Vi finnes ikke

september 12, 2008

Eksistensiell filosofi fra 8-åringen min:

Hvem skapte liksom gud, og hvem skapte liksom jorda, og hvem skapte de som skapte jorda, og hvem skapte de, og det går jo sånn i evigheter, og det er jo umulig.

Så vi finnes ikke.

Hvordan kan vi finnes, da hvem skapte liksom gud, slik at gud kunne skape oss? Sånn at liksom, alt går i evigheter, bortover og bortover, med flere mennesker. Hvem er liksom den første som kom. Det går jo umulig at vi finnes. Nesten som en drøm er det at vi finnes. Men hvem skulle liksom skape drømmen. Så det er umulig at vi finnes, det går liksom ikke an. Jeg forstår liksom ikke at vi finnes. Og det er det rare.

Jeg skjønner liksom ikke at vi kan ta i hverandre og sånne ting heller.

11 Responses to “Vi finnes ikke”

  1. tornerose Says:

    Akkurat sånn tenkte jeg da jeg var liten..:) jeg ville prøve å finne ut hvem som var heeeeeeeeelt først.. for noen må jo være skaper av den første skapern også.. Men fant aldri noe svar… Men er ganske sikker på jeg finnes😀

  2. Beate Says:

    Ja, det er nettopp det.

    Vi er jo her.

    Og det er umulig.

    I mitt stille sinn tenker jeg da: Ergo er det umulige mulig.


  3. Dette er vel noe alle har fundert litt på, men jeg synes vel kanskje Descartes konkluderte ganske bra på området.😉

    Og, ikke for å tulle det helt til, men i vår tid er det vel Morten Harket som har vært mest ytterliggående i å snakke om eksistensielle ting. På en sånn måte at man kanskje skulle ønske å bli sugd inn i et svart hull, simpelthen fordi man mister litt troen på at Descartes faktisk har rett. Da harket var på Grosvold i våren var han kanskje ikke så eksistensiell, men det at han tenker – vel det har jeg seriøs tvil om:

    Grosvold: «Hvordan har du det nå?»

    Harket: «Jeg har vært så fokusert nå på så mange ting, så lenge, at du slåss mest med, min største slåsskamp, det er å klare å holde avstand, sånn at du klarer å ha et slags overblikk over hva du egentlig gjør. Det er lenge siden jeg forsto, slik jeg forstår ting da, at det er mye viktigere å kunne fokusere med sideblikket enn med selve fokus. Det er der du er i Tune med alle ting. Det ser du, altså, naturen rundt deg oppfører seg jo sånn. Det er bare vi som ikke gjør det. Ville dyr vet at i det øyeblikket de slipper sideblikket, kan du si da, det som er koblet til resten av saneapparatet, så kan de drepe hvert øyeblikk. De fokuserer bare i et split scond, de, så er det opp igjen.»

    Grosvold: «det er sånn du synes du har hatt det i det siste?»

    Harket: «Nei!»

  4. Beate Says:

    Det får meg til en gammel buttons jeg har, eller faktisk to, det måtte to store buttons med et Gro Harlem Bruntland-sitat. Det tok aldri slutt, hadde ingen komma, og ingen mening. Som jeg tok i alle fall.

    Om den dukke opp igjen skal jeg skrive den av.

  5. Beate Says:

    Punktum var det jeg skulle si manglet. Kommaer var det jo nok av.

  6. lindamac Says:

    Jeg har alltid fått vondt i magen når jeg tenker på slutten. Hva som skjer etter slutten. Jeg får fremdeles vondt i magen av det, merker jeg.

  7. Beate Says:

    Jeg har det ikke så mye nå. Ikke etter i fjor.

    Men akkurat nå leser jeg og ungene mine «Morten 11 år» av Simon Flem Devold. Vi begynte med det fordi en av ungene var så veldig redd for å dø, og i boka møter vi Morten som har dødd, og blitt levende igjen, men som snart skal dø. Det er noen fantastiske samtaler mellom ham og Simon, og er kanskje den merkeligste, fantastiske og fineste boka jeg vet.

    https://mail.norddal.kommune.no/mikromarc/wsRecInfo.asp?idno=10360&UnitId=0&DocGrp=0&SearchUnitId=0&LoanUnitId=1&comb=AND&sString=Hyper=Devold,%20Simon%20FlemAND%20searchUnitId0

    Anbefales!

  8. Avil Says:

    Dette er det beste argumentet MOT gud og skapinga og slikt. Det går ikkje an.

  9. Beate Says:

    Nettopp. Det er også umulig. Som alt annet.

  10. somalieren Says:

    Jøss, du har litt av en smart 8-åring!
    Mine filosofiske grublinger var begrenset til hvorvidt det faktisk eksisterte en mørkhudet barbie, da jeg var 8 år. Nå kommer det jo en mørkhudet disneyprinsesse, jeg kan sove godt.

  11. Beate Says:

    Ja, jeg fikk med meg det. Håper filmen blir bra. 🙂
    Finnes det forresten mørke Bariber? Jeg hadde en Sindydukke, en ballerina. 8-åringen min har faktisk ingen, har aldri spurt om å få det heller. Men hun har hauger av Belville-lego, da, og der er det faktisk ingen helt mørke, når jeg tenker etter. De siste årene er det stort sett lyshårete, rosakledde prinsesser som får det til å vri seg i magen min.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: