Det viktigste er at man faktisk har noe å formidle. Innholdet. Så kommer innpakningen.

    Og jeg tror de som mener at «det bare er å lese igjennom» for å unngå feil tar feil. Det er vanskelig med godt språk og feilfritt språk. Det er en kunst og mye jobb. Selv om man har interesse for det og talent for det går det galt. Gang på gang. Når noen ikke har stor interesse eller talent for det har er det ikke bare å «ikke slurve» for å få det bra.

    Den gang jeg ble utredet for lese- og skrivevansker så måtte jeg gjennom en IQ test. Jeg syntes det var utrolig enkel, og forsto ikke helt hvordan den kunne si noe om IQ-en min. Han som hadde utført den sa noe tørt om at for noen var det enkelt å skrive en setning på engelsk uten å skrive feil óg.

    Og jeg tror det er så enkelt som det, at for noen faller det lett å regne brøk og prosenter, for andre faller det lett å skrive noenlunde feilfritt. Det betyr ikke at det er slik for alle, og den holdningen at «det som er lett for meg må jo også være lett for deg» opplever jeg som enten naiv, kunnskapsløs eller arrogant.

    Noen har kommentert at det har blitt mye mer skrivefeil i avisene. Det er en enkel grunn til det – det finnes ikke lengre korrekturlesere. Og uten korrekturlesere så blir det feil. Å skrive feilfritt er nemlig så vanskelig at man helst bør være flere om det som blir skrevet for å klare det – og hvor den ene er trenet i nettopp dette. Det skrives feil på plakater og i brosjyrer, i infobrev og på innbydelser. Ikke minst skrives det enormt mye feil i skriv fra skolen, og i leksestensiler. Og det er greit nok. For i motsetning til sang så er det å skrive en viktig måte å kommunisere på – og det må vi forholde oss til, om vi er født med et skrivetalent eller ei.


  16. Igjen: Jeg snakker ikke om språket i blogger og blander meg ikke inn i hvordan folk skriver i bloggene sine. Det er privat, da må man få slappe av. Men når man skriver for offentligheten, når det gjelder formelle brev, skilt, plakater, aviser (som tydeligvis trenger korrekturlesere)osv, ja da blir det noe annet.

    Og jeg må innrømme at jeg blir irritert når det kommer informasjon fra skolen – f.eks. fra mine barns norsklærere – som er skjemmet av flere helt elementære feil, som orddelingsfeil.

    Kall meg gjerne pirkete, det er mulig det kan kvalifisere som yrkesskade, siden jeg er filolog.🙂

    Sissel, jeg skriver selv – i perioder. Og jeg skriver slik du beskriver, helt uhemmet, jeg skriver det jeg føler for, for da er jeg i skaperfasen. Selvsagt skal man ikke tenke på korrekt språk i skaperfasen, det ødelegger bare. Men det er ikke noe argument for ikke å se på språket etterpå.

    For prosessen bør ikke stoppe der, etter den ukritiske skaperfasen kommer redigeringsfasen, og den er nesten like viktig.

    Da kutter man, flytter på ting og jobber med språket. Og helt til slutt leser man korrektur eller får andre til å gjøre det.

    Men igjen: Hvordan folk skriver i bloggene sine eller på nettfora hvor dette ikke er vektlagt, det legger jeg meg ikke oppi.

  17. NN Says:

    Jeg skriver bedre enn dere alle. Ferdig med den saken.

  18. frydefull Says:

    Som den diplomaten jeg er må jeg si meg enig med alle unntatt siste taler (NN). Jeg er veldig opptatt av godt skriftspråk, og syns folk bør anstrenge seg mer for å skrive riktig så lenge det de skriver skal leses av flere.

    Samtidig er det en uting å pirke og rette på andres språk når man strengt tatt ikke har noe med det. Personlig forbeholder jeg meg retten til å pirke på mine nærmestes skriftspråk. Dere andre kan skrive som dere vil, men hvis det skrives så dårlig at det blir vanskelig tilgjengelig så gidder jeg ikke å lese det.

    Ferdig med den saken.😉

  19. olava Says:

    Nå blir jeg jo sittende og lese alt dette istedetfor å jobbe, slik jeg egentlig skal gjøre.

    Veldig interessant dette her. Og la meg si det med en gang; jeg er en pirk. Jeg hekter meg opp i feil bruk av preposisjoner, jeg legger merke til setninger som kunne vært skrevet kortere og tydeligere og jeg elsker å bruke tid på å forme språket.

    Men som flere tar opp, det er jo skiller i bruk av språket. Det er det du sier, Beate, er det ikke? Blogger, forum og nettprat skjer i nået og de fleste av oss sitter med tastaturet og tankene foran oss og vil ha det ut raskt.

    For meg er det en vesensforskjell mellom det faglige språket jeg jobber med i arbeidssammenheng og nettspråket. På jobb synes jeg det er av stor viktighet at det som leveres ut skal være enkelt, riktig, tydelig og godt skrevet. At andre leser over det, eller jeg leser over for andre er en selvfølgelighet, synes jeg. På nett tenker jeg ikke over skrivefeil og semantikk på samme måte, det er tydeligheten og formidlingen av det som er viktig for folk som fasinerer.

    Begge arenaer er like viktige, men forskjellige. Takhøyden for ting som ikke er vesentlige for det som formidles _skal_ være høyere i en kanal som denne.

    Ellers hadde jeg jo ikke kunnet sitte sånn som dette og få være med på tankereiser🙂 Viktige tankereiser som vekker refleksjon hos mange andre. Terskelen for å servere disse tankene skal være lav.

    Så får jeg få utløp for pirken i meg på jobb eller overfor mannen😉 (Han kan nemlig ikke alltid sine preposisjoner)

  20. Beate Says:

    Det er i alle fall det jeg mener. 😉

    Samt at det er bra at så mange tar språk på alvor, og forsøker å foredle det hos seg selv, og også der de måtte ha innflytelse på jobb el. Men også at det skal være rom for de som ikke gjør det, enten de ikke ser hensikten eller har evnen. Også på arenaer i mer formelle sammenhenger.

    Jeg tror man bør ha en forståelse av at språk er vanskelig, og nyte de som kan og vil gjøre det til en kunst, og har som ideal å gjøre det så godt som mulig, uten å forvente at dette skal gjelde alle som skriver.

    Og til syvende og sist så er innholdet viktigere enn formen.


  21. […] This post was mentioned on Twitter by Beate , Tove Skjegstad. Tove Skjegstad said: RT @beaterast: .@kawelde Og her er det jeg har skrevet om det, bloggposten Skriveglede og rettskrivningspirk http://bit.ly/hmukAo […]

  22. Kjell Arild Says:

    Jeg liker det Beate skriver om skriveglede. I dag, mange tiår etter endt skolegang, har jeg funnet en plass å skrive: en blogg. Der får jeg av og til en hyggelig kommentar.

    Jeg slipper lærens kommentarer om for kort eller for lang innledning og altfor mange feil. Vil noen av dere blogglesere spille lærerrollen, så nekter jeg dere ikke det. Jeg er godt vandt. (Tror det er med d. Vende, vender, vandt?) Jeg tror jeg kan klare å blåse av en pirkekommetar eller to, men hvorfor ikke fortelle noe morsomt i stedet?

    Jeg ser også bedre og ler mer av andres feil enn mine egne. Det er vel naturlig, men ikke nødvendig. Det er tamt å lese tekster som ikke engasjerer og sikkert irriterende å lese tekster med mange feil.

    Nå er det ikke bare folk som har eller har hatt skriving som profesjon som skriver på nettet. Det er også folk, som meg, som etter år med skriveglededrapsforsøk av en rekke lærere, fortsatt skriver.

    Og jeg overrasker vel ingen med å fortelle at dess mer jeg skriver, dess lettere blir det. Av til dukker opp en liten interesse for grammatikk også, men stort sett er det eneste jeg forsøker på, er å unngå røde streker under ordene.

    Og selvfølgelig vil jeg fortelle en historie eller uttrykke en mening. Og meningen fikk du tak i?


  23. […] ha lese Ronald D. Davis Den dysleksiske gåven. Det hadde eg òg nett gjort då eg fekk tips frå Beate om å leste Fantasiblikket. Torvund har laga ei fin historie om Petra som gjennom møte med Multi […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: