Høyres populistiske velferdspolitikk

august 28, 2009

I går var tidligere høyretopp, og nå leder i den liberale tankesmien Civita, Clemet ute i en rekke media med en påstand om at vi har en eksplosjon i trygdeutgifter skyldes delvis dårlig arbeidsmoral.

TV2: Clemet refser nordmenns arbeidsmoral
Dagbladet: Kristin Clemet ber nordmenn ta seg sammen
VG: Angriper nordmenns arbeidsmoral
Kristin Clemet mener folk selv må ta ansvar

Det første jeg reagerte på var at journalistene som gjenga saken ikke stilte kritiske spørsmål til sluttingene hennes. Det andre er at slike utspill har vært typiske for Høyre-topper de siste fire årene. De har en tendens til å gripe tak i alle tall og utviklinger som kan brukes til å si noe som kan konkluderes med at vi har for gode stønader, og at det er grunn til at mange er syke, og at om vi bare er mer strenge, langer det vanskeligere å få støtte så vil flere være i jobb. Og under det hele ligger det både en ide om at folk blir hjemme av latskap og bedagelighet.

Ja, sykefraværet hos gravide har gått noe opp, i løpet av en relativt kort periode.

Vanligvis kan slike ting forklares om man setter seg ned og ser mange samt vet mye om samfunnsmedisin. Denne perioden har også gruppen med unge gravide økt veldig, og det er her man ser økningen i sykemeldingene hos gravide. Man vet at arbeidslivet, og enkelte yrkesgrupper har dårligere tilrettelegging enn andre. Kan det være slik at det er en større andel av de yngre som jobber i nettopp slike yrker? Det handler om at man rett og slett at man ikke legger til rette slik at alle gravide kan jobbe. Da skal man etter reglene gå ut i svangerskapspermisjon, men en god del får i stedet sykemeldinger. Dette er en systemfeil, og ikke en feil hos den enkelte gravide.

Det jeg synes er rart, er at man så raskt hopper til en konklusjon om at det handler om holdninger til sykemeldinger når sykefravær går opp. Er det større sannsynlighet for at denne har forandret seg i løpet av noen få år, enn at ”brutaliteten” har det, eller at det er andre faktorer som spiller inn? Det er forsket en god del på folks holdninger til sykefravær, men jeg har ikke klart å finne noe som støtter en tese om at økt sykefravær skyldes dårligere arbeidsmoral. Det er rett og slett en uvitenskaplig ide, ren (og svært dårlige underbygget) synsing.

Det man ser, og som det finnes forskning på ytre omstendigheter som fører til økt sykefravær. Man vet at faktorer som store omorganiseringer, eller tider da det blir mer eller mindre arbeidsløshet gir store utslag i sykefraværet.

Andre faktorer som slår ut på statistikker kan være nye typer behandling, nye typer diagnostiseringer, at gruppene som får barn har forandret seg (flere små barn, flere enslige, yngre, eldre, osv.) Det viser seg blant annet at flere barn enn før overlever fødselen, det er 180 færre dødfødsler hvert år i denne perioden. Kan det bety at de økte sykemeldingene har vært på sin plass? Burde man da ikke juble over disse tallene som nå blir slått stort opp som forferdelige? Statistikk er sjeldent nyttige til å trekke konklusjoner om årsaker (det burde man vite om man har tatt sin ex- phil og lært om logikk) men det kan åpne for mange gode og nyttige spørsmål.

Det jeg ikke klarer å svelge med Høyre-utspill når det gjelder velferdspolitikk de siste 4 årene er at de stort sett forklarer ting med dårlige eller god moral hos enkelmennesker. Ja, det er klart det har en betydning, men det er ingen ting som tyder på at denne forandrer seg fra år til år – ei heller fra tiår til tiår. Det er det som gjør slike utspill så fordummende, samtidig som de er veldig populistiske, og kiler godt i øret på folk. De bør lære seg å først se om ting kan forklares på andre måter, før de hopper på moralforklaringen. Men når det kommer til velferdspolitikk er Høyre mer populistisk og mindre faktaorientert enn Frp, og det skader dette landet, da Høyre jo blir ansett som et serøst parti, og slike utspill de kommer med blir i utgangspunktet regnet som troverdige.

Da jeg leste artikkelen i går noen på twitter kommenterte det høye fraværet. Min kommentar var at det må være mulig å finne en grunn til tallene avisene oppga. @Iskwew http://twitter.com/Iskwew kastet seg også på, og sammen kastet vi frem ideer til hva den store økningen i gruppen som var diagnostisert med svangerskapsrelaterte sykdommer kunne skyldes. Og vi fant.

Inne hos Iskwew kan du lese hva dette besto i.

gravid
Bildet er lånt av amrufm

18 Responses to “Høyres populistiske velferdspolitikk”


  1. Hei Beate.

    Dette er en diskusjon vi har hatt noen ganger før, og jeg har vel i grunn alltid hatt på følelsen at vi er enige om mye, men kanskje ikke alt. Det er jo fair. Men, nettopp derfor reagerer jeg ganske mye på en del av det du skriver her. Som sosialpolitisk rådgiver i Høyre kan jeg forsikre deg om at de forslag og meninger som vi gjør innenfor dette området, kommer som resultat av fagligpolitiske vurderinger. Ofte utformet i dialog med interessegrupper og aktører innen for ekesemepel helsevesenet. For å ta noe av det du skriver:

    «Det andre er at slike utspill har vært typiske for Høyre-topper de siste fire årene. De har en tendens til å gripe tak i alle tall og utviklinger som kan brukes til å si noe som kan konkluderes med at vi har for gode stønader, og at det er grunn til at mange er syke, og at om vi bare er mer strenge, langer det vanskeligere å få støtte så vil flere være i jobb.»

    Kristin Clemets utspill i går kan man sikkert mene mye om, men det er sånn at når hun uttaler seg så gjør hun det i kraft av å være leder for tankesmien Civita – og ikke en talsperson for partiet Høyre. Det Clemet skal ha ros for, sånn jeg ser det, er at hun som en av få tør reise en diskusjon om innretningen på mange velferdsordninger i Norge. Jeg mener det er nødvendig med en sånn diskusjon, uten at jeg av det tilkjenngir at jeg står inne for det samme syn som Clemet i alle sammenhenger.

    Derfor reagerer jeg på at du sier Clemets utspill er typisk for Høyres utspill om det samme de siste fire åra. Her har jeg nemlig hatt en liten finger i spillet, og jeg vet med sikkerhet at spørsmål om arbeidsmoral ikke har vært tatt opp. (Dette er noe som fra enkelte hold faktisk møtes med kritikk). men, du har på den annen side helt rett i at vi reagerer på en stadig negativ utvikling (i betydningen økning i) sykefravær og mennesker i arbeidsfør alder som ikke deltar i arbeidslivet. Burde vi ikke gjort det?

    Jeg mener vi må det. For å ta sykefravær: Når vi i åtte år har hatt en IA-avtale som på to av tre hovedmål ikke er i nærheten av å bli innfridd, så er det åpenbart at det må gjøres forbedringer. Forbedringer som Høyre ønsker å gjennomføre overfor sykmeldte:

    – Friskmeldingsdato. Legen og den sykmeldte skal fastsette en realistisk dato for friskmelding. Dette skal bidra til den ro og oppfølging den enkelte trenger ved sykdom – og vil tjene som motivasjon for at den bistand som trengs i tidlig fase, faktisk blir gitt.
    – Gradert sykemelding skal være den regelmessige form for sykemelding. Bare i særlige tilfeller skal 100 prosent sykemelding anvendes. På den måten skal tilbakeføringen til arbeid skje mer smidig – noe som også forutsetter gode arbeidsgivere som er i stand til å tilpasse arbeidsbelastningen for den enkelte.
    – Sykelønnsperioden skal aktiviseres: Etter seks ukers sykefravær skal det være på plass en individuell plan for oppfølging, som skisserer hva som trengs av pasientbehandling for å bli frisk, hvilke tilrettelegginger arbeidsgiver må foreta for at den sykmeldte kan komme tilbake, og hvilke tiltaksløsninger Nav skal bidra med.
    – Dersom en fremdeles er sykmeldt etter 3 måneders sykefravær, skal den sykemeldte over på aktivt tiltak, i form av rehabilitering eller attføring. På denne måten skal folk få nødvendig hjelp raskere, sånn at ikke sykdommen «setter seg» og uføretygd blir eneste løsning.
    – Bedre behandlings- og oppfølgingsapparat. Høyre vil ha større bruk av uavhengige, rådgivende leger og legespesialister, styrking av rehabiliteringsinstitusjonene og økt liberalisering i ordninger med kjøp av helsetjenester.
    – Helsekøene har økt under den rødgrønne regjeringen, samtidig som det har vært ledig behandlingskapasitet i private sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. Flere hoder tenker ofte bedre enn ett, og mer mangfold i behandlingsapparatet er en styrke – ikke en svakhet.
    – Second hand opinion.Dersom sykmelding skal utvides utover 6 måneder har den enkelte rett på spesialistvurdering.
    – Legenes rolle må ansvarliggjøres. Sterkere bruk av sanksjoner overfor leger som bryter vilkårene for sykemelding.
    – Det skal lønne seg å drive forebyggende sykmeldingsarbeid for arbeidsgiverne. Høyre vil gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer, noe den rødgrønne regjeringen fjernet 1/1-6.

    For å nevne noe. Her er du, som andre, sikkert uenig i enkelte ting, men mener du dette er populisme? Våre forslag ble derimot møtt med populisme – fra Arbeiderpartiet, LO og Legeforeningen, tre aktører som alle bærer et stort ansvar for IA-avtalen og oppfølgingen av denne. Har noen av disse tre noen egne forslag til foredringer? NEI, det har de ikke, utover å videreføre avtale inn i evigheten.

    Det jeg og Høyre er opptatt av er at det er to hovedveier ut av arbeidslivet, som begge har det til felles at det er lagt lettere å gjøre noe med saken dersom man griper inn tidlig, enn om man venter lenge. Den ene veien ut er gjennom sykdom, som beskrevet ovenfor. Den andre veien er gjennom manglende basisferdigheter, for eksempel innen lesing, skriving, regning og ikke minst mestring. Derfor går vi til valg på mer kunnskap i skolen, mer fokus på faglig utvikling, bedre lærere og å forhindre forfall fra videregående opplæring. Og for dem som er i arbeidslivet, som har dårlige basisferdigheter, er det viktig å styrke programmer for økt basiskompetanse. Dette er noe som Høyre har prioritert i opposisjon og som vi vil følge opp i regjering. Populisme?

    «Kan det være slik at det er en større andel av de yngre som jobber i nettopp slike yrker? Det handler om at man rett og slett at man ikke legger til rette slik at alle gravide kan jobbe. »

    Ja, og her er du inne på noe som er helt vesentlig. Arbeidsgiverne har en forpliktelse til å legge forholdene til rette for at jenter kan jobbe mens de er gravide. Dersom så ikke skjer, så skal de utskrives svangerskapspenger – ikke sykepenger. Problemet er at det er svært få leger som faktisk kjenner til dette med svangerskapspenger. Fra egen erfaring så kjenner jeg til leger som faktisk nektet, som VILLE skrive ut sykmelding. Med andre ord, finne på en diagnose og sykmelde vedkommende. Mangelen på faglighet og tilsnikelsen av lettvinte løsninger er så visst ikke bare et fenomen som rammer politikere i valgkamp! Problemene med dette er flere: For det første så blåses tallene for sykefravær blant gravide opp, og diagnosen som ofte brukes er bekkenløsning – hvor frekvensen for dette er langt høyere i Norge enn i noe annet land i verden (og selv om norske jenter er best i hele verden, så tror jeg ikke de rent fysisk er mer utsatt for denne typen svangerskapsproblemer). For det andre er dette et problem fordi selve diagnosebehandlingen er så å si ikke-eksisterende. Hvordan behandle en lidelse som reelt sett er overkommelig? For det tredje er det et problem fordi det vitner om lettvint holdning til gravides rett til tilrettelegging fra arbeidsgivernes side. Slik sykelønnsordningen er i Norge, betaler arbeidsgiveren lønn i 16 dager og så er dem kvitt ”problemet” – og kostnaden ved å tilrettelegge. Rent holdningsmessig er jo dette en skandale, når vi ellers setter likestilling høyt i hevd i landet. For det fjerde er det et problem at leger også utviser en for enkelt holdning til sykmelding, når det skjer i tilfeller hvor man enten burde krevet tilrettelegging eller skrevet ut svangerskapspenger. Dette er også en holdningsskapende praksis, for både leger (graviditet = sykdom) og for gravide (det er mindre krevende å få sykelønn enn å kreve tilrettelegging, selv om det er det man oftest har lyst til). Men, for det femte: Det verste med dette er faktisk at det spiser opp sykepengeretten for den gravide! Er man sykmeldt i 6 måneder så har man bare ”6 måneder igjen” – hva da om man under fødsel opplever komplikasjoner som krever mer fravær eller får et barn som er mer sykt enn normalt når moren skal ut i jobb igjen?

    Altså: Det er i aller høyeste grad til å problematisere sykmeldingspraksis overfor gravide, noe vi i Høyre også forsøker å gjøre. Med faglig begrunnelse og med det mål for øyet at rettighetene til den enkelte skal følge opp og at de som er friske til å jobbe, skal og bør jobbe. Og vi deler ikke ideen om at graviditet er det samme som sykdom.

    «Er det større sannsynlighet for at denne har forandret seg i løpet av noen få år, enn at ”brutaliteten” har det, eller at det er andre faktorer som spiller inn? Det er forsket en god del på folks holdninger til sykefravær, men jeg har ikke klart å finne noe som støtter en tese om at økt sykefravær skyldes dårligere arbeidsmoral.»

    Jeg tror holdning til sykmeldingspraksis og regler spiller inn, og det gjør det både for oss som individer, for leger som sykmelder, for organisasjonene i arbeidslivet (med deres agendaer) og for politikere og myndigheter. Noe av det jeg opplever til daglig er hvordan stadig økende sykefravær forklares: Arbeidstagere skylder på arbeidsgivere og manglende tilrettelegging. Arbeidsgivere skylder på myndigheter og Nav, for at koordineringen er for dårlig. Nav peker på legene, og på myndighetene for små bevilgninger, uklare regelverk. Legene føler seg uthengt hver gang noen påpeker at de faktisk har en viktig funksjon i det hele. Og hva gjør politikerne? Jo, når det er valgkamp så kommer det brev fra alle tenkelige organisasjoner, som vil at vi skal ”garantere” at vi ”ikke skal røre” for eksempel IA-avtalen. Med andre ord: Vi skal videreføre en avtale, som har eksistert i åtte år uten stor virkning, uendret. Om noe skal kunne kalles populisme og sneversyn så mener jeg det er dem som ubetinget sier JA på denne garantien og også de som har dette som eneste viktige sak for sin organisasjon.

    Høyre vil mer enn det. Vi vil faktisk gjennomføre IA-avtalen og det er derfor den må endres! Vi synes det er en skam at vi har så lange behandlingskøer i Norge at mennesker som er syke, faller ut av arbeidslivet fordi de ikke får riktig og behandling.

    Når det gjelder brutalitet, så mener jeg personlig det er en forenkling som ikke har rot i virkeligheten. Ja, det er selvsagt tilfelle at arbeidslivet er annerledes i dag enn for 10, 20 og 30 år siden. Heldigvis! Det kjønnsdelte industrisamfunnet er i stor grad erstattet av et mer likestilt kunnskapssamfunn, noe som også avspeiles i arbeidslivet. I tillegg har blant annet vi mer ferie og bedre permisjonsordninger. Men dette stiller helt andre krav til oss også. Der hvor dette med basisferdigheter ikke var noen stor mangel i fortidens industrisamfunn, så er det er for mange uoverkommelig terskel i dagens kunnskapssamfunn. NETTOPP derfor er det så avgjørende viktig å gjøre noe med skolen, sånn at alle lærer seg grunnleggende ferdigheter man er avhengig av i arbeidslivet. Arbeidslivet må på sin side også moderniseres i den forstand at det klarer å hente ut arbeidskraften som faktisk finnes. Mange av dem som står utenfor arbeidslivet av helsemessige årsaker, kan og vil jobbe noe – selv om de kanskje ikke alltid kan tilfredsstille kravet om 100 prosents effektivitet (men hvem kan egentlig gjøre det hele tiden??). Vi må ha et mer fleksibelt arbeidsliv – og da er det kanskje viktig på ta en diskusjon på om veien å gå er en lovfestet rett til heltid? Min personlige mening er at det ikke blir flere heltidsstillinger av at det lovfestes. Jeg mener også at dersom for mange mennesker er muligheten til å jobbe deltid den muligheten som ligger der for å delta noe – i stedet for å ikke jobbe i det hele tatt. Arbeidslivet må tilpasses dette – og jeg mener nok også at arbeidstagerorganisasjonen snart burde begynne å bry seg like mye om dem som holdes utenfor arbeidslivet som de ellers gjør om de som alt har jobb.

    «Det man ser, og som det finnes forskning på ytre omstendigheter som fører til økt sykefravær. Man vet at faktorer som store omorganiseringer, eller tider da det blir mer eller mindre arbeidsløshet gir store utslag i sykefraværet.»

    Ja – ytre omstendigheter påvirker. Det ser man også på uførestatistikken. Og vi ser hvem som først faller ut, det er de som har dårligst basisferdigheter. Men det er to ting som jeg synes er interessant, som heller ikke blir så mye diskutert for tiden: Hvorfor er det sånn at omstillinger/nedlegginger fører til at folk blir uføretrygdet i en del av landet, mens det fører til at man blir arbeidsledig i en annen del? Den andre tingen er at det ofte blir sagt at med økende sysselsetting så stiger sykefraværet. Burde ikke det tilsi at med stigende arbeidsledighet så synker sykefraværet? Hvorfor skjedde da ikke dette nå når arbeidsledigheten økte?

    «Det jeg ikke klarer å svelge med Høyre-utspill når det gjelder velferdspolitikk de siste 4 årene er at de stort sett forklarer ting med dårlige eller god moral hos enkelmennesker.»

    Jeg tar meg ikke så utrolig nær av dette rent personlig, men jeg skyter over mål med det du skriver om Høyres velferdspolitikk. Det er rett og slett ikke tilfelle. Vis gjerne til eksempler på hva du sikter til, for foruten Clemets utspill i går kan jeg ikke se du har nevnt det noe sted.

    Hilsen Torbjørn🙂

  2. Syltegeek Says:

    For en god og viktig post! Jeg er så glad at noen sier fra når det kommer sånne stygge utspill, og viser at det finnes andre forklaringer enn dårlig arbeidsmoral.

    Og for et utrolig bra bilde du har valgt som illustrasjon! Det minner meg om de aller beste graviditetsstundene.

  3. Beate Says:

    Takk for langt, godt og ikke minst mer velinformert svar enn det jeg kan hoste opp Torbjørn.😉

    Jeg skal se skikkelig på det og svare etter hvert. Inntil videre får det stå som et godt korrektiv til et mer emosjonelt utspill fra meg.

    Også må jeg jo komme med inntrømmelsen om at mine opplevelser av Høyre sine utspill mest dreier seg om tiden fra rundt forrige stortingsvalg til våren 2007 – det sammenfaller vel kanskje mest av alt med tiden før du begynte å jobbe med dette. Og når du sier du møter noe kritikk på at du ikke tar opp det jeg reagerte så sterkt på, nemlig påpekningen av folks moral, så kan det være at dette har forandret seg, uten at jeg har fått det med meg, men reagerer med magefølelsen på det jeg så den gangen og alt som måtte minne.

    Jeg surfet raskt etter sommerens utspill – og ja, jeg oppelver faktisk at det har vært en dreining her fra det jeg husker.

    Og det er jeg svært glad for.

  4. Beate Says:

    Syltegeek, takk. Følge gjerne kommentarfeltet inne hos Iswew også, det er godt! Jeg har bare en merkelig internettlinje som gjør at jeg ikke kommer inn på enkelte domer – og av en eller annen grunn gjelder det ble Iskwew. Så jeg måtte ta det her.


  5. Hei igjen, Beate.

    Jeg begynte riktignok sommeren 2006, og skal på ingen måte påta meg æren for at vi har snakket mer om sosialpolitikk de siste åra. Tvert i mot har det vært en klar strategi at vi skal bryte med det feilaktige bildet av at vi er «partiet uten sosialpolitikk». Vi har ogås jobbet mye med nye spørmrsmål denne perioden, som blant annet har resultert i boka «Ny sjanse» og i rapporten «Til kamp mot et nytt klassesamfunn» – som begge ta for seg muligheter og analyser av utviklingen i velferdssamfunnet.

    Noe av det jeg er aller mest opptatt av er hvordan vi kan reformere velferden sånn at den også er bærekraftig inn i fremtiden. Jeg ønsker å understreke at det ikke er noe angrep på noen når jeg sier det, men dersom vi ikke lykkes med å hjelpe flere mennesker inn i jobb – og til å mestre evt. sykdom, plager og andre forhold – så vil vi på ett eller annet tidspunkt oppleve et reelt økonomisk behov for innstramming. Og det er noe jeg tror de fleste av oss som er opptatt av sjenerøse velferdsordninger, ikke vil skal skje.

    Hvis det er sånn at helse er en forutsetning for å jobbe, så må helse innebære noe annet og noe mer enn fravær av sykdom og svakheter. Helse handler da om å mestre situasjonen, og velferd handler sånn sett om å stimulere til denne mestringen og bidra med hjelp der det er behov for det.

    Her er det nok mange forslag som kan komme, og jeg er i alle fall innstilt på å være fleksibel i vurderingene.


  6. […] av dem som har reagert kraftig på Kristin Clemets innlegg er de skrivefore bloggerne Iskwew og Beate. Beate kjenner jeg litt fra mitt tidligere liv som forum-rat, og vi har dikutert sykefravær, […]

  7. Beate Says:

    Det er onsdag, og jeg har innsett at jeg ikke klarer å få gått igjennom dette så grundig som jeg gjerne villet. Det jeg hadde tenkt å sjekke var de siste månedenes utspill fra Høyre i media når det kommer til trygdeutbetalinger. Jeg har ikke engang fått sett partilederdebatten når det kommer til dette. Svaret mitt blir derfor mer preget av synsing enn jeg liker, og dårlig dokumentert Torbjørn, jeg får heller holde øynene oppe for det som kommer videre, og så eventuelt kommentere det når det kommer. (Det hjelper heller ikke at sesam er lagt ned, jeg forsøker å søke på det som nå finnes av søkemotorer, men de gjør rett og slett ikke jobben sin.)

    Men noe kan jeg i alle fall si.

    Først, når det gjelder Clemet sin posisjon.

    For meg, og fra kommenterer andre har kommet med så virker det som om det er en litt gjengs oppfatning fra mange rundt meg så har Clemet vært en av de virkelig store høyrepolitikerne frem til sist regjeringsrunde for H. Hun skrev gode kronikker i Aftenposten, virket opplyst, intelligent og hadde utspill som gjorde at i alle fall jeg så frem til å ha henne i en ministerpost. Selv om hun i dag ikke er ansatt av Høyre, så har vel i alle fall jeg tenkt at om Høyre kommer i regjering så er Clemet fremdeles et naturlig valg. At det ikke bare er jeg som assosierer Clemet så sterkt med Høyre at et utspill fra henne vil kobles til Høyre ser jeg av andre blogger, kommentarfelt og twitter. Det gjelder enten man liker utspillet hennes eller ikke.

    Civita regnes (kanskje med urette?) også som en tenketank svært tett knytte til Høyre. Kombinasjonen Clemet og Civita gjør at mange med meg tenker at det som kommer fra den kanten vil være med på å legge sterke føringer for Høyres politikk, på samme måte som at LO sine utspill lett sees som noe man kan forvente at Ap siden tar til etterretning.

    Om man i Høyre ikke ønsker denne koblingen, så tror jeg rett og slett dere må jobbe litt aktivt for å si ifra når dere er uenige – om dere forholder dere tause til Clemet sine utspill, så tror jeg dere må regne med at folk tar det for gitt at dere støtter det som blir sagt, med mindre det helt klart viker fra Høyre-politikk. (Som når hun går ut og sier hun vil ha fri innvandring. ) Dette inntrykket blir enda sterkere når det kommer midt i en valgkamp, der man i utgangspunktet går ut fra at hun ønsker flere stemmer til Høyre, og at den måten hun går ut på er et forsøk på å bygge opp under Høyre sine utspill.

    (Jeg ser at Hjorthen oppfattet utspillet til Clemet på samme måte som meg, og bruker bla det til å begrunne hvorfor han ikke vil stemme Høyre i år.)

    Så til den faktiske høyrepolitikken.

    Du skriver: ” du har på den annen side helt rett i at vi reagerer på en stadig negativ utvikling (i betydningen økning i) sykefravær og mennesker i arbeidsfør alder som ikke deltar i arbeidslivet. Burde vi ikke gjort det?”

    Først – vi vet ikke om vi har en stadig negative utvikling – blant annet fordi forskning på dette feltet har alt for lite midler, og de som driver med det sier tallene er vanskelige å lese, vanskelige å forstå, og ikke nødvendigvis viser en negative økning. En økning i uføreytelser kan forklares med at pensjonene nå er så mye større enn tidligere – fordi vi har en stor gruppe kvinner som for 30 år siden var hjemmeværende som nå har kommet i siste del av arbeidslivet sitt, og derfor har tjent opp trygderettigheter som gjør at pensjonene deres blir langt større enn tidligere. (Som du lærte meg for en del år siden – trygd handler om penger man har betalt inn, som man senere får utbetalt, og dette er grunnen til at de av oss som blir syke tidlig aldri vil komme opp over minstepensjon.)

    Økningen av unge uføre kan rett og slett være en konsekvens av større kull…

    Ser man på Norge sammenlignet med andre land så er det vel nettopp det effektive arbeidslivet som utpeker seg, ikke at vi er et land på trygd? (Mua om man velger å lete etter nettopp det.) Ørjasseters kommentar i dag setter ord på en del av hva jeg har tenkt i så måte: ”Norge har et av verdens mest produktive arbeidsliv, også dersom oljevirksomheten holdes utenfor. ”

    Det jeg litt flåsete kaller populisme her, er at fokuset er på å lage et skrekkscenario, å gjøre virkeligheten verre enn den sannsynligvis er.

    Om Høyre uttaler seg i slike saker, så er det denne store bekymringen som kommer frem, gang på gang. Og når man legger til at dere sjelden (eller aldri?) tar tak i enkeltsaker slik andre partier gjerne gjør i Stortinget for å vise hvilken urett mange blir utsatt for i møte med trygdesystemet, så gir det et inntrykk av at dere overhode ikke bryr dere om denne problemstillingen – mennesket i møte med systemet. At fokuset deres utelukkende er på at systemet ikke må utnyttes. Enda verre blir det når svaret som ofte blir gitt i media er at løsingen er mer kontroll – kontroll av en type vi allerede har i dag, og som gjør at leger, NAV og de syke selv roper et varsko fordi det har endt opp i et byråkrati som tar for mye tid og krefter som det er, og som på ingen måte ser ut til å ha hatt en ønsket virkning.

    Og ja, i det så regner jeg også det du vil ha med at ”sykelønnsordningen skal aktiviseres”. Det er ett av flere tiltak som ofte blir lagt frem som noe nytt fra Høyre, men som vi allerede har. Og som kan se ut som det tar mer enn det gir tilbake. En løsing må jo da være å se nærmere på når det er til hjelp, og når det ikke er det, i stedet for å be om mer av det samme. Det gjelder også det du skriver om ”second hand opinion” – vi har dette allerede. Det er slik det blir gjort i dag.

    Når det gjelder IA-avtalen – jeg er heller ikke begeistret for denne. Ikke intensjonen, men gjennomføringen. Og verstingen ser ut til å være det offentlige, noe som er en gjenganger i slike ting. Men når du lurer på hvorfor sykemeldingene ikke har gått opp i denne periode, slik man ofte ser at det gjør i tider som våre (med lite arbeidsledighet) så kan jo ingen av oss se bort ifra at dette _kan_ være noe av grunnen.

    Men som deg mener jeg at vi må reformere velverdsordningene. Jeg tror vi må tenke helt, helt nytt, og Elin Ørjasæter sier mye av hva jeg har tenkt lenge i den kronikken jeg viste til.

    Men jeg mener altså at et fokus på hvor ille det er at folk er på trygd er feil vei å gå, det er å ta utgangspunktet i det systemet vi har, og som ikke lenger er et godt system.

    Kanskje må vi heller se på ytelsene til de som har mye? Alf Prøysens datter fortalte en gang at hun ikke fikk lov av faren sin til å ta opp studielån og stipend. Grunnen var at de hadde råd til å betale dette selv, og at ideen bak var jo at de som ikke hadde råd skulle få, ellers ville man jo ikke ha nok penger til å hjelpe de som trengte det… Jeg tror ikke det store problemet i Norge i dag er de som er uføre og får støtte for det. Men kanskje er det et stort problem at vi tar for gitt en rekke ytelser vi faktisk ikke har bruk for – som barnetrygd til alle, penger om vi har store utgifter til sykdom osv, selv om vi har god nok inntekt til å betale dette selv? Det er en rekke ytelser som går ut til folk som har god råd.

    Men dette er ting vi tar for gitt i dag.

  8. Johan uten land Says:

    Det er utenkelig i et land som Norge, som er godt å bo i etter nærmest alle tenkelige målbare parametre, at vi ikke har et forklaringsproblem når vi har en usedvanlig høy andel mennesker utenfor arbeidslivet sammenlignet med land det er naturlig for oss å måle oss opp mot. Et sterkt hint om tilstanden er for eksempel problemet med å finne ut hvor mange arbeidsledige vi egentlig har siden disse er «gjemt» i mengden av uføre og personer i diverse faser av tiltak eller oppfølging. Eller hva skal man si om det faktum at vi lever lengre enn noensinne, pensjonerer oss sunnere enn noensinne, og – igjen – er mer sykmeldt enn noensinne? Hvilken fantastisk non sequiteur er det ikke å forklare slikt med at behandlingstilbudet er bedre?

    Når NAV sier at antallet sykefraværsdager i et gitt tidsrom har økt fra 260 tusen til over 400 tusen siden 2001, så er det ikke tillitvekkende å argumentere med at vi har så mange flere unge gravide som en årsak til dette.

    Når du sier at forklaringen om at vi har fått dårligere moral er en uvitenskapelig idé, hva slags påstand er egentlig det? Hva er en uvitenskapelig idé? Er det en hypotese som sårer noens følelser kanskje? Eller kanskje ingenting innen samfunnsforskningen egentlig fortjener merkelappen «vitenskap»? Dette er retoriske spørsmål som jeg ikke forventer svar på, mitt poeng er jeg ut fra innlegget vil hevde at du har en lang veg å gå før du kan vurdere vitenskapelighet.

    Ja, samfunnet Norge har fått dårligere arbeidsmoral, hvem i alle dager kan konkludere annerledes? Tallenes tale er klar. Det betyr likevel ikke at du eller jeg skal ta dette personlig; vi er individer med den presumptivt samme innstillingen til å gå på arbeid som tidligere.

    Jeg kan peke på mange i mitt nærmiljø som er sykmeldt og ikke klarer å snakke om annet eller definerer seg som et spesialtilfelle av traumer og dårlig behandling av «helse-Norge», og jeg viser gjerne medfølelse og byr på en kopp kaffe og noen vennlige ord, men jeg vet også at det ikke er noen verdens ting annet enn deres egen overbevisning om at de er sykere enn alle andre og ofre for en vond skjebne som hindrer dem i å delta i arbeidslivet. Jeg dømmer ikke folk ut fra dette, men jeg stusser over at så mange ser ut til å reagere følelsmessig på forsøk til å starte en debatt om problemet. Dét er i alle fall uvitenskapelig, og høyst beklagelig siden det er en debatt vi trenger.

  9. Beate Says:

    Johan, jeg har vært litt i tvil om hva du mener, men jeg skal forsøke å svare noe, men det kan være det blir litt ”god dag mann”.

    Først, vi har ikke mange utenfor arbeidslivet sammenlignet med andre land. Vi har en stor andel av befolkningen i jobb. Noe som i seg selv kan forklare en god del av sykefraværet, fordi jo større andel av befolkningen som er i jobb, jo større vil også andelen være av de som har dårligere helse og mer fravær enn gjennomsnittet.

    Vil vi ha et arbeidsliv der mange deltar, så må vi også akseptere høyere sykefravær om det er en mindre gruppe som deltar i arbeidslivet.

    En uvitenskapelig ide har ingen ting med såre følelser å gjøre, men hvor godt belegg det finnes for en hypotese, og om den i det hele tatt er testbar.

  10. Inger Says:

    Det må være lov å stille spørsmål til økningen i sykefravær,men det er ikke lov å konkludere med at det dreier seg om dårlig arbeidsmoral før alternative muligheter er grundig undersøkt.

    Vi vet at en viktig årsak til sykefravær er psykiske plager. Det stilles f.eks. store forventninger til ungdommer,og mange av dem ender opp med spiseforstyrrelser og selvskading.
    1. Hvordan kan vi organisere samfunnet for å skape
    tryggere og nærere relasjoner mellom menneskene
    slik at vi tar bedre vare på hverandre i
    vanskelige livsfaser?
    2. Hvordan kan vi skape gode overgangsordninger
    mellom psykiatriske sykehus og et meget krevende
    arbeisliv? Et tiltak kan være å bygge opp små
    samlingssteder for ungdom der de blir tett fulgt
    opp av trygge voksne og får mye fysisk aktivitet.
    3. Samfullet bør spare inn de hundretalls millionene
    på «lykkepiller» som bare har placeboeffekt på
    svake og mildere depresjoner. I stedet bør
    pengene brukes på trygge støttepersoner til
    ustabil ungdom. Her kunne også personer med
    fysiske problemer få arbeidsoppdrag.
    4. Vi bør satse langt mer på å oppspore og straffe
    incestovergripere. Nesten halvparten av dem som
    utsettes for slik vold blir så skadet at de blir
    arbeidsuføre resten av livet.

  11. Johan uten land Says:

    Jo, vi har en høyere andel mennesker utenfor arbeidslivet i Norge enn andre sammenlignbare land – dette må sees i sammenheng med vår usedvanlig lave arbeidsledighet.

    Det som er «elefanten i rommet» her er at vi har blitt mer pysete, og det er våre fabelaktige trygdeordninger som står bak, vår aldri sviktende dyrkning av «ofre» for allverdens urettferdigheter som man i tidligere tider enkelt og greit vill akseptert som slag man må ta under livets gang. Men om dette er en god eller dårlig ting nekter jeg å ta stilling til. Forklaringer som de Inger kommer med har jeg ingenting til overs for. Det er ad hoc og nonsensiske forklaringer.

  12. Inger Says:

    Påstander uten begrunnelse fortjener ikke respekt. Hvorfor mener du at mine oppfatniger er nonsensiske?

  13. Beate Says:

    Johan, du bør begynne med å komme med tall som viser at vi har flere utenfor arbeidslivet en andre land. Det stemmer ikke med noe av det jeg har sett.

  14. Beate Says:

    Inger, jeg er enig i at oppfølgingen av unge med psykiske problemer er for dårlig. Dette er jo også en av de store gruppene som sier at de vil i jobb, og trenger å komme ut i arbeidslivet, men som holdes utenfor.

  15. Johan uten land Says:

    Med høy andel utenfor arbeidslivet mener jeg ikke hjemmeværende husmødre, som er en framtredende årsak til at mange andre land faktisk har dårligere arbeidsdeltakelse enn oss, og som lett kan rettes om de følger nordiske lands eksempel med likestilling etc, men følgende, og dette er en kjensgjerning:

    Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder sykefravær og andel av befolkning på uføretrygd samtidig som vi har en av verdens beste trygdeordninger.

    Beate: Vi har en høy deltakelse i arbeidslivet takket være vår langt framskredne likestilling. Det er en god ting. I tillegg har vi lav arbeidsledighet, hvilket også er en god ting. Det som det viser seg at vi ikke er flinke til, er å hindre at unge mennesker havner i NAV’s hender, og det mener jeg slett ikke som en kritikk av NAV. Men som klient hos NAV er det en tendens til at man forsvinner både fra arbeidsmarkedet og arbeidsledighetsstatistikken. Man havner på tiltak, som reelt sett ikke fører tilbake til arbeidslivet, eller i ytterste konsekvens som ufør «30-åring». Man plasseres altså utenfor arbeidslivet, og det viser seg at vi i Norge av en eller annen grunn har en dramatisk økning i antall som tilhører denne gruppen. Økningen på disse feltene er bekymringsverdig og grunnlag for debatten dere så innbitt nekter å se realitetene i.

    Ingrid:
    1: At vi må «skape
    tryggere og nærere relasjoner mellom menneskene
    slik at vi tar bedre vare på hverandre i
    vanskelige livsfaser?» er ren svada, hører du det ikke selv om du leser det høyt inne i deg?
    2 og 3: Ungdom fra psykiatriske institusjoner gjør ikke nevneverdige utslag på denne type statistikk som vi snakker om her. Men jeg er enig i at vi skal ta godt vare på dem.
    4:Incestovergripere fortjener å oppspores og straffes, kanskje også terapi, og ofrene deres må følges opp, men la oss ikke late som om dette er det sentrale spørsmål i denne debatten.

    Vi kan antakeligvis vente til hele det norske samfunnsvitenskapelige forskningsmiljø er enige om dynamikken og årsakene til den norske uføre- og trygdetragedien, og tør trekke en «konklusjon», men innen den tid er jeg redd pengestrømmen til de samme miljøene har skrumpet inn og vi opplever tidenes økonomiske baksmell.

  16. Inger Says:

    Det ble ikke regnet som svada den gang vår alles Gro snakket om «nabokjerringa». Ordet «mir» på russisk betyr både landsby og fred. Ved å organisere byer i mindre enheter som «landsbyer», kan vi gjøre oss håp om å oppnå et fredelig samspill. Godt organiserte enheter kan føre til at restarbeidskraften til mennesker som ikke har helse til å stå i hardkjøret til det moderne arbeidslivet kan komme til nytte,og mennesker kan bedre få tilfredsstilt sosiale behov. Vi er fra naturen side skapte til å leve i grupper på 50-100 individer.

  17. Johan uten land Says:

    Jeg er ikke er villig til å levere inn så mye rettigheter og frihet som er nødvendig for å oppnå det du beskriver. Vi er ikke «skapt» for å leve i noen som helst gruppestørrelse men har utviklet oss med de miljøene vi har migrert inn i.

    Så du vil ha «Godt organiserte enheter», hva? Jeg blir litt urolig av at du blander inn ting jeg assosierer med sovjetisk kollektivbruk og Kibbutz-systemer, for ikke å nevne «nabokjerringa», som ikke står for en eneste positiv assosiasjon annet enn sladring og moralsk fordømmelse. Men dette er bare mine assosiasjoner og jeg kan vel egentlig bare ønske lykke til med det der.

  18. Inger Says:

    Vi har nesten ikke forandret vår natur siden steinalderen,og på denne tiden levde vi i grupper på 50-100 individer. Mennesker er tilpasningsdyktige, men det har sine omkostninger.Følelsen av ensomhet er et av de viktigste problemene i det moderne samfunn.
    «God organisering» behøver ikke å bety noe negativt.
    En trenger ikke tenke så ekstremt som du gjør i dine assosiasjoner. Jeg selv nevnte den måten landsbyer har fungert på.
    «Nabokjerringa» kan både være et negativt og et positivt uttrykk.Der jeg voks opp,gikk folk sammen og hjalp dem som hadde spesielle problemer. Det er dette jeg tenker på.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: