Store gamle barnebøker

oktober 14, 2008

Noe av det første jeg satte i gang med da jeg kom meg opp, var å lese for ungene igjen. Det med å lese gamle klassikere for ungene, ting jeg leste selv som barn er underlig, på en sånn fin måte. Noen bøker åpner seg og blir større enn de noen gang var tidligere, andre ting er ikke lenger så stor. Og noen er akkurat slik jeg husker det var.

De to store overraskelsene har vært Emilbøkene, og de selvbiografiske bøkene om Laura Ingalls i det vesle huset. Jeg husker ikke hvor mye jeg faktisk leste av Emil som barn, det som er sikkert er at det var filmene som ga mest inntrykk. Men bøkene – de er helt fantastiske. Der Pippi-bøkene er en ganske stor nedtur, så er Emilbøkene en opptur. Av humor, vidd og en klokskap når det gjelder å forstå både voksne og barn. Hvem kan som Lindgren formidle nød og fattigdom til barn, slik at det både er forståelig, og til å leve med? Og når det siste kapittelet kommer, hvor Alfred holder på å dø, og Emil redder livet hans, da rant tårene mine slik at det måtte bli pause i lesinga.

I bøkene om Laura så husket jeg godt enkeltepisoder fra jeg var barn. Julaften i skogen. Prærievogna som holdt på å bli tatt av elva. Sangene til Pa. Om Pas møte med en «bjørn» ei mørk natt. Jeg husket med gru hvordan det var gass i brønnen som ble gravd ut. Det jeg ikke fikk med meg som barn var hvordan Laura klarer å skildre både en stor kjærlighet til foreldrene sine, og samtidig en klar kritikk av moren og en del andre voksnes syn på indianere der de sloss om plassen på prærien, og er redd for massakrer. Ei heller fikk jeg med meg farens fantastiske menneskesyn og evne til å møte folk av alle typer. Og den gang la jeg ikke merke til temaet som ble gjentatt gang på gang, både direkte og gjennom historiene som blir fortalt:

«Når enden er god er allting godt.»

En gang kommer det også i et ordtak jeg ikke kan huske å ha hørt før:

«Nesten får ingen mann av hesten.»

Begge seriene anbefales på det varmeste!

En bok som svarte til forventningene, var «Den hemmelige hagen» av Frances Hodgson Burnett. Den var akkurat så fin som jeg husket. «Anne fra Bjørkely» av Lucy Maud Montgomery husket jeg som like fin fra jeg var barn – nå opplevde jeg den som en lettvekter av et helt annet slag enn de andre. Morsom og grei, men ikke mer.

Nå er vi i gang med Mostubøkene av Ingeborg Refling Hagen. Mer om det senere.

11 Responses to “Store gamle barnebøker”

  1. olava Says:

    Jeg kan ikke huske å ha lest Emil, jeg heller. De andre seriene har jeg vært gjennom. Jeg har også prøvd å lese noen av de jeg likte best for ungene. Nå vil ikke eldstemann leses for i det hele tatt og det får man jo bare akseptere. Men jeg merker at jeg ikke så lett selger mine egne favoritter til dem uansett. Det er litt trist av og til, men så har jeg tenkt at det kanskje ikke er så farlig – bare de finner sine egne?

    Og så oppdager jo jeg også fine barnebøker jeg ikke visste om😀

  2. Beate Says:

    Vi har jo mistet noen år med lesing, enda synes de det er hyggelig – men vi gjør det jo under maten, stort sett, ikke ellers. De spiser, jeg leser. Ellers tror jeg ikke den elste ville vært med.

    Nye barnebøker har det ikke vært så enkelt å få tak i – den elste har fått en del nå av nye serier, Phenomena osv, men alt jeg har rukket å lese av det på egenhånd er Eragorn og Rampete Robin. Tips taes i mot med takk!

  3. Sokken Says:

    Åh…Den hemmelige hagen er en klassiker! Nydelig.🙂

  4. Virrvarr Says:

    Du må ikke snakke om Alfred og Emil, jeg må gråte her jeg sitter. Jeg elsker de bøkene, de er fantastiske. Laura og Mary Ingalls preget hele barndommen min, det er store fortellinger. Spesielt den siste om hvordan de overlever vinteren som aldri tar slutt. Ekstreme saker.

  5. Beate Says:

    Sokken, ikke sant?

    Virrvarr, vi har ikke fått tak i bok fire og fem enda, så vi har satt bok seks på vent intill de er på plass. Må huske å lete etter dem på Finn.

    Jeg ble sittende og lese om Laura på nett, etter at minsten spurte om bøkene var sanne. Så var de nettopp det, og historien om resten av livet hennes er jo også stor, det skal finnes en roman om det og.


  6. Så enig så enig. Akkurat disse bøkene har holdt seg ennå i dag. Ikke alle «barneklassikere» er verneverdige men disse er. Apropos L I Wilder : den siste boka i serien er dessverre ikke oversatt til norsk. Det toget er nok gått nå.

    Prøv Emily – bøkene av Fr Montgomery!

    Og apropos klassikere : Det blåser på månen av Eric Linklater! Fått ufortjent liten oppmerksomhet i Norge.

  7. Beate Says:

    Da er det ikke siste vi har allikevel? M ånesten finne den på engelsk da?

    Emily bøkene tror jeg ikke jeg kjenner? Jeg bodde på biblioteket i årevis som barn, men noe har jeg nok gått glipp av. Eller glemt!

    Eic Linklater skal jeg lete etter, kom gjerne med flere tips. 🙂

  8. Marte Says:

    Gled dere til Brødrene Løvehjerte! Den boka har ALT. Virkelig stor kunst.

    Av nye bøker så koser vi oss med Lasse Majas detektivbyrå. Akkurat passe skummelt for 3.klassingen.

    Heia Gamleparken! av Sissel Mørch er også veldig bra, den handler om ungenes kamp mot privatbilene:)

  9. Beate Says:

    Ja, Brødrene Løvehjerte har vi lest, samt Mio min Mio.

    Noterer ned de andre du nevner. Takk! (Og gleder meg til å se deg snart!)

  10. olava Says:

    Bøkene om Kurt av Erlend Loe

  11. Beate Says:

    Jeg har ikke lest de enda, tror de lese på skolen. Men jeg må titte på dem ja!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: