Twilight zone

juli 27, 2008

To uker i dag.

Allerede første uka virket de siste årene som en drøm.

Men dette er også en drøm.

Jeg vanderer i en slags twilight zone, og enda så er alt både helt nytt, og samtidig så kjent og naturlig.

«Alle» vil selvfølgelig vite mest mulig om hva som har skjedd. Og det er ufattelig hyggelig, og den enorme omsorgen jeg blir møtt med, og alle tegnene på at folk har fulgt med meg er mange og overveldene. Jeg har sett flere av familien, sett og snakket med flere venner og bekjentskaper i løpet av noen få dager enn jeg har gjort på de siste 2 1/2 årene. Jeg har møtt tidligere venner som ikke engang visste at jeg hadde vært syk, og som lurte på hvorfor jeg humpet rundt på krykker, og sa noe om at det var ille at jeg hadde skadet beina. Da måtte jeg le, det var også en absurd situasjon for meg, da fremskrittet med å i det hele tatt være i stand til å stå var noe jeg ikke  ville trodd på bare noen dager før. Og der sto jeg på stranda etter både lang biltur og besøk på veien og noen bekymret seg for beina mine.

Alle vil vite hva som har skjedd – men her jeg er nå, midt i «twilight zonen»  så har jeg ikke stort og si. Det som har vært har vært for ille til å sette ord på enda. Jeg vil helst ikke tenke på det. Og å forklare hvordan jeg ble så bra på så kort tid… Det skjønner jeg jo ikke stort av selv heller. Jeg har tittet litt på nett, og snakket med venner, og plutselig skjønner jeg at LP er et svært omdiskutert tema – det visste jeg ikke. Jeg visste i det hele tatt svært lite om LP før jeg satte i gang, og det jeg har lært til nå virker som bare en flik av noe ingen er i stand til å forstå veldig mye av.

All omsorgen. Ei tante fra USA satte ord på det: «You are not able to absorb it yet.» Jeg er ikke det. Kanskje vil jeg aldri det. Kanskje er den eneste måten å ta det inn over seg å tenke på hvordan jeg selv har visst om andre som har ligget som meg, og hvordan de har vært i tankene mine. Noen ganger nærmere enn selv de nærmeste som så meg hver dag. Hvordan jubelen kjentes i meg når jeg fikk nyheter om at noen av dem hadde blitt bedre.

Så er det det som omslutter meg også her i denne helt spesielle perioden i livet mitt – all kjærligheten. Fra de som har stått over de siste årene sammen med meg. Fra famlie, venner og bekjente i nett og utenfor nett. Gamle lærere av meg; venner, kolleger og familie til min familie og mine venner.

Og jeg vet at mange av dere leser her, og jeg kommer til å be folk om å lese her om de spør om hva som har skjedd, og hvordan det går, for enda er ikke tiden moden for å samtale stort om det. Det får heller dryppe slik info i bloggen.

8 Responses to “Twilight zone”

  1. glama Says:

    Jeg kan bare såvidt forestille meg hvordan det må oppleves å komme ut i verden etter så lang tid. Det må være veldig merkelig, og fantastisk. Etter mine kortere perioder inne syns jeg det er så rart ute – og jeg bruker si det er som twilight zone. Så mye nytt har skjedd bare på noen måneder. Hele høyhus har plutselig dukket opp, og syrinene er plutselig i full blomst enda de hadde snø på sist jeg så de.

    Vi snakker mye om deg her hjemme. Om hvordan dagene dine må være nå. Jeg skjønner godt det er vanskelig å snakke om det som er skjedd, og at det må ta tid.

    Tenk at du har vært på stranda! Vi gleder oss med deg.

  2. Fryd Says:

    Da får jeg heller henge her i bloggen og suge til meg noen drypp. For jeg er veldig interessert i hva som har skjedd. Velkommen tilbake til verden utenfor. Det er så godt å høre at du er i ferd med å få et nytt liv. Og jeg tror jeg aner en liten flik av hvordan du opplever det å plutselig bli frisk. Når alt som man har ønsket seg som syk plutselig er tilgjengelig igjen. Alt som man før sykdommen tok som en selvfølge.

  3. Undre Says:

    Det er godt å høre at det går framover med deg, Beate! Jeg håper du får mange mange mange gode dager framover!

  4. Neppe Says:

    För varje dag som du hålls kvar i detta liv, oberoende om det är i en zone, gläds jag så stort så det känns fysiskt!

  5. Lothiane Says:

    Jeg aner ikke mye om hvordan du har hatt det, ettersom ME’en ikke har slått meg like hardt som den har deg.. men jeg har fulgt deg og tenkt på deg – og grått for deg. Og nå er du på beina igjen. Det er et mirakel! Jeg har vært kjempeskeptisk til LP, det skal innrømmes. Men… hva kan jeg si nå? Jeg har jo fulgt deg fra å være totalt sengeliggende uten mulighet til å kommunisere med oss – til å bli så bra at du deltar i livet igjen. LP må jo ha noe for seg (for å si det mildt)!

    Jeg er i hvert fall veldig glad på dine vegne og ønsker deg alt godt videre!

    Gode klemmer fra
    Lothiane

  6. Beate Says:

    Ja, det må ha noe for seg. Akkurat hva er jo ikke så lett å finne ut av.

  7. lise Says:

    Det er kjekt å følge med på den positive utviklingen din, Beate!

  8. Kari Says:

    Hei Beate!
    Det er helt fantastisk å lese dine tekster. Du uttrykker deg veldig godt, og i den grad vi klarer å se for oss hvordan du har det, er det nok mye fordi du beskriver det så levende.

    Twilight Zone er en god beskrivelse. Jeg har episoder hvor jeg blir totalt lammet. Jeg kan kun bevege øynene. Og det er nesten umulig for meg å ta inn hva som skjer med meg. Det er så absolutt som å bevege seg i Twilight Zone. Iblandet de merkeligste dagligdagse ting, som at jeg merker meg at det er støv under sofaen.

    Det gjør noe med et menneske å trå over slike grenser. På den ene måten så utenom all fatteevne, og siden man er midt opp i det dag etter dag, likevel en del av hverdagen. Jeg tror nok det er riktig at ting trenger tid til å synke inn. Og at det kanskje aldri gjør det. Eller kanskje det at det at man lever slik man gjør er fordi det HAR sunket inn? Kanskje det er dette som er å forstå?

    Du er beundringsverdig sterk Beate.

    Hilsen Kari/Lilith


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: