Livet som blir for stort – eller for lite?

april 4, 2007

Det siste året har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før – skrevet om hvordan hverdagen min er, og om hvor syk jeg er. Ikke bare litt, men ganske mye. Jeg har skrevet en del om hvordan livet har vært de siste 20 årene. Mest for min egen del, det gjør noe med en å få slikt ned «på papiret». Samle tankene og se litt nærmere på det.

Stort sett har jeg tenkt på det som er bra. Ikke bare som en slags mental øvelse i å tenke positivt, men fordi det stort er sånn jeg fungerer.

To mennesker som begge har betydd mye for meg er døde i løpet av den tiden jeg har ligget til sengs. Begge to har jeg ikke kunnet se mye til de siste årene på grunn av at jeg har vært for dårlig.

Da blir det plutselig så tydelig hva man faktisk mister. Jeg kan ligge her og tenke – eller innbille meg – at jeg ikke mister så mye. At jeg kan ta ting igjen. At det bare er snakk om en stund at jeg er helt og totalt avhengig av andres omsorg og at det ikke er noe problem så lenge smerter og kvalme holder seg på avstand. Men når jubileer skal feires, når skoleavslutninger skal markeres, og ikke minst som nå når noen dør så blir det så tydelig hva som er tapt – og som aldri kan taes igjen. Jeg kan late som om dette ikke koster, som om jeg ikke har noe å sørge over og som om det er helt greit det være uten kontakt med de som betyr noe for meg, i det livet som foregår utenfor mitt lille mørke rom. Å ikke kunne styre dagene mine.

Jeg har skrevet en god del om meg selv om mitt. Her og på nettforum. Den enorme responsen jeg har fått har vært overveldende – og totalt uventet. Det er ikke så lett å si takk for det, jeg blir mest helt stum.

Jeg tenker ikke selv at mitt liv er spesielt vanskelig. Vanskelig til tider, ja. Men ikke så spesielt. En ting er alle de andre som har samme sykdom som meg, eller sykdommer som minner.

Men så er det de millioner av andre menneskene som har skjebner som i noen ting kan minne om mitt. Jeg tenker på alle de som er flyktninger, ikke minst her i Norge. Som sitter på små rom på bortgjemte hoteller i flere år, med helt uvisse skjebner. Som ikke bare selv er i et tomrom der livet står på vent, men som også ser at barn og ektefeller leve i det samme. Som ikke vet om venner og familie lever eller er døde. Som ikke får være med i det livet som har betydning for dem, som må bygge opp et helt nytt – men som er bundet på hender og føtter i et byråkrati og et regelverk som har satt de inn i små rom i alle betydninger av ordet. På vent.

Jeg tenker på de familiene hvor foreldre er skilt fra barna sine fordi de kom bort fra hverandre i det man rømte. Jeg tenker på hvordan vi opp gjennom historien og fremdeles i dag har slavearbeidere – eller bare så fattige mennesker at de ikke på noen måte kan styre sine egne liv. Men er helt avhengig av andres vilje og innfall. Hvor balansen mellom resignasjon og overgivelse til livet slik det er kan synes kort, selv om det er en viktig forskjell.

Jeg tenker på de som har det langt, langt verre, som kommer til en grenseovergang hvor bare barn og kvinner får komme inn i landet, mens mennene må bli igjen for å dø.

Det burde kanskje komme en avslutning eller en konklusjon her, men jeg vet ikke hva den skal være. Kanskje bare et håp om at når noen blir berørt av noe jeg har skrevet så håper jeg at det rommer mer enn meg og mitt, og at den omsorgen og de varme tankene jeg får kan romme oss alle. Alle vi som er satt på vent og som ikke kan annet enn å resignere eller overgi oss. Når livet krever det.

11 Responses to “Livet som blir for stort – eller for lite?”

  1. tordenlill Says:

    All skryt og ros har du vel fortjent. Du gjør en kjempejobb for oss ME-syke, Du har et meget klokt hode som hjelper mange, på mange måter.
    Takk for at vi har deg🙂

  2. olava Says:

    Leste avisa for et par dager siden og så navnet, og tenkte at dette nok blir en begravelse du ikke får gått i. Men tenke og huske hva det mennesket har betydd for deg, det får du alltid gjort.

  3. Undre Says:

    «Hei»

    (: lest, prøver å forstå, sympati, tenker at du gjør noe veldig viktig for både deg selv og andre ved å sette ord på noe som er så fjernt fra mitt og andres liv, Beate)

    Ha en god påske, og så håper jeg du snarlig kan nyte det varme været og lyset som kommer med dagene framover.

    *klem*

  4. Shoaib Says:

    Hei der,

    Tusen takk for de tankene og følelsene du vekker hos meg og mange andre. Ikke alltid enkelt å legge inn en kommentar når man sitter så proppfull av følelser, men samtidig er det verdt å ihvertfall si ifra at noen leser dette, og at det gjør virkning!

    Beste hilsner og tanker fremover!

  5. anafantastika Says:

    Jeg er bare veldig glad at våre veier på nett krysset hverandre! Takk for inspirasjon, støtte og felleskap.

  6. Rockette Says:

    Jeg kan bare slenge meg på kommentarene til de andre her og sende deg mange gode tanker!
    Takk for at du er, Beate. *klem*

  7. hamsa Says:

    Takk!Godt at du tenkter positivt, det hjelper mot all motgang. Setter pris på at du også tenker på alle de som har det vanskelig her i verden. Håper forsatt på en god påske for deg🙂

  8. somalieren Says:

    Litt sent, men ville bare si at du virkelig er et vakkert menneske. Det faktum at du i din egen smerte, tenker på andre, er rett og slett beundringsverdig.

    Hadde verden hatt flere mennesker av ditt slag, ville det vært et bedre sted å være.

    Og siden jeg er alltid sen med ting; god påske.

  9. Lothiane Says:

    Jeg er innom bloggen din og leser påskepostene dine. De treffer meg og får tanker i gang. Takk for at du brukte energi og tid på å skrive dem ned og dele med oss.

    Og takk for alt du har gjort og gjør for ME-syke. Jeg tenker masse på deg og ønsker virkelig at du snart blir bedre.

    En klem fra meg

  10. Victoria Says:

    Tusen takk, Beate.
    Igjen. 🙂

  11. turkis Says:

    Du får meg alltid til å tenke viktige tanker. Takk.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: