O lykksalige utålmodighet

august 23, 2008

Jeg balanserer.

Mellom ikke å bruke musklene for mye og ikke bruke kroppen for lite. Det er ofte sånn, sier fysioterapeuten min, at det kan bli verre igjen før det går fremover på nytt.

Jeg kjører i rullestol, og skjønner hvor ille det må være å være avhengig av det for godt. For mange er de stedene man ikke kommer frem.

Jeg derimot, kan reise meg fra stolen og gå da. Over dørkarmen. Bak de reolene som er for trange eller hvor esker er stablet opp slik at de sperrer for hjulene. Reise meg og ta ut den boka som står for høyt oppe.

Når jeg reiser meg fra stolen og går, så må jeg le litt, for det er akkurat som om jeg må gå litt stivere enn vanlig, bare fordi det er litt flaut, og jeg liksom må vise folk at det er en grunn til at jeg bruker stolen, selv om jeg også kan gå på egenhånd.

Og jeg må le litt av meg selv, når jeg tenker på den gang jeg fikk stolen og det kjentes ut som at denne turde jeg aldri, aldri vise meg i. Hva i oss er det som gjør oss flaue for slikt?

Og jeg sitter her og er utålmodig. Ser ut på trær og skog, på hagen som hadde trengt en dugelig dugnad. Jeg har vært der ute i dag. Men jeg vil ha mer. Mye mer. Jeg vil løpe. Jeg vil luke. Jeg vil plante. Jeg vil gå. Langt. Ut i skogen og opp i trærne. Jeg vil kjenne på nytt hvor hu hei det er så flott oppe på fjellet.

Jeg er utålmodig. Og det er fantastisk. Jeg har ikke vært utålmodig på mange år. Jeg har tøylet det og bysset det i søvn, og vært så tålmodig, så tålmodig. Og nå gidder jeg det ikke mer, for jeg trenger det ikke mer, for det er så nære, så nære, og gleden over utålmodigheten blander seg med den uendelig, uendelige lykken det er å være til.

Disclamer i forhold til LP-kurs og min erfaring fra dem.

9 Responses to “O lykksalige utålmodighet”

  1. Rode Says:

    kjenner veldig igjen det du skriver om rullestol og følelsen av man må være litt dårlig når man står opp av den🙂

    Well done om dagen Beate, ting tar tid når det gjelder å bygge opp igjen kroppen. Selv har jeg brukt 7 mnd på å få muskler og nakken i sjakk etter LP kurs. Men nå er jeg i praksis 2 dager i uka, studerer 50 % med eksamen til jul og jobber i familiefirma 20 %🙂

  2. Lothiane Says:

    Jeg og kjenner igjen følelsen om det med å bruke rullestol. Jeg har skrevet om akkurat samme reaksjon før, at jeg liksom går litt stivere for å ikke virke for frisk… fordi jeg har sett reaksjoner på andres ansikter når jeg plutselig reiser meg. Jeg liker ikke å bruke rullestolen (dvs. scooteren), men samtidig gir den meg en frihet jeg ikke vil være foruten – så jeg jobber stadig med mine egne følelser rundt det.

    Håper du snart slipper bruke den helt – og da har du med deg verdifull erfaring med hvordan det er.

    Lykke til med å bygge deg opp igjen! Forstår godt utålmodigheten.🙂

  3. Beate Says:

    Rode, det er kjekt å høre at det er slik for andre og! Og med var noe mer jeg kunne ønsket meg av de som driver med LP måtte det vært en liten folder med tips om hvordan man bør gå frem den første tia når man reiser seg fra senga eller rullestolen – jeg tenkte jo ikke på opptrening jeg, da jeg reiste meg fra senga.

    Håper jeg der du er om 7 måneder!

    Lothiane, det der med å gå stivt, så rart at det er den første reaksjonen til alle oss tre! Jeg tar meg i det da, etter et par skritt, slapper av og finner den mer normale formen. Men jeg merker også at jeg stivner litt av å sitte og kjøre rullestol også, så jeg tror ikke det bare er en flauhet, det kan handle litt om at kroppen faktisk stivner noe og må «ristes løs».

  4. olava Says:

    Skal vi satse på at innen seks måneder er gått, så kommer du deg opp til hytta mi? Der kan du sitte og se på skogen og himmelen.

  5. Beate Says:

    Hvor langt er det å gå fra veien? Jeg har gått mange hundre meter om gangen nå, det er bare det at når jeg har gjort det en dag eller to, så må jeg ta det med ro i flere dager. Det kan være det går bedre om jeg tar frem krykkene igjen.

  6. olava Says:

    Om vi går fra vår plass er det 500 meter, men vi kan kjøre opp på oversida og da er det 100 meter. Men det er ulendt. Sammen klarer vi det nok, og så kan du jo hvile hele resten av dagen og dagen etter, før vi går tilbake til bilen😀

  7. Esquil Says:

    bra det fortsatt går bra etter LP. det gjør det her også. det har vært litt opp og ned, men nå er det nesten bare opp.

    jeg har også fått ballongankler nå, som jeg tror du beskrev her tidligere. jeg løp et orienteringsløp, og da svulmet de opp, men uten å gjøre vondt. så løp jeg ett til, og nå er de både store og gjør vondt, så løping har vært uaktuelt siste uke.

    du vet ikke når sånt går over, vel? eller om det fins noen triks?

  8. Beate Says:

    olava, jeg er med!

    Esquil, jeg tror noe av tipset er å ta kontakt med kommunen, og få en fysiaoterapeut. De har slike som driver med opptrening, og kan det. Nå har jeg snakket med flere, og det virker som om de fleste trenger hjelp med beina en tid.

    Ballongbein er sannsynligvis lymfesystemet som sliter, det hjelper å holde de høyt hevet. Det hjelper også å gå opp og ned på tå, men det er jeg litt forsiktig med. Dvs, jeg hadde glemt at jeg skulle det til jeg skrev det nå. Jeg får det fremdeles om jeg ikke sitter i stresslessen med beina på puff når jeg surfer rundt.

    Ellers, i forhold til det å gå opp og ned, sa coachen min at man ikke hadde lært LP før man hadde støtt skikkelig fast. Skikkelig fast. Det var en trøst for meg den dagen jeg gjorde nettopp det, og etterpå har det gått greit. Jeg har noen dårligere dager enn andre, men fra uke til uke går det jevnt oppover, og alt jeg har jobbet med har blitt bra over tid.

    Jeg kan fremdeles ikke knytte nevene, så fingrene misser på tastene forholdsvis ofte. Og det er fremdeles vanskelig å skrelle poteter.

    Ei venninne av meg sa det tok en måned før hun begynte å ta hverdagen naturlig. Jeg er ikke helt der enda, men mer og mer. Jeg har fremdeles et slik forhold til det siste året at jeg ikke orker å tenke på det.

    Ikke enda.

  9. Esquil Says:

    nei, kjenner igjen den siste der. vi klatrer opp en fjellvegg, det er fort gjort å føle skrekk hvis man ser ned.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: