Guttejente? Nei takk!

november 18, 2008

Jeg liker ikke betegnelsen guttejente lenger.

Nesten alle jenter jeg kjenner sier at de var guttejente. At de lekte mer med gutta enn de andre jentene. At de trives mer med gutta.

Om det er slik, så er det vel ikke spesielt guttejentente, det er rett og slett… vel ganske jentete det og.

Jeg er like mye jente, og jente-jente når jeg sitter og spiller warcraft med tre gutter og ingen andre jenter, som når jeg sitter på et forum og skriver – en haug med jenter og tre gutter.

Jeg er like mye jente når jeg trives best med å spille Settlers og ikke sitte og drikke vin, selv om det er flest jenter rundt vinflaska og bare meg med gutta akkurat der og da.

For jeg er jente.

Jente, jente jente, og alt jeg gjør er jentete fordi jeg er jente, og når jeg gjør det er det jentete per def.

Jeg er jentete når jeg ikke bruker sminke eller barberer meg under arma – for det er jeg, jenta som gjør det.

«Du har guttesveis» sier dattera mi og titter opp på de korte fjonene mine som fremdeles har det med å stå rett til værs. «Ikke pokker» svarer jeg, for jeg er jente, og sveisen er min, så må det da være en jentesveis.

Men først og fremst er jeg menneske. Og hva jeg er utover det kan man vanskelig putte inn i en bås, for båser er for generelle, og om jeg passer med rumpa inn i den rutete båsen passer jeg med puppa i den firkanta, og jammen er ikke hodet godt inne i den ovale. Om det ikke stokkes helt om når jeg sier eller gjør noe annet i morra.

Men skal noe jeg gjør puttes i manne- eller kvinnebåsen så må det være kvinnebåsen. Og synes noen at det ikke passer der, er det båstenkninga det er noe feil med – den er for snever og jeg som jente kan bare vise at det er det den er om jeg tar med meg jenterollen og roper at den er min. Ikke later som om jeg er spesiell. «Jeg er sånn guttejente jeg,» liksom. «Jeg står ikke og prater med de andre jentene jeg» liksom.

For når jeg ser tilbake på dagene mine, på årene som liger bak, livet mitt, så er det faktisk ikke sant det jeg trodde da jeg var i tenåra. At jeg stort sett var ei guttejente som hang med gutta. Sannheten er at noen ganger har jeg flest gutter rundt meg i det jeg gjør. Andre ganger er det flest jenter. Men av en eller annen grunn er det de situasjonene der man er mest sammen med gutter som blir tydelige, det man gjør som skiller seg fra en stereotyp oppfattelse man legger merke til. Det betyr ikke at det er sannheten om en selv. Eller andre.

Jeg trodde også at jeg var mest maskulin. For det var ikke så mye av den stereotype jenterollen jeg kjente meg igjen i. Da jeg sa det til et par guttevenner lo de, og sa de oppfattet meg som svært, svært feminin. Da ble jeg litt småforvirra over hva som telte når man skulle legge sammen hva man var og komme ut med en fasit. Maskulin eller feminin, liksom.

Så jeg har tatt og laget et stort, stort godt rom rundt meg. Rundt mennesket Beate – der jeg kan puste, leve og være. Og alt jeg tar i, alt jeg gjør er hva et menneske kan ta i, gjøre og være. Mennesket meg. Kvinnen meg. Men tell med meg, legg til alt jeg gjør i kvinnerollen, slik at den kan bli stor god, og fin for de som er ute og trenger nettopp gode kvinneroller de kan plukke fritt fra.

*******’

Ja, for de som ikke har fått det med seg, det blåser en «definer-feminisme-vind over bloggebyen. Og den er ok å få med seg. Jah, to av dem har vel sagt omtrent det samme som meg, så jeg kunne nok latt det være, men noen ganger må det ut. Dessuten er de fine steder å surfe videre debatten fra.

Hva jeg har skrevet om feminisme før? Jeg har forsøkt å sette ord på hva feminismen har gjort for meg.

Postpost: Minneapolise har samlet flere linker fra postene de siste dagene her.

21 Responses to “Guttejente? Nei takk!”


  1. Hurra! Godt skrevet😀

  2. Tyri Says:

    Spiller du Wow?

  3. Beate Says:

    Nei, her blir det enkeltbrett i WCIII.

    Har aldri turt og begi meg ut på noe mer, jeg blir litt for fort hekta på slikt…😉

  4. Tyri Says:

    Jeg er avvent, og det er faktisk en skummel avhengighet. Nesten så jeg har lurt på hvor jeg kan installere og spille i hemmeligehet… Halvannent år siden jeg sluttet, og jeg virkelig LENGTER inn igjen noen ganger. Crazy!

  5. Beate Says:

    Takk stjernesøkeren. 🙂

    Tyri, jeg kjenner følelsen… I magne år hadde vi ingen spill instalert på pc-ene våre i det hele tatt. Vi har hat tår med «tidskonto» på internettoppkoblingen. Jeg er en svak sjel i et svakt legeme. Hehe.

  6. Oda Says:

    Veldig bra post. Kvinnelige er alle kvinner, fordi noe blir kvinnelig når en kvinne gjør det. Verre er det ikke. Jeg skulle ønske både menn og kvinner kunne la det bli med det. Så kan sminkingen og alt det andre fortsette eller ikke, men uten at vi presses til det utfra kjønn. O, skjønne utopi.

  7. Arachne Says:

    Men jeg synes du skrev det fint da.🙂


  8. Vi spiller🙂 Tidvis spiller vi mye… Men vi er (sett fra vårt synspunkt anyways)flinke til å gå fra spillet for RL-ting som venner, hesten, fotballen, familie og alt det andre som livet jo består av🙂 Så da så *kose druiden sin*

  9. Beate Says:

    Hei og velkommen, Oda og Arachne! Og takk for kommentarer. 🙂

    Stjernesøkeren, for meg har det jo blitt så mye sitting at det lett bare blir det. Også lider jeg litt av sånn avhengighet, tror jeg.


  10. […] Takk til Minneapolise, Minneapolise igjen, Saccarina, Saccarina igjen, Mihoe, SerendipityCat, Beates Rasteplass Fr. Martinsen, Anathema og Våre Vilde Dager. […]

  11. Siv-Lene Says:

    Supert!!!

  12. Beate Says:

    Hei du nydelige! Velkommen til kommentarfeltet mitt!🙂

  13. Sokken Says:

    Dette er det beste feminist innlegget jeg har lest til nå. Noe jeg faktisk kan kjenne meg igjen i.
    Takk damen.😉

  14. kvervulant Says:

    Sinnsykt bra. Det er helt snålt hvordan vi ser forran oss slike ting, kjempe bra innlegg!🙂

    Read me : http://jenteprat.wordpress.com/

  15. trippel Says:

    Kloke ord, Beate!

    I forlengelse av det du skriver har jeg lyst til å komme med en observasjon. Jeg er helt enig med deg når du sprenger båstenkningen, men jeg vil gjerne for argumentets skyld få fortsette båsinndelingen i dette innlegget for å påpeke et fenomen jeg ikke liker:

    Kvinne er kvinne verst når de bruker «typisk jentete» (med et mer eller mindre skjult nedsettende tonefall) om jenter. Det ergrer meg at de flotte jentene våre vokser opp omgitt av kvinner som ikke verdsetter dem for det de er hvis/når de er f.eks forsiktige, hensynsfulle, jålete eller kranglete.

    For det første: Voksne kvinner er veldig takknemlige når venninner eller kollegaer trår varsomt når de f.eks gir kritikk (mens de i verste fall gråter på do hvis noen er surmaget og slenger med leppa). For det andre: Voksne kvinner er strålende fornøyde når de gjør et kleskupp eller får ros for den nye kjolen på julebordet (selv om de vet at det er det indre som teller). For det tredje: Voksne kvinner har lært en enorm sosial kompetanse gjennom å måtte forholde seg til uskrevne regler, intriger og usynlige sosiale spill (og vandrer derfor ikke gjennom det sosiale livet som en elefant i en glassbutikk).

    Ser dere paradokset: Når jentene er barn vil vi ha dem guttete og når de er voksne priser vi oss lykkelige for at de er mye bedre enn menn til å løse konflikter på en smidig måte, for at de er kloke korrektiv i styrerommene, osv, osv.

    Poenget mitt her er ikke at alle jenter er som beskrevet eller at alle kvinner er slik (eller at de evt er slik hele tiden), men at de jentene som ikke er såkalte guttejenter får altfor lite kred fra voksne for å være som de er. Hva var det som skjedde på veien her?

    Min påstand er altså at guttejenter får mye mer kred fra voksne underveis enn det de andre jentene får for å være «jentejenter». Jeg tror det er på grunn av denne generelle, lett nedsettende holdningen i samfunnet til alt som er «rosa» at så mange av oss kvinner gjerne vil fremheve det guttejentete ved seg.

    Så til alle oss voksne: Jeg tror de oppvoksende jentene (og guttene selvfølgelig, men nå var det jentene som var tema) vil få det mye friere dersom ikke vi voksne tilla noen utvalgte av alle de mange egenskapene deres så sterk positiv eller negativ valør. De er så mye mer enn bare tøffe eller bare forsiktige eller bare i trærne eller bare i Barbie-universet. Det rommet Beate setter opp for seg selv som menneske burde vi gi alle jenter – og gutter!

  16. Beate Says:

    Sokken, og kverulanten, hei, takk og velkommen. 🙂

    trippel hei og velkommen til komentarfeltet du også, og takk for lang kommentar, det er alltid gøy!. Jeg må tygge litt på en del av det du skriver, kjenner jeg. Ikke fordi jeg ikke er enig i at ungene skal oppmuntres, støttes og skapes rom rundt på samme måte som voksne, men fordi jeg ikke kjenner meg helt igjen i at det dyrkes frem» «tøffe jenter» og sees litt ned på mindre tøffe jenter. Men uansett, det kan ikke sies for ofte!

    Som noen handre har påpekt ser jeg nok heller problemet for gutta her – de kan ikke gå inn på det som ofte oppfattes som «jentene» uten at det legges merke til, og sanksjoneres. Både i det store og det lille. Er det noe jeg virkelig synes det haster med å få snudd, så er det dette.

    Når det gjelder at kvinner er kvinner verst. Jeg tror de fleste av oss er hverandre og oss selv verst av og til, men ikke alltid. Og jeg tror ikke det er en «greie» som er mer der mellom kvinner og kvinner, enn mellom menn og menn eller menn og kvinner. Og jeg liker ikke utrykket «kvine er kvinne verst». Jeg tror ikke på det.


  17. […] likhet med Beate, har jeg lyst til å ta avstand fra begrepet “guttejente”. Jeg har brukt det om meg […]

  18. Suzy Dahl Says:

    Kudos!!! Du får med dette min stemme i Tordenbloggen pga dette innlegget.

  19. Beate Says:

    Hei Suzy, velkommen innom! Og takk! 🙂

  20. Helene Says:

    Dette var deilig lesning! Jeg har blitt oppfattet av andre og blitt fortalt hvor guttejente jeg er. Nå er jeg voksen, fått mann og barn og hele pakka. Det jeg virkelig sliter med er å bli den jente-jenta en kone/husmor og mamma kanskje bør være. Det er faktisk et sant lite helvete. Vask av klær og normal husorden går i mitt hode i hat-kategorien, men må da selvfølgelig til daglig vrenge mitt herlige ego om til den jente-jenta som liksom har støv-på-hjernen… Det er pain!!

    Men igjen vil jeg takke for innlegget ditt, da jeg i denne skjebnens stund vurderte om jeg skulle vende tilbake til hva folk tenker og sier at jeg er, men nei, takket være deg innser mitt relativt dårlige selvbilde at jeg bare må jobbe videre de kvalitetene jeg er så heldig å ha som kvinne🙂 Bless you!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: