Navlelo og stjernestøv

november 11, 2008

De første månedene var det få timer på døgnet pilen ikke var plassert langt inne på feil side av (u)utholdelighetsskalaen. Av og til kunne jeg gripe noen ord. Dra dem sammen og få dem på plass slik at de beskrev det som skjedde. I meg. Rundt meg. Jeg holdt på dem, gnukket på dem, stelte med disse ordene så de skinte der i mørket.

Diamanter og stjernestøv.

De var som diamanter og stjernestøv der de funklet mot meg og alt som ellers var mørkt. I meg og rundt meg.

Så kom det noen timer utpå natta, da jeg var dopet ned av smertestillende og sovepiller, hvor kroppen faktisk falt til ro. Jeg kunne puste igjen. Jeg kunne slappe av mot hodeputa og kjenne at det var godet å være til i disse rolige timene. Pilen på utholdelighetsklokka sto stille mellom det utholdelige og det uutholdelige og jeg var.

Da fant jeg frem ordene mine igjen, de jeg hadde pusset på i løpet av dagen.

Det var navlelo og støv.

Bare navlelo og støv.

Det jeg hadde vært så stolt av i løpet av dagen, det som hadde holdet meg fast og gitt meg det nødvendige av glede og livslyst, det var ingenting.

Gang på gang hendte det. Uke etter uke, måned etter måned.

I det freden senket seg så var skattene mine borte.

Men gi meg nå navlelo og støv.

Om det har evnen til å lyse opp der alt annet er mørkt, er det da ikke verdt mer enn all verdens diamanter?

One Response to “Navlelo og stjernestøv”

  1. tornerose Says:

    «Pilen på utholdelighetsklokka sto stille mellom det utholdelige og det uutholdelige » Sterkt å høre du forteller fra tiden i sengen…Fælt at mennesker skal oppleve slik smerte… man kan undres på hvor mye smerte vi er lagd for å tåle..hvor mye et menneske kan bære før det går over styr..Jeg er så glad du er kommet oppreist uttav dette helvete

    Dette med at man tviholder på ideer og tanker når man ligger slik, er med på å at man kommer sge igjennom dagen. Kroppens måte å overleve på sikkert. For at tiden i det hele tatt skal gå. Men samtidig frustrernde når alle de bra tenkte tankene forsvinner som dugg for solen. Kjenner til hvordan dette føles..Fin post!!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: