Høytlesning – skal man knote i vei?

februar 28, 2007

Inne hos Avil skrives det om nynorsk vs bokmål, og i kommentarfeltet har othilie tatt opp det med høytlesning på annet målføre enn sitt eget. Hun skriver:

Jeg “knoter” forøvrig litt når jeg snakker, fordi jeg så lett plukker opp tonefall(mer flatterende sagt, jeg har et skikkelig godt språkøre). Men, gi meg en bok og jeg leser den på nord-norsk hvis den er på bokmål. For jeg føler meg virkelig uvel når jeg må lese høyt det språket jeg så lett skriver. Jeg leser så lite nynorsk høyt, så hva gjør jeg da??? Hmmm, jeg tror muligens jeg leser det på bokmål-nynorsk, altså tonefallmessig.

Avil svarer:

Othilie, eg trur mange med nordnorske dialektar slit litt med å finne ein levande rytme i skriftspråket. Verken nynorsk eller bokmål har teke tilstrekkeleg omsyn til dykk. Ikkje synleg for meg her, eller for andre, kanskje, det handlar mest om å gjengje “songen i språket sitt”.

Det med høytlesning synes jeg er et spennende tema.

Med bokmål så forandrer jeg ofte når jeg leser høyt. Jeg klarer ikke la vær, jeg legger det opp til mitt muntlige om boka er slik at det faller seg naturlig.

Jeg husker vi skulle lese høyt på nynorsk i timen. Det blir jo litt snålt. Jeg har spilt teater på nynorsk, og da legger man jo inn så mye vestlandsk tonefall man er kar om, sjøl om det blir knoting. Men når jeg skal lese høyt en tekst, skal man da tenke at man leser et annet språk? Og gjøre på samme måte som når man leser engelsk, spansk eller svensk?

Man må liksom velge, enten å gjøre det til sitt, eller spille en rolle. Men bokmål, dansk og nynorsk, og til del svensk velger jeg da det siste, for å knote høres jo sjelden bra ut.

Men er det slik at det er mer «lov» å ta en bokmålstekst og lese den på sin egen dialekt enn det er med en nynorsktekst.

En ting er sikkert – norsklæreren var ikke glad for nynorskvarianten min.

21 Responses to “Høytlesning – skal man knote i vei?”

  1. Avil Says:

    Ingen snakkar jo akkurat slik skriftspråket er, med mindre dei gjer seg til.
    Manden har forresten begynt å lese bøker på norsk for meg no, med feit dansk aksent. Det går heilt fint. EIn venner seg til det og så forsvinn plutseleg «innpakkinga» og ein høyrer berre historia. Det same når han les nynorsk for ungane. Det går heilt fint.

  2. muppyen Says:

    Når jeg leser bøker til datteren min, så gjør jeg det om til talespråk. Ergo, jeg leser det med min egen dialekt.

    Om jeg leser bokmål, så snakker jeg faktisk litt bokmål inni meg, merkelig nok. Har hørt nok av de som faktisk uttaler jeg med g på slutten, altså ikke jei, men jeg. Det er så latterlig at, ja.

  3. Avil Says:

    Å høyre min danske mann lese Hvem skal trøste knøttet er ei stor oppleving. Det høyrest temmelig likt ut som når islendingar har lært eitslags dansk på skulen.

  4. Beate Says:

    Knøttet er jo uansett nydelig. Her knoter vi litt på finlandssvensk når vi leser den, for vi har jazzversjonen i bakhodet, og det blir sånn halveis lesning og halveis sang.

    Har du hørt den plata? Vi fikk den av Neppe, og den surrer og går ganske så ofte.

  5. Avil Says:

    Eg har forsøkt å spele musikk og lydbøker for ungane, men dotter mi avfeiar med at: «Eg må ha det stilt når eg teiknar og leiker, ellers kan eg ikkje lage historiane sjølv!». Men å sitje i armkroken og få lest bøker vil dei gjerne, og eg vil gjerne. Det er både kos, trøyst, samver og å dele noko magisk.

  6. Beate Says:

    Liker hun ikke å våkne til det eller sovne til det eller ha det på reise heller?

  7. Sauegjeteren Says:

    Knoting er generelt en uting, men ofte nødvendig, trist nok. Men man kan ikke bestandig legge om til dialekt når man leser høyt heller. Jeg har lest ei eneste bok der hele boka, fra ende til annen, ble lest med skikkelig dialekt inni hodet mitt. Forfatteren er fra nabokommunen, og har sannsynligvis rette setningsdanninga til at dølen skal bli lesbar. Hestekrefter var riktignok ei sterk og god bok ellers også, men målet gjorde nok sitt.

    Men for å ta et eksempel på setningsdanning på bokmål og dialekt. Jeg kan spørre «Å ru vill?» og med det mene «Hva vil du?». «Hva du vil?» blir jo feil med spørsmålstegn bak, og «Å vill du?» gjør setningen mer komplisert å uttale. Snodig sak, det der. («å ru vill» kuttes ofte ned på også, til «Åuvi?»)

    Høytlesning på nynorsk bør vel være direkte tekst likevel. Det er et mer lyrisk språk, og trenger egentlig ikke opppussing, selv om det ikke nødvendigvis høres mer naturlig ut.

  8. Beate Says:

    Først og frems, velkommen hit, til en blogg uten aldersgrense. 😉

    Jeg har det på samme møte med Prøysen, som ligger nært til den eneste bygdedialekta jeg har et forhold til. Det leser jeg på dialekt inni meg og.

    Men det slår meg at det ikke bare er når jeg leser jeg knoter, jeg gjør det når jeg skriver og. Om jeg bare skriver uten å tenke, så kommer det samme ordet i hunkjønnsform og hankjønnsform om hverandre, gjerne i samme setnigne. Jeg lurer på om jeg snakker slik og? Jeg tror nesten det?

  9. othilie Says:

    Hmmm, siden jeg er sitert så kan jeg vel uttale meg. Jeg «lider» under språkøret mitt. Jeg leser altså høyt bokmålsbøker på nord-norsk uten «knote» aksenten som jeg har til vanlig og jeg ommøblerer teksten for å tilpasse den dialekta mi. Men snakker jeg med en østlending så skjer det noe med tonefallet mitt, jeg «knoter» og når jeg leser bokmål stille så…(othilie sjekker)ovverraskelsen er stor, jeg har en nord-norsk stemme der inne. Nynorsken er så annerledes, men innvendig så farges den nord-norsk mens når den skal ut så blir det litt verre…Men jeg tror jeg etterstreber å få med meg mitt eget tonefall heretter, lyrisk eller ikke. Jeg syns ikke at det skal være noen «bør» her, men jeg ser at jeg i mindre grad ommøblerer nynorsk enn bokmål når det skal leses høyt.

    Jeg syns det er forskjell på språk og dialekt og mål. Måla vi har i Norge er ett språk og jeg prøver å legge de opp mot min egen dialekt når jeg bruker dem. Fordi jeg kan. Fordi jeg ikke har noen tilknytning til andre språk på samme måte som norsk så ser jeg at jeg velger alt etter situasjon. Jeg snakker amerikansk engelsk flytende men snakker jeg med en brite så slår jeg over til britisk engelsk og jeg leser høyt med britisk aksent. Her er det kun mine kunnskaper som setter begrensinger og ingeting er mitt men alt kan jeg tilegne meg.

    Men dialekten tror jeg nesten jeg ser på som en kroppsdel, en liten tå kanskje, man kan klare seg uten men det føles rart og det er noe som mangler hvis en fjerner den….

    Jeg har sloss i ti år for å holde på språket mitt, jeg tar ut en del ord, tonefallet mitt raseres i feil selskap, men sett meg sammen med en som snakker dialekt, særlig min egen og jeg er tilbake på min egen dialekt der og da og de fleste kommenterer hvor bra jeg har konservert den. De skulle bare visst…

  10. Beate Says:

    Othilie, jeg kjenner meg godt igjen i en del av det der.

    Engelsken min er tatt for å være fra Irland, Australia og Maine, alt ettersom hvem jeg er sammen med på det tidspunktet.

    Og norsken min har vel et snev av det samme, men der beveger den seg på aksen mellom det jeg er vokst opp med, og det jeg har hørt mye som barn.

    Jeg har en venn som slår over fra ganske rent bokmål til vestlendig og dansk. Hun merker det ikke selv, og de første gangene ble jeg litt satt ut, for hun knoter ikke engang, hun slår rett over.

  11. Avil Says:

    Då har du to slike, vener, Beate.😉

  12. Avil Says:

    Du kan få lov å tenke bort det første kommaet.

  13. Sauegjeteren Says:

    Ah, endelig fant jeg igjen innlegget. Jeg var ikke kar om å komme på hvor jeg hadde skrevet en kommentar om knoting.

    Men takk for velkomsten… Greit om jeg slår meg ned her?

  14. Beate Says:

    Ja, her er det lov å slå seg ned!

    Du har jo en wp.com-blogg, da er det bare å gå på dashbordet og trykke på «my comments» – så får du se alle stedene du har kommentert i det siste på wp.com. Samt at du får se om det har kommet svar. Veldig kjekt.

  15. Sauegjeteren Says:

    Det er riktignok en wordpress-blogg, men jeg går under ett annet nettverk, altså natsecorma.

  16. Beate Says:

    Da går det ikke, nei. Men du kan åpne en bruker her, uten å ha en blogg, da tror jeg også du kan følge diskusjoner, abonere på de bloggene du vil osv.

  17. Sauegjeteren Says:

    RSS gjør nytta det. Bare jeg kommer på det.

  18. Sauegjeteren Says:

    Jeg kom forresten på noe annet også nå. Eller, egentlig det samme, men når jeg leser bokmål går jeg faktisk for «byvariantenten», inniblandet noe mer mot egen dialekt. Det vil si at Sauegjeteren er Saugjetærn, med Høgtsvævans tankespinn.

    Jeg prøvde forresten å pinge hit, men pingen gjør ikke jobben sin.

    http://natsecorma.net/sauegjeteren/archives/92

  19. hossmann Says:

    En tekst som er skrevet for øyet, må ofte tilpasses for å passe for øret. Når jeg leser norske dikt (som f.eks. Andre Bjerke, Jens Bjørneboe, Arnulv Øverland, Inger Hagerup) forandrer jeg ofte små ord underveis for at det skal gli. Jeg gjør tekstene til mine på den måten. Akkurat som når en musiker gjør en versjon av en annens sang. Og gjør det til sin sang. Selv mine egen tekster snur jeg og vender på, legger til ord etter behov og trekker fra.

    De beste diktene av Hans Børli, Rolf Jakobsen og Kolbein Falkeid behøver jeg ikke å gjøre det. De sitter slik de skal, hvertfall i munnen min.

    Det er lettere for meg å lese Tove Ditlevsen på dansk enn Arnulf Øverland på norsk. Stein Mehren er en tungebrekker, jeg brukte lang tid før jeg klarte å få ordene på plass, slik at de ga mening for meg.

    På nynorsk og svensk har jeg mye mindre kontroll, derfor følger jeg originalteksten nøyere.

  20. Beate Says:

    hossman, og der dukket det jo rett og slett opp en blogg med oppleste dikt. Så flott!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: