Om å gråte av glede

august 10, 2008

I dag har jeg lest litt av de blogginleggene som er kritiske til Lightning Prosess (LP). Jeg er sjøl skeptiker av natur. Jeg liker at ting blir kritisert, jeg liker å analysere og å tenke. Det ligger i ryggmargen eller genene eller i oppveksten eller i noe annet som kan forklare hvorfor jeg nå engang er blitt den jeg er. Og jeg tror det er viktig å være skeptisk. Sist men ikke minst – jeg tror at fenomener; det være seg religiøsitet, politikk, teaterforestillinger eller behandlingsformer vokser og blir bedre av sunn og god kritikk og dialog der alle meninger kommer frem.

Men kritikk og skeptisme trenger også en dialog fra det de kritiserer for å få inn fulltreffere, og klare å sette fingeren på det som faktisk skurrer, og det som faktisk bør forandres. Man trenger å belyse noe så godt som mulig – begge veier.

Jeg håper at jeg etter hvert kan være med på det når det gjelder LP.

I dag har det forrige blogginlegget jeg la ut – oppstandelsen – surret og godt i hodet mitt. En ting mange som er kritiske til LP skriver om opplever jeg som en frykt for å legge igjen seg selv, underkaste seg eller være med på en selvsuggesjon som ikke er sunn.

For meg opplevdes det ikke slik. Tvert imot. Det var mer som i den korte “Maria-teksten”. I det jeg startet opp med å gjøre “selve LP-øvelsen” på kurset begynte jeg bare å gråte. Først uten å forstå hvorfor. Jeg forsøkte å få tak i hva som skjedde i meg. Det var en intens følelse av å stå med en nøkkel. Nøkkelen til meg selv. Nøkkelen til å ta kontroll over deler av meg selv som jeg før ikke hadde hatt muligheten til å nå.

I mange år har jeg tegnet og tenkt låste dører. Slik opplevde jeg mye av livet mitt, det var så begrenset av alle disse låste dørene. Jeg har slått på dørene, jeg har sparket, jeg har lirket, jeg har godsnakket, jeg har forsøkt å slå ned veggene rundt. Alt til ingen nytte. Veggene var av betong, dørene var av stål, og ikke hadde jeg skjærebrenner eller slagbor sterke nok til å komme igjennom. Alt jeg har kunnet gjøre har vært å akseptere dem, og lage det lille rommet mitt så godt og vakkert som mulig.

Og plutselig satt jeg der i senga og det var som noe i meg åpnet seg. Det var som om rommet rundt meg åpnet seg, opplevelsen av meg i meg ble større. Og der, i meg, hos meg, med meg var nøkkelen som ikke bare kunne låse opp den døra som sto forann meg. Det var Nøkkelen. Den som kunne låse opp enhver låst dør i meg.

Og alt jeg kunne gjøre var å gråte. En stille, sterk, forløsende gråt over at det jeg trodde var en endeløs fengselestid var slutt.

Disclamer i forhold til LP-kurs og min erfaring fra dem.

32 Responses to “Om å gråte av glede”


  1. Interessant å følge med på det du skriver nå, jeg kjenner at jeg trekkes mot å prøve LP – «kan det hjelpe for meg!?» er en undring som blir stadig større og større i meg. Men skepsisen er jo der, og spesielt når folk sier at det handler om «endring av tankemønstre», for det virker så vagt og nesten som en kritikk av at en ikke tenker positivt nok fra før.

  2. tordenlill Says:

    Synes det er fint at du forteller om din opplevelde av LP og hvordan det virker for deg.
    Jeg er også usikker og tenker som SerendipityCat, tenker jeg ikke positivt nok i fra før?
    Føler meg som en positiv person, men det er kanksje noe mere der som vi ikke ser eller får fatt i.

  3. Beate Says:

    Skal forsøke å svare skikkelig på dette senere. Bare en kort kommentar: Man kan bli provosert (med god grunn) for at folk ikke vil snakke så mye om selve prosessen. Men det Parker oppgir som grunn er jo nettopp dette – at man ikke kan få kommunisert mer enn broker og biter som man så legger sammen i hodet selv, og på en eller annen måte gir et feil inntrykk av hva LP er.

    LP er ikke å tenke postivt. Det gjør de fleste ME-ere allerede, skal vi tro de legene som jobber med ME-syke, og som er opp i under over hvor dårlig man kan være og allikevel «ta det så bra», med ståpåvilje, guts og godt humør.

    Så ja, det er «noen mer». LP handler absolutt om å forandre tankemønstre, men på en måte man må lære av andre, det er en teknikk også for å forandre ubeviste tankemøsntre.

  4. Beate Says:

    Hm. Det blir jo feil uansett hva man forsøker å skrive. Det handler bla om å forandre tankemønstre – ikke for å tenke postivt, men for å ta kontroll over bla det autonome nervesystemet. Altså, man går inn og styrer kroppens prosesser, de fysiske prosessene så vel som de mentale.

  5. Monika Says:

    Det er så rett det du skriver om at det må være balanse mellom sunn og god kritikk og forståelsen for mekanismene som skjer i oss ved LP.

    Du skriver så rørende og flott om hvordan du fant «nøkkelen» til å låse opp enhver dør inni deg og fant ut at fengselslivet endelig tok slutt.

    Legger inn en link her, og viser til innleggene til Sunbeam og Dina, hvis en ønsker få en innsikt i hva som skjer og hvorfor en er ME-syk. Dette er også hva jeg tror på.
    http://meforum.diskusjonsforum.no/meforum-about7643-12.html
    (Du får slette linken, Beate, dersom du mener det blir feil å legge den inn her).


  6. Jeg skjønner forskjellen, skal ikke kverulere på det, og kanskje dette er noe av det uforståelige ~ at det finnes en metode for å styre autonome prosesser i kroppen! Men det er jo ingen grunn til å tvile på at det virker, likevel er jeg fortsatt redd for at det ikke skal virke på meg (er det ikke bare 1/3 som får noe særlig effekt av behandlingen), og enn om det ikke virker på meg og jeg får beskjed om at jeg ikke har trodd nok på metoden eller ikke gjort det riktig.

  7. Neppe Says:

    Oberoende om man «tror» eller inte, så är det i alla fall väldigt personligt hur man tar till sig ett helande och vad som blir just «min» upplevelse. För dig, Beate, blev det nyckeln till alla stängda dörrar. Och det får mig att tänka på min väninna, som jag så gärna skulle unna precis just den upplevelsen. Men – den är din, och inte hennes. Jovisst kan det eventuellt vara hennes, men det vet ingen.
    Det är svårt att få grepp om LP, för trots att jag läst igenom allt som finns på Parkers hemsidor, så blir jag inte klokare. Där finns något som är ungefär som «är du redo för LP», och jag förstår inte vad jag skall svara? Det är som själva frågan fattas för mig. Märkligt…

  8. Monika Says:

    Ifølge den anerkjente forskeren i biokjemi og farmakolog Candice Pert, er det nettopp mulig å styre kroppens prosesser, såvel de fysiske som de mentale; som du sier, Beate.

    Hun var den som forsket og bl.a. fant at endorfinene (nevropetider)som også kalles (endogene morfiner)ikke bare finnes i hjernen, men i hele kroppen.
    Hun sier at i virkeligheten er kroppen identisk med det vi kaller underbevisstheten.

    Les dette intervjuet med henne: «Molekyler med følelse»
    http://www.flux.no/innhold/tids_17_3.htm

    Det hun forteller her, er utrolig nytt og spennende for de fleste av oss.
    Peptidene og molekylene i oss styrer alt; av oss selv og våre følelser og tanker.

    Dette ble skrevet i 1998 og denne forståelse og innsikt er betydelig utvidet idag.

  9. Rockette Says:

    Først må jeg si at jeg er veldig glad på dine vegne, Beate. Og jeg håper du ikke har noe imot at jeg tenker litt høyt om PP og LP i kommentarfeltet ditt, selvom det jeg har å si ikke er spes positivt…

    Jeg har hele tiden tenkt – om enn ikke så bevisst som du forklarer det her – på at det finnes en slags nøkkel ut av ME-tilstanden. Det at Phil Parker har funnet den, er jo strålende. Men… det er en rekke ting som provoserer meg ved hans praksis. For det første mener jeg at han er forpliktet til å dele denne kunnskapen med øvrig helsepersonell som jobber med ME-pasienter, det andre er taksten han har satt for kursene sine, som også alle practitioners må følge. 15 000 for tre dager er hårreisende mye. (For 3000 kr mindre får du en ukes yoga-retreat i Toscana. Inkludert fly, kost og losji)
    Nå er det jo også, i følge de få undersøkelser som er gjort, bare en tredjedel av pasientene som blir friske.
    prisen kunne forsvares om man _ble garantert frisk_ eller fikk pengene refundert om man ikke ble det. Slik som det er, synes jeg han driver et kynisk spill.

  10. faxe Says:

    Gratulerer så mye Beate, jeg titter innom av og til og det er så flott å lese at du har blitt bedre!!

    Skal selv ta dette kurset snart og er veldig spent… og litt redd for at det ikke skal virke for meg, tror jeg ville følt det som tidenes nedtur…Når så mange har blitt friske blir håpet så stort.

    Klem fra en du ikke kjenner og med håp om bare stigende form og herlige opplevelser for deg framover:))

  11. Beate Says:

    Serendipity:

    Jeg visste fra før (fra grunnfag psykologi) at det var mulig å styre autonome prosesser, så det var ikke så rart for meg. Og kanskje grunnen til at jeg så på det som så selfølgelig at man kunne finne en metode for å klare det.

    Jeg trodde også at jeg ville være blant de det ikke ville virke for… Tror mange av oss gjør det, det er jo erfaringen vi har fra før. Men at det er 1/3 som får virkning er ikke et tall man kan bekrefte enda, da forskningen på det ikke er ferdig. Det man sa var vel heller ikke at bare 1/3 får særlig virkning, men at 1/3 ikke får det? Men om noen skulle si deg at det ikke virker fordi du ikke har trodd nok eller har gjort det riktig så kan man jo ikke ta det alvorlig, slike uttalelser må man jo bare ikke høre på. Nå har jeg heller ikke hørt noen si noe slikt, men jeg har hørt mange si de er redde for det. Det jeg _har_ hørt er at når man ikke opplever at LP virker, så kan man ta kontakt med couchen for å få hjelp til å komme videre, og at det hjelper mange, fordi man har kjørt seg fast, ikke ser hvordan man kan bruke metoden i det problemet man har støtt på osv. Det er jo på en måte å si det samme på – at når man ikke “får det til” så er det fordi man ikke gjør det riktig – men ikke som en anklage, men som et tilbud til mer hjelp for å få det til å virke. Første uka satt jeg meg fast gang på gang, og hadde neppe kommet igjennom det uten hjelp fra couchen.

    Neppe:

    Jeg tror mange opplever det sånn. Og ja, det er selvfølgelig min vei, og andre har sin. JEg ha rikke lest sidene enda, så jeg vet ikke hva de sier.

    Rockette:

    De tallene du viser til er ikke bekreftet. De er tatt litt “fra løse lufta”, og de som trykket dem har beklaget dette. Kurset er forresten billigere om du drar til Engeland, da kommer du på under 10 000, med fly og alt inkludert. Som med alternative terauter flest, så blir man ikke rik av å være LP-couch, og jeg er uenig i at prisene er for stive. De fleste som er LP coucher har selv hatt ME. Dvs at de har år bak seg uten inntekt. Personlig unner jeg dem alt det de kan tjene av penger, og jeg unner dem langt høyre lønn enn f.eks de legene jeg har vært hos opp gjennom årene som ikke har hjulpet meg, men bare gjort livet vanskeligere. 😉

    Jeg har også tenkt på det med “no cure no pay” – jeg sa det til moren min, og hun spurte “hvem skal være dommer for om man har fått hjelp eller ikke?”. Og der ligger vel kanske snublesteinen for å ha en slik praksis?

    Forøvrig deler vel Parker villig av kunnskapen sin? Hvem som helst kan ta kurset for å lære seg LP. Hvem som helst kan bli couch.

    Faxe:

    Lykke til, du er ikke alene om å ikke tro det vil virke på deg. Les hva Esquil skrev på onsdag. Og så hva han skrev i går:

    http://rolerbloggen.blogspot.com/2008/08/frykten-for-helbredelsen.html

    http://rolerbloggen.blogspot.com/2008/08/kort-melding.html

  12. Iskwew Says:

    Det er så fint å høre at du er så bra, Beate. Jeg har tenkt mye på deg etter at det ble stille. Nyt livet i fulle drag!

    Du har sikkert lest mine poster, og du vet at jeg er av skeptikerne. Grunnene til det har jeg skrevet om i bloggen. Jeg savner forskning som både viser hva som er reelt når det gjelder bedring hos pasientene, langtidsvirkning og om han har funnet nøkkelen, så må han åpne opp slik at alle får tilgang.

    Når det gjelder at hvem som helst kan ta kurset og lære, så er det ikke riktig mener jeg. Han siler pasientene sine. Og jeg ville jo ikke en gang klart meg gjennom spørreskjemaet hans. Jeg kan ikke si uforbeholdent ja til alt han ber de som skal på kurs si ja til.

    Det alene forteller meg at det ikke er en «kur» for ME. Selv om det virker for noen pasienter. Hadde jeg trodd det var det, ville jeg vel ha parkert på dørmatta til Bjarne Håkon Hansen til alle med ME fikk kurs på statens regning.

    Jeg ser frem til å lese hva du skriver om dette fremover. Skriv gjerne i MEblogg også, om du vil.

  13. Beate Says:

    Ja, jeg leste hos deg i dag – og svarte langt, bla på det du skriver her. En liten kopi kommer nederst i denne kommentaren. 🙂

    Når det gjelder det at alle kan ta kurset, så gjelder jo det syke mennesker som skal bli friske. Jeg mener å ha hørt om helsepersonell som har tatt kurset som observatører, da regner jeg med det er uten skjemaenene først. Mannen min var med meg, mange har med sine foresatte eller partnere, uten at de må fylle ut skjemaer.

    Forøvrig mener vel ikke Parker at dette er en kur for alle med ME. Han sier det er noe som virker på de som kan svare ja på de skjemaet man fyller ut.

    ********
    http://iskwew.com/MEblogg/?p=67

    Hei!

    Det er mye jeg kunne skrevet som svar på det du skriver her, men armene er ikke helt på plass enda – så det får bli en artikkel om en stund.

    Jeg har bare lyst til å komme med noen små kommentarer: En del av det du kritiserer Parker for å ikke gjøre, som å ikke være åpen på kriteriene for utvelgelse er feil. I boka går han gjennom dette, og hvem som helst kan laste ned søknadskjemaeneskjemaene og lese de, det er ganske opplagt hva man må være enig i av teoriene bak for å ha nytte av kurset. I boka er kalles det kjernepunktene. (Husker ikke den engelske betegnelsene.)

    Når det gjelder å åpne for forskning så har jeg ikke lest noe sted at han ikke er åpen for dette? Om det er tilfellet er det jo kritikkverdig. Men som du selv poengeterer, dette må jo komme utenfra for å være uavhengig, og er jo derfor avhengig av at noen tar kontakt og vil forske. Så lenge de selv stiller seg åpen for forskning så er det ikke stort de kan gjøre med dette selv.

    Når det gjelder kritisk sans og skeptisisme så er ikke min opplevelse at Parker eller de couchene jeg har vært i kontakt med mener dette er negativt. Tvert imot, jeg har fått tilbakemeldinger fra flere om at dette er en svært nyttig og god egenskap, og selv opplever jeg meg ikke som en som svelger ting “rått”. Men der og da, på kursdagene må man legge det til side, for å rekke å få med seg alt. Det er rett og slett ikke tid og rom til mer enn å ta imot, ikke minst om man er i en gruppe med andre. Jeg som var alene derimot hadde jo muglighet til å stille mer spørsmål fordi jeg ikke da brukte opp tiden andre hadde betalt dyrt for. Jeg har tidligere hatt franske lærere, som krever total underkastelse der og da av sine elever, fordi det er de som har noe å lære bort – det er en uvant læresituasjon for oss norske, men fantastisk å være elev i når læreren er dyktig og faktisk vet hva han eller hun driver med. Slik opplevde jeg også LP-kurset, jeg betalte for å få den kunnskapen coachen satt inne med. Å fundere over teoriene bak, diskutere dem, kritisere dem osv kan jeg gjøre senere, og har jeg selvfølgelig gjort i forkant.

    Slik jeg opplever LP er det ikke avhengig av at man “tror” på det, ikke avhengig av at man stoler på det, ikke avhengig av ukritisk tenkning eller underkastelse. Jeg vil si tvert imot. Jeg opplever det som en frigjørelsesprosess, der man lærer seg å ta kontroll over deler av kroppen og tankene man tidligere ikke har hatt kontroll over, og det gjør en mer i stand til å være herre i eget liv, og mindre føyelig for press og andres forventinger av en.

  14. alva Says:

    Dette med å ta kontroll over deler av kroppen og tankene man tidligere ikke har hatt kontroll over, og det gjør en mer i stand til å være herre i eget liv. Dette har sjefen for hypokonderklinikken i Bergen laget bok om: sjef i eget liv av Ingvard Wilhelmsen.
    Jeg synes det er forkastelig at syke mennesker som er helt nede og selvfølgelig ønsker å bli friske, i det minste bedre skal punge ut med 15-16000 kroner.
    jeg er enig med iskew at dette er faktisk noe vi burde få gratis av den norske stat, hvis dette er så fantastisk for oss med ME.

    Jeg skjønner ikke at LP skal gjøre de som faktisk har et oppegående positivt tankemønster, men som har sterke smerter i ledd og muskler og celleforandringer friske. Hvis man er helt tipp topp i tankene, hva er vitsen da?

  15. Beate Says:

    alva, det handler ikke om å få et mer positivt tankemønster, de fleste av oss tenker positivt fra før.

    Vi burde kanskje få det gratis. Eskil skriver i en annen blogg i dag en god begrunnelse for at det ikke er gratis. LP er ikke for alle, men det er alikevel den behandlingsformen som kan vise til de beste resultatene så langt. Å i det hele tatt kunne hjelpe så mange av oss er helt revolusjonerende i seg selv, det ville vært det om det så bare hjelp 10% av oss!

  16. alva Says:

    Jeg vet at det ikke handler om å få et mer positivt tankemønster.
    Det var feil at jeg tok inn akkurat det ordet positivt.
    Folk henger seg alltid opp i akkurat det ordet, eller går i forsvar.

    Jeg forstår det ikke.
    Det er da så mange som har vært på LP som beskriver teknikken i forhold til styre eller bryte et tankemønster. Da handler det nødvendigvis om tanke.
    Hva man gjør med tanken og i hvilken retning man styrer den er vel individuelt fra person til person.
    Poenget er vel at ordet TANKE er en slags nøkkel her.


  17. Det jeg ikke skjønner er for eksempel: Hvis jeg klyper deg i arma og du får vondt, hvordan skal du få til å endre tankemønster slik at du ikke kjenner smerten lenger da? Eller hvis jeg har smerter i muskler og ledd, hvordan skal tankemønster kunne gjøre at smertene går bort? (Eller utmattelsen, eller hjertebanken, eller eller eller..) Er det ikke smertene som går bort? Er det bare at man lærer seg å ignorere smertene, å leve med dem, at man mestrer livet selv om smertene er der?

    Og hvis det er sånn at tanker kan sette i gang helbredelsesprosesser i kroppen slik at _årsaken_ til smertene forsvinner – hvordan skjer dette?!
    Er det slik at nye nervebaner i hjernen etableres som «forteller» kroppen at den er frisk? Eller forsvinner faktisk det i kroppen som ER sykt. Hvis dette var et virus, eller for den saks skyld kreftceller, kan man «gjøre» seg frisk da også med å etablere nye tankemønstre?

  18. alva Says:

    Jeg vil gjøre det litt enklere, ja nei spørsmål:

    Dreier det seg om tanke?
    Forgår det i hodet?
    Skal dette på sikt forandre ikke bare noe oppe i hodet, men også påvirke det kjemiske i kroppen?

  19. Beate Says:

    Man tar bort selve smerten, man ignorer den ikke. Jeg er ikke i stand til å forklare hvordan dette skjer på en kort og forsteåelig måte. Parker og co har jo teorier om det, men de forklerer det best selv. I alle fall ble det forståelig for meg da jeg leste boka til Parker etter selve kurset. Om _alt_ av årsaker til sykdommen blir borte eller bare det som kommer av feil i hormoner, adrenalin og de kjemiske prosessene mm. forsvinner kan man ikke vite om før man kobler forskning på LP med den biologiske forskningen på ME, men disse delene er jo en så stor del av sykdommen at når dette rettes opp blir man dramatisk bedre.

  20. Beate Says:

    Dreier det seg om tanke?
    -Det også.

    Forgår det i hodet?
    -Det også.

    Skal dette på sikt forandre ikke bare noe oppe i hodet, men også påvirke det kjemiske i kroppen?
    -Det påvirker i høyeste grad det kjemiske i kroppen.

    Men les boka, du får svar på alt der, på en mye bedre måte enn jeg kan gi.


  21. Jeg har i alle fall bestilt boka, så det skal bli spennende å lese noen av teoriene der🙂
    Ellers håper jeg at jeg ikke høres _bare_ negativ og kritisk ut også, jeg må innrømme at jeg får mer og mer lyst til å prøve LP-kurset for å se om det kan ha noen virkning på meg.

  22. Beate Says:

    «Kanskje LP er med på å etablere nye mønstre, koblinger i hjernen som forandrer denne adrenalinloopen ME sies å være.»

    Det er jo nettopp en sentral del av teoriene bak LP. At de etablerer nye nervebaner, og sletter ut de gamle. Det er derfor man må trene over tid, for det kan ta fra 1 dag til 4 uker å slette ut slike gamle mønstre og etablere nye. Og det er svært mange koblinger som må jobbes med.

    Å «gjøre» ME er en LP-formulering som ikke er ment å gi mening. Det er et slags redskap for nettopp det du skriver – å påvirke hjernens plastisitet. Tanken er at om man bytter ut kjente ord med nye ord man ikke har brukt tidligere, så forandrer man også hjernestrukturen. Men å bruke «gjøre ME» i vokabularet sånn generelt blir rart. Jeg sier «Jeg gjør smerter, jeg gjør ME» til mannen og andre som har gjort LP, fordi jeg fremdeles trener og de har forståelse for at det gjør meg godt å bruke slike termer da. Men det blir absurd å bruke det utover det. Og det betyr ikke at når man har ME så har man «valgt» å gjøre ME, slik det kan høres ut.

    Selvfølgelig bør LP forskes på. Men jeg skjønner ikke påstandene om at Parker ikke tilater det – jeg har spurt i mange sammenehnger om han noen gang har nektet forskning eller innsyn, men det har ingen svart på. Det ser jo ut til at det motsatte er tilfelle, da det faktisk skjer slik forskning i dag.

  23. Mona mono Says:

    Du skriver og forklarer så godt, Beate! =)

    Bare pass på nå så det store fokuset rundt deg på de kritiske spørsmålene ikke påvirker ditt fokus, og husk å nyt erfaringen og gleden over at du er i bedring! =)

    Stor klem til deg og dine!

  24. Beate Says:

    Det å kunne diskutere ting jeg er opptatt av er nettopp noe av det jeg nyter mest med å ha blitt så bra. 😉


  25. Godt å høre at det ikke sliter på deg å forklare i alle fall! For det ville jo vært forståelig om du ikke hadde så lyst til å snakke om sykdommen nå som du kan «nyte din frihet» – hvis det er lov å bruke klisjeer🙂

    Du forklarer i hvertfall veldig greit og det blir mer forståelig for meg hvordan dette kan henge sammen. Jeg setter stor pris på svarene dine!

    Jeg tror mange reagerer på ordbruk som «gjør smerte» eller «gjør ME» nettopp på grunn av den misforståelsen med at det _kan_ høres ut (for seg selv eller omgivelsene ~ kanskje ikke minst de?) som om man ikke er «sterk nok» til å bli frisk.
    Ubevisst så blir det nok slik at det kan føles som om man ville blitt frisk om man bare bestemte seg nok for det, siden en slik «mental treningsmetode» virker. Men så kanskje klarer vi ikke (eller i hvertfall de fleste) uansett å gjøre dette på egen hånd, like lite som jeg ville klart de mentale utfordringene (innflettet i de fysiske!) jeg så på min brors gradering til svart belte i tae kwon do. Selv om jeg hadde hatt hans fysikk, ville jeg trengt alle de timene med nøysom trening og repetering for å kunne gå de mønstrene og innlære reaksjonsevnen. Så sånn sett kan jeg vel hverken «klandres» for å ikke kunne tae kwon do av meg selv eller for å ikke få ME til å gå bort av seg selv.

  26. Rudie Says:

    Om man skal prøve LP, hvordan går man fram? Er alt på engelsk?
    Mvh.

  27. Beate Says:

    Du må finne en couch som har et kurs som passer deg. Om du vil ha seminarer i Norge, så kan du lete på hjemmesidene til de som har seminarer her, eller gå til denne siden:

    http://www.lightningprocess.com/norway-seminars.aspx

    «min couch» Jenny Sine seminarer:
    http://www.generatingchange.org/

    Heather Thomas sine seminarer:
    http://www.definitivechange.co.uk/

    Det er 5 norske coucher nå også, jeg vet bare om to av dem, de kan du finne her:
    http://www.aktivprosess.no/

    På disse sidene finner du også ut hvordan du skal gå frem.

  28. Rudie Says:

    Takk skal du ha, Beate!🙂

  29. trippel Says:

    Kjære Beate!

    Jeg har aldri kommentert hos deg tidligere, men lest deg med ujevne mellomrom ganske lenge. Nå hadde jeg bare lyst til å si at jeg deler din opplevelse på LP-kurset – som du så fint beskriver som Nøkkelen. Selv tenkte jeg ikke på det som nøkkel da jeg var der, men jeg tror jeg hadde noe av den samme utvidende opplevelsen av å være i kontakt med noe veldig sterkt i meg selv, Jeg opplevde LP – og ikke minst språket – som veldig potent rett og slett. Jeg har ikke noe bedre ord.

    Jeg er også analytisk av natur og var redd jeg skulle ødelegge for meg selv pga denne egenskapen (som er ganske integrert og vanskelig å «skru av»). Men tvert imot, jeg opplevde at jeg både overga meg OG lett kunne gripe det logiske i at dette virker. For meg ble det veldig sterkt da jeg opplevde hvordan man ved hjelp av tanken og dermed språket, kan gjøre en så stor forskjell i eget liv. Det er helt utrolig hva hjernen vår kan få til! Og sannelig, ord er makt – eller heller: Ord har makt.

    Lykke til videre!

  30. Beate Says:

    Takk!

    Og så hyggelig at du la igjen en melding!

  31. Hvem kan trøste knøttet? Says:

    Jeg holder på å skrive søknad for å komme med på kurs. Jeg er redd for å få avslag. Jeg er redd for at jeg kommer til å sitte og himle med øynene under kurset. Eller bli pinlig berørt på en og annens vegne. Jeg er redd for å skulle si ting som høres selvhjelpsbokaktige ut. Jeg er også redd for å bli et nyfrelst sekt-medlem. Jeg er veldig redd for å ikke blir frisk. Takk til dere som har delt erfaringer, tvil og tanker her. Jeg er mindre redd nå.

  32. Beate Says:

    Første dagen kjente jeg litt på at coachet virket litt for «helfrelst», og jeg kunne kanskje valgt å himle litt med øya til noen ting. Men jeg klarte å legge det vekk, og det eneste som jeg valgte å tenke på var de jeg kjente som hadde fått hjelp. De hadde jo faktisk fått det, og det måtte bety at det var noe her, noe som også kunne hjelpe meg. Så kunne jeg bare ta til meg i trygg forvissning om at det var det disse hade gjort, bare tatt imot, gjøre det som ble sagt, legge vekk alle andre tanker og bare «høre på læreren». Hadde det funket for andre så var det stor sjanse for at det også funket for meg. Tenkte jeg.

    Og det var jo riktig.

    Lykke til! Ikke vær redd for avslag, om du har sendt søknaden til en god coach så er det en samtale som møter deg når denne ringer, der du kan utdype det du har skrevet, og hvor coachen bare vil snakke med deg. Det handler mest av alt om å være villig til å satse, det skjemaet. Det er lov å være redd, det er lov å være skeptisk. 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: