Morsomme Twitter!

april 24, 2009

twitter12Mer enn 15 år har gått siden jeg beveget meg ut på nett. Det første var bruk av ”finger” på Blinder for å finne enkeltpersoner man så kunne ”talke” med. Det andre var faglige e-postlister med hele verden som arena. Det tredje var yahoo chat, hvor jeg mer eller mindre bodde på religionsrommet en periode. Så kom diskusjonsgruppene for fullt, med start, VG.net og DOL og bittelitt news som mine første møter med mediet.

Jeg ble fort ganske helfrelst. For diskusjonsglade mennesker med litt sære interesser åpnet det seg en ny verden. Jeg kunne skrive om det jeg var opptatt av, og finne andre som var opptatt av det samme. Jeg kunne lære av folk jeg før bare kunne drømt om å få lytte til. Jeg oppdaget at den smale kunnskapen jeg satt på, og som få rundt meg så noen nytte av faktisk ble satt pris på av folk jeg kom i kontakt med.

Og jeg hadde det gøy.

Noe av det beste med mediet  jeg var at
1) – jeg hadde ingen fordommer eller preferanser om de som skrev – de var jo totalt anonymisert, uten bilde, uten kjønn, uten et visuelt førsteinntrykk. (Dette var i tiden før avatarer og mer fancy utforming.)
2) –jeg kunne selv filtrere ut hvem jeg ville ha kontakt med eller lese – det ble derfor et sted jeg kunne være sosial eller trekke meg tilbake på en uforpliktende måte.

I en periode jeg var veldig syk, og ikke visste noe om hva som skjedde på nett kom Facebook, og det har eksplodert på en slik måte at når jeg kom inn der i de første dagene tilbake i verden så fant jeg gamle klassekamerater, familie og venner – det var fantastisk! Å kunne titte i bildealbum, hilse på folk og møtes på denne måten har vært som å gå gjennom gågata i den lille byen der jeg vokste opp på en lørdags formiddag og hilse på venner og bekjente.

Så de siste månedene har jeg oppdaget Twitter.  (Om du ikke vet hva Twitter er, så kan du ta en titt her.)

Det er forsøkt å si mye om Twitter bare de siste par ukene av folk i media. Noe er gjenkjennende, en del har gode poenger men samtidig så er det få jeg opplever treffer spikeren på hodet på hvordan jeg som ”gammel” bruker av sosiale medier opplever Twitter.

Generelle diskusjonsgrupper og chattekanaler, dvs steder der man diskuterer daglige hendelser, ting som er oppe i media og ellers ting som ”krig og fred og sånt” har hatt to store svakheter.

Den første ble raskt tydelig – det var troll. Internettroll er enkelt forklart folk som enten har som mål å ødelegge en diskusjon eller som uten å ville det saboterer saklig og god diskusjon og gjør at andre etter hvert finner enkelte diskusjoner, eller også hele nettsteder uinteressante å delta i. (Hos nettavisene ble det et beslektet problem, med mye hets og hatefulle ytringer men av en rekke brukere, ikke enkelttilfeller.)

Det andre var at miljøene rundt et diskusjonssted fort ble for lite. De første årene på nett fant man hele tiden nye mennesker med nye meninger man ikke hadde fått brynt seg på. Men det er ikke en uendelig mengde mennesker som søker seg til slike grupper – og etter en stund var de fleste temaer debattert og analysert, og diskusjoner som før hadde vært spennende og interessante ble svært forutsigbare. Mange diskusjonsgrupper ble også lukkede for nettopp å slippe troll, men på denne måten ble de enda mindre og med lite tilskudd av nye stemmer.

Når bloggene kom, (for min del med bloggene rundt Sonitus), så ble dette en ny arena for diskusjon. Nå kunne man lage sin egen plattform for diskusjon. Man fulgte hvem man ville, kom det troll i kommentarfeltet kunne man rett og slett stenge de ute. Diskusjonen var også på nytt blitt åpnet, slik at når man la ned arbeid i å gi utrykk fra hva man mente ble man igjen en del av det åpne ordskiftet, ikke bare en stemme i en meningsutveksling i et lukket fora.

Med denne bakgrunnen blir Twitter et det av et større hele. Når jeg ser og bruker Twitter så sammenligner jeg det med andre sosiale medier jeg kjenner til – og ikke da bare med Facebook som Ulstein i Dagsavisen i dag,  eller ser det som et ”nettsamfunn for folk med dårlig tid” som Skjeie  skrev for noen dager siden på DN.no.

Facebook er et lukket nettsamfunn– men i stedet for nettvenner du har blitt kjent med nettopp på dette eller lignende fora så består det av en blanding av de du kjenner fra hele livet og nye venner – både nettvenner og folk du vanligvis har omgåttes i kjøtt og blod.

Twitter derimot er ikke et nettsamfunn, men mer som en samtalekanal/chat åpen for hele verden. Der man før fant seg små lukkede rom for at ikke mengden av stemmer skulle bli for stor er Twitter på linje med bloggene et helt åpent fritt rom. Det har også den fordelen i forhold til chat at replikker blir stående, så man kan gå inn og finlese dem, lete igjennom dem eller ta dem etter sengetid for ungene. Trollene unngår man, man følger dem rett og slett ikke, og slipper da å høre dem. Og der man før opplevde at det ble for få, og for lite varierte stemmer (folk som oppsøkte nettopp denne gruppa på nett) er det nå et helt kobbel med forskjellige stemmer.

Det som også er nytt er at i tillegg til ”nettbermen” av folk som lenge har opplevd sosialt liv på nett som givende, så kommer det nå også samfunnsaktører som faktisk har innflytelse på debatten i mer etablerte medier, og også politikere som man nå har fått en ny arena for å få i tale.

Det har tatt 15 år å få journalister og politikere til å ta sosiale medier på nettet i bruk – om man ser bort i fra enslige (fine!) fugler som Jan Omdahl og enkelte andre. Kanskje er det nettopp populariteten til Facebook som har banet vei?

Som med ethver nytt sosialt medium på nett så er starten det mest spennende. Når folk snubler, raser, lurer, forsøker og er nyforelska i mediet og mulighetene. Bare tiden vil vise hvordan det etter hvert etablerer seg og blir, så alle analyser om at ”Jens fikser det ikke”, ”dette er for eliten” osv virker ganske naive all den tid det bare er en uke eller ti siden de aller, aller fleste av oss startet opp med kommentaren ”Hva er egentlig dette?”.

Men dette er tiden for den første forelskelsen –der er tiden for å ha det gøy! Selv synes jeg det er ufattelig morsomt at en så bred forsamling er samlet, og oppdager denne måten å kommunisere på. Jeg elsker å følge alt fra forfattere som Neil Gaiman til mystikeren Centering prayer til alle bloggerne som griper enda en mulighet til å forsøke å finne ut av hva som rører seg i oss nå når vi har enda en møteplass servert på en pc nær deg.

Meg på Twitter.
Virrvarr skriver ofte svært, svært bra. Artikkelen hennes om sosiale medier er det beste jeg har les om saken.
Artikler om Twitter via Sonitus.
Diskusjoner på Twitter om Ulsteins kommentar.

Andre ting jeg har skrevet om nettliv tidligere:

Jeg, en forumjunke
Jeg, en forumjunkie 1 1/2
Debattforum – kan det sammenlignes med en kafé?
Og hvorfor i alle dager skal man ha en blogg?
Den fantastiske bloggingen!

7 Responses to “Morsomme Twitter!”


  1. Takk!

    Og hva med å høre med noen av avisene om de vil publisere innlegget? Virker som om enkelte journalister kunne hatt glede av det i alle fall.

  2. Mari Says:

    Flere og flere studier heller mot at nye og sosiale medier kun er for eliten – at de ikke fører til et mer åpent demokrati, som mange mener. (Ett eksempel på det er Matthew Hindman med sin bok «The Myth of Digital Democracy».)Om dette gjelder Twitter er, som du selv sier, for tidlig å si. Men du skal ikke se bort fra at det blir sant i dette tilfellet også.

    Forøvrig en veldig flott post, og jeg er enig med deg – Twitter er morsomt!

  3. Beate Says:

    Morten, jeg tror slike innlegg er mest for oss som er på nett – og ikke noe for avisene, egentlig. Det blir et lite innlegg i en litt intern tankeutveksling, tenker jeg. Jeg tror Virrvarr sitt innlegg er mer opplysnde enn mitt i så måte.

    Mari, @hegeulstein definerer «ikke-eliten» slik i dag: «sosialhjelpsmottakere, ventende asylsøkere, bostedsløse, langtidsarbeidsledige, gjeldsofre etc.» Er det noe som faktisk preger store deler av de bloggene som tar opp «krig og fre og sånt» – så er det at det er folk som er på trygd, som har efaringer med psykiatrisk behandling, har problemer med NAV, er hjemme med barn, osv. I langt, langt større grad enn andre debattarenaer enn jeg kjenner til.

    Men som flere har sagt – noen har nok et svært idealisert bilde av hva blogger (og kanskje også twitter) skulle føre til, og har man det så må man jo si at nei, man når ikke her heller de som ikke er interessert i selv å delta i et offentlig ordskifte. Men for de av oss som vil – vi har fått vår plattform. Utenfor landsmøter, utenfor organisasjoner, et sted hvor «tid og rom» ikke spiller noen rolle. Det er det samme om man sitter i Sauda, Akersgata eller i et kloster i Indre Mongolia. Eller som jeg gjorde i mange år – lå til sengs uten å kunne bevege meg utenfor huset.

  4. PoPSiCLe Says:

    Jeg føler at mange av kommentarene ang. Twitter og andre digitale fenomener ofte preges av 1. dårlig forståelse, og 2. fordommer / ikke oppfylte forventninger.

    For det første er ofte kommentarene ang. fenomenene, enten det nå gjelder Twitter, Facebook, The Pirate Bay eller andre helt på jordet – det viser tydelig at journalistene/skribentene ikke har peiling, er håpløst akterutseilt, eller bare gjentar engelskspråklige artikler om emnet. Det gjør meg egentlig litt trist.

    Når det gjelder dette med fordommer og ikke oppfylte forventninger, så går det litt hånd i hånd. Når kommentatorene ikke får den responsen de forventer, evt. ikke får respons i det hele tatt, så blir de snurt. Får de response, så er den gjerne kynisk, latterliggjørende og lite «konstruktiv» – med andre ord, de har ikke skjønt hvordan og hvor fort de digitale mediene fungerer. Personlig føler jeg at dette ikke er et problem med mediene i seg selv, men derimot med forventningene til de som skal forsøke å bruke dem.

    Selv er jeg «hardbarka» – jeg har brukt IRC siden midten av 90-tallet, jeg har brukt BBSer, jeg har vært på Usenet siden før årtusenskiftet, jeg har deltatt i enorme mengder debatter om alt og ingenting rundt om på nett – i kommentarfelt, i forum, på Usenet og andre steder. Når man etterhvert har fått litt fartstid, så blir man ikke lenger overrasket, skremt, sint eller såret over tåpelige/slemme kommentarer, eller manglende intelligens hos motdebattantene. Slikt preller bare av. Man kutter ut den nenvte diskusjonen, eller i alle fall den nevnte motdebattanten, og går videre. Enkelt og greit.

    Jeg tror mange «nye» brukere av digitale media ikke har denne filtreringsfunksjonen. Når de blir angrepet, så går de i forsvarsposisjon, selv om angrepet er på nivå med de fleste spam-mail man mottar. Slikt kommer det ingenting givende ut av, og dessverre ender det ofte med at de nye deltagerne taper, rett og slett fordi de ikke forstår mediet de benytter.

  5. Beate Says:

    Ja, det er nok en stund til den evige september tar slutt. 😉

  6. PoPSiCLe Says:

    Indeed. September er laaaang ;D


  7. Twitter er ikkje for folk med dårleg tid. No har eg kome opp i 127 personar som eg følger og har problem med å følge med, lese tvitringane, følge linkane til spennande bloggar og nettsider. Alt for mykje artig og interessant


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: