Flere tanker om flexicurity

mars 18, 2007

Takk for enormt mange gode innspill i innlegget Bør vi ha lavere trygdeytelser for å få flere folk i arbeid?  Dette er ganske nye tanker for meg, så her kommer bare løse synsinger fra min side, ikke noe jeg har kunnskap om overhode. Nå svarer jeg litt hulter til bulter til alle i en ny post.

Om konjunksjonene: Poenget var vel nettopp at Danmark var ganske dårlig stilt da de satte i gang dette. De hadde en ledighet på 8-10 prosent, og ville forsøke noe helt nytt. Koblingen til England kjenner jeg ikke, men de tok jo et ganske annet valg. Det som skjedde videre var at de andre europeiske landene slet mer og mer, mens at det i Danmark gikk bedre og bedre. De var på en helt annen måte enn de andre landene i stand til å tilpasse seg.

Om jeg har forstått det rett, så har til og med Norge mindre oppsigelsesvern enn Frankrike, Tyskland og England, som har ganske andre regler for dette.

Og det som handler om oppsigelsesvern er helt essensielt i denne flexicurity-modellen. Det skal være lett å si opp, og det skal være lett å bli sagt opp.

En av de som omtaler modellen på norsk er Torbjørn Røe Isaksen i en dagbladkronikk fra 2005: Den franske modellens død.  Han mener det er dette som er suksessen:

Når Jens Stoltenberg i valgkampen sa at «Europa ser til Norge» har han til en viss grad rett. Men når han legger til at det er vårt godt utbygde system for offentlig velferd Europa misunner oss, tar han feil. Det moderate høyre- og venstrekrefter i Europa ser i Norge er såkalt «flexicurity»; kombinasjonen av et relativt fleksibelt, åpent og moderne arbeidsmarked med noen grunnleggende velferdsordninger som sikrer hjelp og støtte til dem som faller utenfor. Det er nettopp fordi vi har færre reguleringer og mindre statlig kontroll at politikere i rigide Frankrike og gjennomregulerte Tyskland ser til Norge.

Det kan godt være at det (bare) er reguleringene som er det man ser til Norden etter. Men det er ikke det som utgjør modellen. Modellen fungerer ikke uten at alle elementene er til stede. Modellen  baserer seg på tre elementer:

 

– Det fleksible arbeidsmarkedet der man kan si opp lett, og bli sagt opp lett

– Et godt utbygd velferdssystem der det ikke er noe problem å gå uten arbeid

– En arbeidsmarkedspolitikk som sikrer at alle får tilbud om jobb eller utdannelse. (!)

Særlig det siste punktet her er interessant. Jeg har tidligere skrevet om erfaringene fra Danmark i forhold til det å være syk. Mens man i Norge kan oppleve å bli stilt for rette og må bevise sin uskyld (at man faktisk er syk, ikke bare snylter) så opplever man i Danmark å få spørsmålet: «Hva kan vi gjøre for deg».

 

 

Nå vet vi jo ikke hva suksessen skyldes. Kanskje er det bare flaks? Kjetil  Nordsletten sier spennende ting om dette i kommentaren Er Norden et forbilde? fra 2005

Uansett så mener jeg man har sett at gode trygdeordninger, samt et aktivt tilbud fra staten om arbeid eller utdannelse til alle fører til flere i arbeid. Man forsøkte også i Danmark i 2002 å kutte trygdeytelsene til enkelte grupper hvor det var stor arbeidsledighet, slik at det økonomiske i seg selv skulle bli et incentiv. Det skulle «betale seg å arbeide». (Hørt det før?) Det fungerte ikke.

Og det er kanskje både kjepphesten min og det jeg brenner for personlig – å få snudd holdningen til at det er det enkeltes menneskes vilje og innsats som er bærebjelken i det å få folk i jobb. At det er snakk om god eller dårlig moral. Jeg tror ikke det er det. Jeg tror heller ikke på at det handler om ønsket om bedre økonomisk fortjeneste, og at det hjelper å «sulte folk» til å skulle ville jobbe. Jeg tror at de aller, aller fleste som faller utenfor gjør det fordi vi har et samfunn som ikke makter å gi arbeid til alle, og som møter folk med fiendtlighet og mistenkeliggjøring enten de faller utenfor pga av sosiale forhold, samfunnsmessige forhold eller sykdom. Det er dette de har unngått i Danmark, og som jeg mener vi bør skjele til, så raskt som mulig.

 

2 Responses to “Flere tanker om flexicurity”

  1. Genese Says:

    Temaet er omtalt av professor Arne Johan Vetlesen i siste nummer av morgenbladet (ikke den danske modellen spesielt, men dette at elendighet politisk gjøres til et viljespørsmål). Overskriften er : Når ansvar perverteres.


  2. […] Og det er kanskje både kjepphesten min og det jeg brenner for personlig – å få snudd holdningen til at det er det enkeltes menneskes vilje og innsats som er bærebjelken i det å få folk i jobb. At det er snakk om god eller dårlig moral. Jeg tror ikke det er det. Jeg tror heller ikke på at det handler om ønsket om bedre økonomisk fortjeneste, og at det hjelper å “sulte folk” til å skulle ville jobbe. Via Beates rasteplasse […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: