Sko

november 25, 2008

Det er på slutten av en fantastisk film jeg ikke husker navnet på – men som handlet om tibetanske gutter i kloster – og om verdenscupen i fotball at følgende lille historie fortalt, her i fri gjenfortelling av meg:

Da verden var skapt gikk mennesket rundt – og det gjorde vondt. For det var kvister og greiner og steiner, og alt var spist og hardt å tråkke på. Så man begynte å koste veier, for å ha glatte gode stier å gå på. Men jobben var stor, og om man ville utenfor stien så gjorde det like vondt som før.

Så hva gjorde man? Man fant opp sko.

Jeg lurer på i hvilke verdener i mitt liv jeg fremdeles går skoløs. Og hvordan man skaffer seg sko til akkurat de verdene.

En kommentator i aftenposten aften sier noe etter Farah-saken, at det er forskjell på folk når det kommer til det å bli hengt ut i mediene – skjer det direktører i store selskaper eller politikere så er de forberedt på det, på å takle det. At de største problemene får «vanlige folk» når de blir hengt ut.

De har ikke sko til å gå den veien, tenker jeg.

For det tar tid å skaffe seg sko, man får de ikke i det sekundet man trenger dem.

Sko til å takle at livet butter imot.

Sko til å takle at familien går i oppløsning.

Sko til å takle sykdom.

Sko til å takle reaksjoner når man stikker hodet frem, og de som elsker å løpe rundt og slå det de måtte se av hoder gjør nettopp det.

Sko til å takle nedgangstider.

Sko til å takle oppgangstider.

Sko til å takle kritikk som føles urettferdig.

Sko.

7 Responses to “Sko”

  1. Oda Says:

    Fint bilde. Jeg tror du har helt rett. Sko er nok litt som hard hud under føttene, du har det ikke på begynnelsen av sommeren, men hvis du våger å gå barbeint noen ganger utvikler det seg etterhvert.

  2. Beate Says:

    Ja til barbente føtter! Da jeg var rundt 20 gikk jeg barbent store deler av sommeren – også i Oslo. Og fremdeles er det det deiligste tidlig om sommeren – ta av seg skoene og gå, gjerne begynne på veger uten asfalt og uten altfor mye grus.


  3. En perfekt anledning til å begynne skosamling, spør du meg. Vi trenger mange sko… Fint innlegg🙂

    (Og bare føtter på varm asfalt er lykke)

  4. TEA Says:

    En slik betraktning styrker mistanken om at mediene i sin banale tabloide enkelhet, ikke makter å verne individet på en tilfredstillende måte. At mange mennesker så ser på det å bli fremstilt i disse mediene postitivt eller negativt som den ultimate lykke, er meg en gåte.
    En klok mann sa: Berømmelse blir gjerne den til del, som tenker på noe helt annet!

  5. Beate Says:

    Hei og velkommen Frøken Skavland! Barbente føtter på varm asfalt er heller ikke å forakte. Bare den ikke er for varm.

    TEA, det er vel få som ønsker å bli fremstilt negativt, men har man først blitt fremstilt positivt, så skal det lite til at man i øyeblikket etterpå opplever det motsatte. Kanskje?

  6. Iversen Says:

    Sko er knall. Du er for øvrig tagget.

  7. Beate Says:

    Det er notert, Ivers.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: