” Jeg makter dessverre ikke å svare alle – blant annet fordi flere tydeligvis er blitt så sinte på meg at de har hatt vanskelig for å lese hva jeg faktisk skrev.”
Det er Jesper Juul som skriver dette etter reaksjonene på noe han skrev i Aftenposten for et par uker siden. Er det i det hele tatt mulig å snakke sammen om man blir så sint at man ikke er i stand til å høre hva den andre faktisk sier, gjør eller skriver?
Beates rasteplass 
Hvilken sak var dette? Var det om henne som ba om råd i forhold til donor og barnet sitt?
Det jeg vet er at det er hvert fall en stor utfordring å snakke sammen hvis man er sint. Man har kommet langt hvis man forstår hvorfor den andre blir sint, men det er ikke alltid like lett.
Der hadde det forsvunnet en link… Nå er den tilbake. Ja, det er donorsaken.
Nei, det er ikke lett – og bare mulig om man både er sint men samtidig har lyst til å komme videre – sammen.
Man kan ha gode diskusjoner selv om man er sint, om man begge egentlig er interessert i å forstå, da kan man komme seg igjennom det hele. Tror vi har vist det flere ganger, du og jeg, har vi ikke? Vi har da begge vært såpass sinte på det den andre skrev at vi ikke egentlig forsto hvor den andre ville hen?
De rundene har i alle fall jeg satt pris på.
Men det tilhører sjeldenhetene syns jeg 🙂
Jeg har definitivt vært så sint på deg (mulig at provosert er et mer riktig ord) at jeg har hatt problemer med å se nyansene dine og hvor du ville. Det som imidlertid er viktig å understreke er at jeg har tillit til deg og dine intensjoner. Jeg tror du er et godt menneske og at du vil andre godt, dette har du jo også vist mange ganger, og akkurat det er ganske viktig for meg. Det gjør at jeg har respekt for deg og erkjenner at du har mye å lære meg. Du har forresten påvirket meg, og jeg har endret standpunkt i flere saker etter diskusjon med deg, men det var en prosess.
Hver gang jeg blir provosert (er en god stund siden nå – flere år faktisk 🙂 ) så tenker jeg på hvorfor jeg blir det, og kommer nesten alltid til at det er fordi viktige verdier jeg har blir plukket. Det er da godt at vi har det, Beate 🙂
Jeg er glad for at du finnes. Ha en riktig fin helg.
Ja, der er du med kjernen, tror jeg – at man har tiltro til den man diskuterer med. Da kan man godt tåle å være sint, og å komme igjennom det. Om man derimot ikke har slik tro på den andre, er løpet kjørt. Leste du det sitatet jeg la ut for et par dager siden?
For meg ble disse to siatatene sammen en slags «lsøning» på kommunikasjonsproblemer jeg ikke helt har klart å få hode og hale på. Jeg syntes det var så godt sagt, og at det utfylte hverandre.
Og du har helt rett, provsert og sint er jo ikke helt det samme. Og ja, det er lenge siden nå, og det var gode år. Det du og Marit fik til med Lysfontenen står virkelig der enda, som en lysfontene. 😉
Kommunikasjon er ikke lett når det kommer til ting man har personlig erfaring med tror jeg. Når man blir sinna, ikke bare på grunn av det som er sagt, men fordi man innerst inne tar seg nær av det, så er det lett å ta alt i verste mening, og å ønske å såre den andre tilbake fremfor å forstå eller forklare. Det kan lett handle mer om å vinne diskusjonen enn å lære av hverandre, og da er det vanskelig å komme noen vei.
Men jeg liker å tro at vi bærer med oss ting vi har hørt inni oss og kanskje lar det modne litt og lærer av det over tid, selv om vi ikke gir uttrykk for det mitt i kampens hete. At gode argumenter og forklaringer ikke er helt nyttesløse likevel..
Det tror jeg du har helt rett i.