Marianne Aulie – hva gjør vi nå? – Forslag til en handlingsplan mot voldtekt

mars 14, 2007

Aulie sitt utspill har gitt støtet til en rekke viktige problemstillinger.

Sissel tar tak om hun burde sagt noe eller ei – og til om folk burde like at hun gikk ut på denne måten eller ei. Og hun griper tak i at dette fører til et feil fokus. Her tar Sissel feil, tenker jeg. Det er vi, ikke Aulie som har muligheten til å ta debatten dit vi vil. Sagt er sagt spist er spist, vi kan like utspillet eller ikke, men den gir oss muligheten til å se på voldtekt med nye øyne. Og den sjansen kan vi gripe.

Liberaleren og Helge Øgrim tar opp det prinsipielle med ytringsfriheten. Diskusjonen rundt det er verdt å få med seg.

Milton Max har skrevet i flere kommentarfelt, og har mest vært opptatt av dette: Hva om hun lyver eller husker feil? Det kan være, og det er en av grunnene til at man skal holde holdet kalt. Men om Aulie lyver eller ei, så er det hun representerer her så typisk at det er allmenngyldig. Og Marx sin reaksjon er også viktig – og allmenngyldig.

Det er nettopp dette dilemmaet, at vi ikke vet hvem som sitter med «sannheten» og hvem som sitter med «løgnen» som gjør at så få voldtektsmenn blir dømt. Problemet er ikke for lite politi. Ikke for korte fengselsstraffer. Problemet er at i det vi står ovenfor de to menneskene som fremstår som offer og overgriper, så ser verden mye mer komplisert ut enn den gjør når vi jakter på en serievoldtektsmann i avisen.

Men det er denne virkeligheten – den der vi ikke klarer å skille sannhet fra løgn som er nøkkelen til det store voldtektsproblemet i Norge.

En voldtektssituasjon er sjelden et overfall i en mørk gate. Og situasjonen er sjelden så klar at vi kan si at vi vet hva skjedde. Når Marx trekker frem problemet med å «huske rett» så handler det også om å oppfatte en situasjon forskjellig. Det er en lang glidende overgang fra jenta som sier ja til sex uten å ville det til mannen som overfaller i mørket. I tillegg til at vi ikke vet hvem vi skal tro på så er grensene uklare for hvordan offer, gjerningsmann og vi utenfor oppfatter situasjonen.

Så hva skal vi gjøre? Her er mine forslag:

Når svært få voldtektssaker fører til dom så er det fordi de fleste voldtektssaker ikke passer inn i vårt juridiske system. Kvinner lar vær å anmelde, fordi prosessen rundt en voldtektssak oppleves som et nytt overgrep. Det kvinner trenger er en bekreftelse på at deres opplevelse er gyldig. Det får de sjelden i en rettssak. Tvert imot så ender voldtektsmannen som oftest med en bekreftelse på at han ikke har gjort noe galt.

Aulie peker på et par grunnleggende behov offer har i slike saker når hun sier: -De skal vite hva de gjorde mot meg. -Jeg vil at de skal si unnskyld. Dette er noe helt annet enn «hevn». Det er et behov for å bli sett og å bli hørt. Dette er behovsom vi som samfunn bør notere oss, ta på alvor og også hjelpe til å fylle.

For å klare det trenger vi et annet system rundt alle de voldtektene som ikke har mulighet til å føre til straff av voldtektsmannen. Vi trenger et system der offeret for støtte, og hvor overgriperen blir fortalt hvordan den andre opplevde situasjonen. Det kan organiseres på flere måter, hovedsaken er at de som er involvert i en slik prosess er dyktige, og at det gjøres på en god måte. Som samfunn plikter vi å gi offeret oppbakking og støtte, og vi plikter også å fortelle overgriperen at det som skjedde ikke aksepteres av oss. Det må også organiseres slik at det fanges opp om samme person gang på gang overgriper seg. Er muligheten for fellende dom tilstede, så skal saken over i det ordinære rettsapparatet om offeret ønsker dette. Selvfølgelig er det også slik at de sakene som bør opp i en rettssak følges opp langt bedre enn i dag . Bistandsadvokat Birgit Vinnes har konkrete forslag til hva som må til.

 

Vi trenger gode voldtektsmottak der kvinnene får hjelp, støtte og omsorg. I dag er det et stort problem at mange leger behandler voldtektsoffere på en måte som oppleves som et ytterligere overgrep. Det forekommer ofte spydige kommentarer, hardhendt undersøkelse og sinne rettet mot offeret. (Ja ,det høres utrolig ut, gjør det ikke? Allikevel er dette altså en erfaring som går igjen.) Det må finnes en enkel mulighet til å rapportere disse legene raskt og et system som sørger for at det blir fulgt opp og settes en stopper for.

 

Vi må ha et omfattende holdningsskapende arbeid. I dag gjøres dette med gode erfaringer i mobbesaker i barneskolen. Vi trenger å få et like godt og utstrakt arbeid rundt personlige grenser. Både å respektere sine egne og andres. På 90-tallet var det et veldig vellykket prosjekt i noen bydeler i Oslo hvor målet var at jenter skulle bli flinke til å sette grenser for seg selv. Dette er viktig, ikke bare for jenter men også for gutter. Et stort problem for mange har alltid vært at man har sex fordi man føler det forventes av en. Det er vanskelig å si hvor grensene går når det handler å opplevelsen av å bli presset til sex, og det å oppleve at sex er et overgrep. Det har vist seg at en bevisstgjøring rundt at det er helt greit å si nei til sex fører til store forandringer i hvordan jenter takler sexpress.

Samtidig må man være klar og tydelig på at andres grenser skal respekteres, og at det å tråkke over andres grenser er et forbrytelse og et alvorlig overgrep. Det må vises til eksempler hvor overgrep ofte skjer: I forhold der en presser på for sex uten at den andre er klar for det. På fester og nascspill. I situasjoner der offeret er ruset og enten er helt bevisstløs eller bare ikke i stand til å forsvare seg.

Fokuset på denne typen overgrep og holdninger til det må belyses i media. Det må debattprogrammer til, det må dokumentarer til og det må komme et massivt fokus på dette, som alle er klare på følgende: Det er aldri greit å ha sex med noen som ikke selv setter pris på det som skjer. Og det er begges ansvar å sørge for at den andre virkelig vil ha sex med en.

Som foreldre har vi et ansvar for å snakke med våre barn, både guttene og jentene. Som venner har vi et ansvar for å ikke lukke øynene for det som skjer i vår bekjentskapskrets eller i vår familie.

Vi har alle at ansvar for ikke å bortforklare anklager om overgrep. Det skjer at folk lyver om slikt. Det må aldri være en unnskylding for ikke å ta slike anklager på alvor.

Man må få øynene opp for hvilke konsekvenser denne typen overgrep har hatt for titusener av nordmenn. Man må forstå hvilket stort samfunnsproblem det er og at vi alle er ansvarlig for å komme dette til livs. Vi må forstå at dette er en ukultur i det norske samfunnet som vi ikke vil ha, og som vi alle vil være med på å få en slutt på.

Og inntil det skjer skal vi ikke la temaet la ligge, eller forbli uberørt av det.

 

********

Polyanna skriver om holdingene kvinnene møter når de har anmeldt og fått saken sin opp i retten. Anbefales.

 

13 Responses to “Marianne Aulie – hva gjør vi nå? – Forslag til en handlingsplan mot voldtekt”

  1. Undre Says:

    Beate, dette var en veldig god refleksjon!

    Forebygging gjennom bevisstgjøring er antakeligvis det viktigste vi kan gjøre for å få ned antallet seksuelle overgrep, dernest må samfunnet ta på alvor det å gjøre det klart at vi ikke aksepterer seksuelle overgrep og da må flere overgripere stå til ansvar for sine handlinger. Og jeg tror vi som samfunn må angripe problemstillingen fra et annet hold enn det som blir gjort i dag, og da er dine forslag meget gode.

  2. Undre Says:

    … og dessuten må oppfølgingen av de som er dømt for seksuelle overgrep bli bedre.

  3. Rockette Says:

    Veldig, veldig bra talt Beate!

  4. Beate Says:

    Undre – ja jeg tror på bevisstgjøring. (Men enn på å være indignert eller bare fortsette diskusjonen om man bør henge ut folk eller ei. 😉 )

    Og ja, jeg tror på oppfølging og.

    Rockette, takk.🙂

  5. Undre Says:

    Beate: Bevisstgjøring og oppfølging er løsningene for ting som vil hjelpe (å drøvtygge debatter gir ikke resultater, nei).

  6. Iskwew Says:

    Jeg vil bare melde at denne tråden kverner rundt i hodet mitt hele tiden, selv om jeg ikke har skrevet noen kommentarer. Jeg kommer helt sikkert tilbake når kverningen går over til sortering og formulering :o)

  7. Beate Says:

    Det høres bra ut!🙂

  8. Milton Marx Says:

    Meget bra! Av en eller annen grunn tok det lang tid før jeg fikk med meg denne. Skal legge deg til på RSS.

    Jeg tror det er konstruktivt at ei jente kan kreve et møte i et slags konfliktråd, hvor den påståtte overgriperen kan få det kastet i ansiktet at «Dette var et overgrep».

    Det å bli innkalt til et kontor, og få høre at jenta mener dette, tror jeg vil kunne få mang en gutt til å endre atferd.

    Uten at jeg vet så mye om det, så legger jeg også vekt på den glidende overgangen fra det som er OK til det som er bare 100% rått og brutalt. Kanskje er det slik at konsekvensene av høye straffer, er at det blir vanskeligere å dømme? At jo høyere straffene er, jo færre dømmes, og at jo høyere straffene er, jo mer belastende blir rettssaken?

  9. Tiqui Says:

    Dette var konstruktive og nyttige tanker rundt et skikkelig vanskelig tema. Jeg tror også at starten må være å sette fokus på personlige grenser. Selv om kanskje mannen i en situasjon ikke opplever sin egen adferd som overgrep, så er det likevel det om det invaderer jentas grenser og ikke respekterer hennes rett til å sette den grensen.

    Alt det meningsløse fokuset på bekledning, tid og sted og rusnivå er jo nettopp en offentlig holdning om at man ikke har rett til å sette egne grenser uansett omstendigheter. Og så lenge holdningen om at omstendighetene gjør at jenta «ber om det selv», så fratas man en grunnleggende rett til å bestemme over egen kropp og bruken av den.

    Her i dette innlegget får du også godt frem hvordan menn som anser voldtekt som uvesentlig for seg og sitt liv også bør involveres, fordi alle er med på å skape holdninger i sin omgangskrets. Man må sørge for å slå ned på respektløse uttalelser fra kompiser om andre damer, og generelt få frem at nei ikke betyr ja. At den myten fortsatt lever er beyond me.


  10. […] så for å få “rettferdighet” for å bli ferdig med noe som har plaget henne lenge? Veldig få voldtekstsaker blir til mer enn grøt innen Norge’s parodi av et rettssystem. Var det et PR-stunt? Neppe. I så fall det det […]

  11. Beate Says:

    Marx – jeg vet ikke så mye om det juridiske i forhold til korte og lange straffer. Men det er mye rundt det med rettssak og overgriper som heller ikke passer godt i hop. Som du sier, overgangene er glidende. Det er også et annet aspekt, det er mange som har vært utsatt for incest eller andre typer overgrep som ikke _vil_ at far/bror/mor/venn/samboer el skal i fengsel. Da må vi sørge for andre muligheter for å få oppreisning.

    At den eneste måten vi kan markere at noe var galt er trusselen om fengselsstraff/bøter innenfor et rettssystem er rett og slett begrensende.

    Tiqui – tiltredes


  12. […] Marianne Aulie – hva gjor vi nå? Forslag til handlingsplan mot voldtekt […]

  13. birgitte Says:

    hei. vil med dette si at måten vi offere blir behandlet er utrolig dårlig. jeg ble selv voldtatt for 2 mnd siden å oppfølgningen fra politiet har vært utrolig dårlig. fikk beskjed i gåe om at saken var blitt henlagt noe jeg fryktet. det var mangel på bevis uten at de har hørt på bevisene jeg har å innkalle vitnene mine… dette er akkurat som å bli voldtatt på nytt. jeg ble voldtatt av kompisen til eksen min å ble dopet ned først. dette er utrolig tungt i seg selv at det ble gjort av en bekjent men også så lite støtte man får når det gjelder en bekjent. dette er noe som alltid vil plage meg å desverre går en ny forbryter fri uten engang å få sin straff. dette har jeg hørt har skjedd andre menn trodd aldri det skulle skje meg selv. så jenter stå på å ikke gi opp! det skal ikke jeg. denne mannen skal få sin straff før eller siden!!! imens må jeg prøve å være sterk å tenke på hvor dårlig systemet er i Norge i 2007.det er sant at forbryteren tjener på det uansett!!! utrolig sårende å bittert!!!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: