Helt fra jeg ble så mye friskere ved hjelp av LP og ble aktiv på nett igjen har jeg tenkt at jeg skulle skrive noe langt om LP, hva jeg tenker om det, når jeg tror det kan fungere bra, og når jeg tror det er direkte skadelig.
Så viste det seg at debatten rundt LP var så opphetet at jeg i likhet med svært mange andre ikke hadde lyst til å bli en del av den. Av og til har jeg tenkt på de gamle LP-innleggene mine, de som var fulle av glede over å ha blitt så mye bedre og endelig avsluttet et mareritt av et liv ved hjelp av LP, og om jeg burde gjøre noe med disse nå som jeg også har fått innblikk i hvordan LP kan virke destruktivt.
Jeg har ikke lyst til å ta dem vekk – de er en del av LP-virkeligheten, men jeg har lagt til en disclamer, den er slik:
Disclaimer: Disse postene der jeg snakker om LP er skrevet tett opptil at jeg tok kurset – og er spontane opplevelser, tanker og følelser jeg hadde der og da. Nå, et par år senere er jeg fremdeles svært glad for at jeg tok LP-kurset, jeg har ikke hatt noen store tilbakefall og formen min er fremdeles stabilt mye, mye bedre enn den var da jeg var sengeliggende og ikke minst da jeg levde nærmest helt isolert. Men jeg kjenner i dag mange som har tatt LP og blitt dårligere, og selv anser jeg meg på ingen måte som frisk fra ME. Jeg vil ikke advare mot å ta et LP-kurs, men jeg vil advare mot å presse kroppen også etter et LP-kurs, og jeg tar avstand fra de som måtte mene at man når man har ME ikke har infeksjoner i kroppen, og derfor ikke skal ta hensyn til at man har en syk kropp. Dette strider imot den forskningen vi har på feltet, og den tanken fremmes av folk som ikke har bakgrunn fra medisin eller biomedisinsk forskning på ME.
Jeg har lenge ønsket at man skulle kunne snakke om LP på en skikkelig måte, ikke minst at de av oss som har fått hjelp av metoden, og de som har blitt sykere kunne sammenligne hva vi har lært, og hvordan vi bruker metoden for å se om det er ting som skiller seg påtagelig fra hverandre.
Er det noe jeg har sett de siste par årene er det hvordan de fleste jeg har snakket med som har tatt LP enten har lært svært forskjellige ting, eller oppfattet svært forskjellige ting når det gjelder å gjennomføre opplegget. Det går på hvordan selve metoden praktiseres, men ikke minst i hvordan man skal leve mens prosessen brukes.
Det ser for meg ut som om noen av oss har fått beskjed om å ikke presse kroppen og aldri ignorere symptomer, mens andre fått beskjed om det motsatte. De har lært at man skal ignorere symtomer og presse seg. Samtlige av de jeg har snakket med som har blitt sykere har levd etter denne siste måten å praktisere LP på.
Beates rasteplass 
Kudos!
Bra at du skriver denne disclaimeren, Beate.
For -som du sier, noen er blitt veldig mye sykere etter at de har gjort som coachen deres sa.
Og dette du tar opp -at metoden blir formidlet på ulike måter på områder som er helt essensielle, sier noe om at denne metoden burde vært forsket på, systematisk av flere grunner.
Først: Virker den mer enn placeboeffekt?
På hvilken pasientgruppe fungerer den? Fungerer den bedre enn la oss si medisin? Hvordan er symptomene og biologiske markører før og etter?
-og, ikke minst slik at det ikke er opp til hvem som helst å utføre den etter eget forgodtbefinende, dersom det skulle vise seg at den har god effekt på et stort utvalg og at effekten er god nok og langvarig nok til at den kan være anbefalt som metode.
Kudos, Beate! Er det noe jeg har laert av aa skrive om helse paa nett, saa er det at folk faktisk lytter til erfaringene dine og gjoer som deg. En disclaimer er aa ta ansvar.
At det er så stor forskjell på hva kursdeltakerne får høre og hvordan de bruker LP er noe av det mest interessante jeg har hørt om LP på lenge. Det kan tyde på at det er noe med kvalitetskontrollen av metoden som ikke fungerer.
Når du så sier at det faktisk er slik at du ser et mønster i hvordan folk bruker LP og hvilke grad av bedring som synes, så er det noe som bør formidles til de i forskningsmiljøene som ser på dette. Samt selvsagt til Phil Parker.
En nyansert «disclaimer» er et fornuftig tiltak, ja. Det kan sikkert diskuteres i det vide og det brede hav som er mestring av fortsatt sykdom, og hva vi egentlig legger i ordet frisk.
LP er og blir en behandling metode som ennå ikke har vært undersøkt vitenskapelig av uavhengige forskere. Dermed vil resultatene i beste fall variere mellom bedring for noen og forverring for andre. Det blir litt for mye lykkespill med egen og andres helse.
Maria og virrvarr – jeg blir nesten litt brydd over at dere sier kudos her, for jeg tenker at dette burde jeg jo gjort for lenge siden. Og det koster meg jo ingen ting. Til mitt forsvar får jeg bare si at jeg har tenkt lenge på å gjøre det, men siden jeg så å si ikke skriver lengre ting for tiden og så for meg at jeg skulle skrive langt og grundig så har jeg bare ikke kommet i gang. Samtidig så har det hendt jeg har tittet på statistikken til siden min, og siden disse postene så å si ikke blir lest så har jeg tenkt at det ikke var så farlig.
Men jeg fikk et spark bak da jeg hørte deg på lørdag virrvarr, og når jeg satte meg ned med Maria etterpå så tenkte jeg at jeg heller fikk gjøre det kort og greit.
Maria og Iskwew – Det som jo har gjort meg mest overrasket er at samme coachen har formidlet ting så forskjellig. Jeg trodde jo lenge at _min_ coach formidlet ting slik jeg oppfattet dem, men så møtte jeg altså et annet menneske som er en av disse som har blitt sykere, og som hadde opplevd å bli presset til mye aktivitet. Vi hadde samme coach.
Spørsmålet er jo også da om vi tolker forskjellig og oppfatter forskjellig. Samtidig som coachene nok har forskjellig syn på dette og.
Iskwew, du skriver at dette er nytt for deg. Fra første gang jeg leste hvordan en annen person opplevde LP-kurset og hva hun lærte har jeg tenkt og også skrevet at dette må variere svært mye. Men så er det jo også et enormt felt som skal dekkes på noen få dager, og ikke minst innføring av begreper og termer som kan bety så mange ting, og som må presiseres og forklares, og som selv da nok tolkes forskjellig.
Et eksempel på det: En person som ble ganske dårlig en måneds tid etter kurs fortalte at hun hadde lært at hun skulle leve “normalt” – men etter å ha hatt ME siden ungdomstiden så ante hun jo ikke hva normalt var. Hun hvilte mindre enn andre, hun tillot seg ikke å bli sliten. Så begynte hun å se rundt seg å se at også andre “ikke syke” mennesker ble slitne og tok seg pauser og hvilte seg.
Klart det er Kudos!
Dropp det der med «skulle gjort for lenge siden».
Som Virrvarr sier og som vi snakket om -det handler om å ta ansvar og være bevisst hvordan en kan bli oppfattet og tolket når en snakker om helsesaker med folk som er på leting etter en «kur».
En balansegang.
Dette var flott synes jeg. *Leter etter riktige ord.*
Du er flink til å få frem nyanser.
Det er interessant og betenkelig å høre at folk får forskjellige instruksjoner, og det er verdt å ta med seg videre i vurdering av LP.
Kjempebra post, Beate, og dessuten veldig interessant å se at det er så ulikt hva folk får beskjed om. Jeg trodde det var gjengs dette at man skulle presse seg og ikke lytte til kroppen, noe jeg synes høres kjempeskummelt ut. Godt å vite at det finnes noen mer ansvarlige der ute som ikke ber klienter om å overhøre signalene.
Uansett – det bør komme noe skikkelig forskning på LP, det ville kunne avklare mye – også hvem det hjelper for og hvorfor, som er et av spørsmålene jeg savner svar på.
Godt å lese dette, Beate. Jeg tror at folk har fått LP i vrangstrupen fordi det er presentert feil, som en mirakelkur. Hvis det hadde hadde vært presentert som et nyttig verktøy, en mestringsmåte på linje med AAA f.eks, så hadde hvertfall jeg vært mindre skeptisk. Jeg ble faktisk mye mer nysgjerrig på metoden etter å ha lest dette. :o)
Godt og viktig poeng det Trips kommer med her. Jeg har jo mange ganger tenkt at det kunne vært interessant å prøve metoden, for å kanskje lære noen gode og nyttige teknikker, men ikke søren om jeg vil være med på noe som skal hjernevaske meg til å presse meg til ting kroppen ikke orker. (For det er bildet jeg sitter igjen med.)
yey!
Flott at du orker å gå inn i dette Beate.
Skjønner godt at du ikke har vært så keen på å diskutere LP, folk (meg inkludert) går lett i skyttegrava og/ eller blir fortvila når temaet kommer opp. (Jeg selv er jo blitt så konfliktsky at jeg «gjemmer vekk» hvem jeg er, så jeg kan ta del i diskusjonen kun på egne premisser…)
Det ER fint å høre at har hatt glede av kurset, og det er supert at du i et slikt innlegg og i disclaimer påpeker at din erfaring er din, ikke alles, og at det er forskjell på å ha glede av og bli frisk av.
Og hurra for å bli friskere, det drømmer vi jo alle om 😀
Som et eksempel på hva andre har fått beskjed om, kan dere jo se på denne kommentaren: http://menytt.wordpress.com/2010/09/22/to-ytringer-om-me-og-lightning-process-i-nordlys/#comment-19
Håkon, ordet frisk er uansett et umulig ord når man ikke engang har noen måte å måle at man er syke på.
SerendiptyCat, jeg er litt overasket over det med nyanser i det lille jeg skriver over, for jeg hadde jo tenkt meg å skrive så langt. Jeg har skrivet mye lengre og grundigere før, men det ligger på ME-forum, og kanskje noe i kommentarfeltet her i bloggen og.
Lothiane, det er skummelt å presse kroppen. Jeg fikk helt klar og bestemt beskjed om å ikke gjøre det, med helt praktiske eksempler. Jeg fikk en del spørsmål av typen: “Hva skal du gjøre om du har bestemt deg for å gå en tur, men så føler at du ikke er i form til det”. Riktig svar på det spørsmålet var da å gjøre LP-øvelsen, ikke å legge ut på tur før formen er vendt tilbake.
Slik jeg oppfattet det skulle man ikke holde igjen, slik man jo bør med aaa, om man føler seg frisk og rask og opplagt, men man skulle aldri undertrykke eller ignorere symptomer, de skulle man jobbe med via øvelsen for å stoppe dem. Først når de var borte skulle man “gå videre”.
Mange av oss som har fått stor hjelp av LP kombinerer nok en form for aaa og LP når vi med prøving og feiling finner ut av hvor de nye grensene våre går. Jeg har lært at selv om jeg føler meg helt fin, er det grenser for hva jeg kan, også om jeg setter i gang og bruker LP på alt det som dukker opp av symptomer etterpå. Med andre ord, “å gjøre hva som helst” fungerer ikke på min kropp, og av det jeg hører fra folk rundt meg er det ganske stor forskjell på hva hver enkelt person kan gjøre og ikke gjøre med bruk av LP før man merker at man blir dårligere. Men jeg har fått et verktøy til, der jeg før bare hadde aaa har jeg nå også LP.
Tripsandtics, ja, jeg synes jo det er leit om de som hadde fått noe ut av dette lar vær fordi pakken som serveres rundt kan være så uspiselig. Jeg lurer veldig på hvorfor man velger å gjøre det som man har gjort. LP er for meg et verktøy. Noen dager virker det på en måte som nesten oppleves som magisk. Andre ganger kan jeg bruke det for sakte å snu formen fra å være nedadgående til å bli oppadgående. Andre ganger igjen virker det ikke som om det “tar” i det hele tatt. Kroppen lever fremdeles sitt eget liv, men LP er det mest potente verktøyet jeg har.
Anne, ja, jeg tror de fleste som har tatt LP, og som fremdeles ønsker/er en del av ME-miljøet har opplevd det litt ubehagelig de siste årene. Og at dette har ført til at mange har trukket seg fra debatten og også fra selve miljøet. (I tillegg til at mange overhode ikke har noe ønske om å være en del ikke har noe behov/ønske om å være en del av et slikt miljø.) Jeg opplevde det som veldig rart da jeg “kom tilbake” fordi jeg trodde jo at alle bare måtte være så veldig glade over at så mange av oss kunne få så mye hjelp av en behandling. Det var jo det vi hadde drømt om og snakket om, og så var folk bare sinte. Jeg skjønte jo at det var god grunn til det sinne etter hvert, men jeg håper at man kanskje nå kan legge det litt bak seg, og se på hva som er bra og hva som ikke er bra, le litt av det man opplever er dumt, og heller himle litt overbærende til det man opplever er “helt på jordet”.
:klem: til deg.
Det det jeg skulle skrive, at jeg var for to år siden og gikk på ultra silva mind kurs. Jeg lå på gulvet hele tiden. Jeg måtte ha både lege og sykepeleier første kvelden ute på gangen. Jeg kom meg inn, måtte fremdeles ligge. Men lærte noen smarte triks som jeg håper jeg aldri glemmer. Noe som gjør hverdagen min lettere. Jeg turde nesten ikke å fortelle om det. Jeg klarer å holde bort utmattelsen inntill en viss grad, men ikke smertene i hodet/kropp. Lurte på LP faktisk mange ganger. Men hadde aldri råd. Ikke nå heller. Og poenget mitt er ikke å trø over grensene hele tiden. Men det er lov til å flytte grenser, men ikke slik at en presses til dårlig samvittighet over å ikke gjøre jobben bra nok. Tror det har vært min verge mot å gå på LP kurs. Og det er veldig synd med dette med LP krangelen som har pågått noen år nå. Tror mange for og i mot av avskydd hele greia. Og så har vi hatt de på midten som ikke har brydd seg så mye om det og levde livene sine likevell, men har hatt sine tanker. Og ristet på hodet noen ganger.
Uansett synes jeg det er kjempeflott Beate at du ble mye bedre med LP:-)
KLem fra Lykke
Interessant! Takk for at du deler dine tanker 🙂
Finnes det noen måte å sende deg en personlig beskjed? Jeg har lett og lett, men ikke funnet noen mailadresse … (Mailadressen jeg har oppgitt er ekte, selv om den kanskje ser litt rar ut 🙂
Lykke – takk. 🙂
je – nei, jeg har ikke noen adresse som er helt anonym og til å legge ut her. Men jeg sender deg en mail.
Jeg er veldig glad for å lese om dere som har prøvd LP 🙂
Veldig glad for at dere skriver om både det positive OG det negative 🙂
Jeg vuderer LP selv – men er livredd for å bli sykere enn jeg allerede er …