Sykelønnsundringer

desember 20, 2009

Da jeg var 15 hadde vi en fantastisk lærer i samfunnsfag. Flere av de tingene han snakket om har jeg tatt med meg videre.

”Gapet mellom de som tjener mest og de som tjener mist øker i Norge” sa han. Jeg kan ikke huske at han sa noe om det var bra eller dårlig, men opplevelsen jeg satt igjen med var at det var dumt. At det var et gap som burde være minst mulig.

Det er mer enn 20 år siden nå. Og gapet har blitt mye større på den tiden.

Jeg er en av de få som har ung ufør. Ordningen har mer eller mindre blitt borte, jeg var en av de siste som rakk å få ung ufør. Det vil si at jeg som pensjonist er så heldig å ha ca 11000 utbetalt etter skatt i måneden, ikke 9000. Etter de siste årenes lønnsøkning, har jeg ca 165 000 i trygd i året, før skatt.

Kanskje er det derfor jeg forundrer meg så veldig over de siste årenes rop om at vi får for mye, vi uføretrygdede?

For 165 000, det er ikke så mye. Det er faktisk ikke så lett å få livet til å gå rundt med, ikke når man aldri har hatt muligheten til å jobbe seg opp noe som helst, og for de fleste, aldri vil få muligheten til det, med mindre Fru Fortuna sender et mirakel eller to eller tre.

Jeg har heller ikke skjønt om det er oss debatten handler om.

Hvem er disse som utarmer den norske staten, med å bli syke, og ha krav på penger? Siden debatten nå i høst har handlet om sykelønn regner jeg med at pensjonistene ikke er en del av den. Men sykefraværet har vært konstant i flere tiår – hva er grunnen til at det nå blir for dyrt, når det ikke har vært det tidligere?

Og er det andelen pensjonister som er problemet, så skjønner jeg ikke helt det heller. Vi ligger helt på topp i andelen arbeidstagere her i landet. 77 %, ikke så mange slår oss i det. Problemet er kanskje at så mange av 60-åringene blir uføre, kvinnene kom inn på arbeidsmarkedet på en slik tid at vi nå har dobbelt så mange i den aldersgruppa i arbeid, og derfor også flere som blir trygdet – og som har betalt inn skatten sin og derfor har krav på noe annet enn den minstepensjonen som ble kvinnene sin del tidligere. Ja, det er klart dette blir dyrt – men det har man jo betalt for i form av skatt av lønninger over mange, mange år.

Uansett – vi har et problem i at utbetalingene nå øker. Så vi må få ned pengene til oss som ikke lenger betaler skatt av lønn, eller som aldri har hatt lønn å skryte av.

Og gapet – det blir større.

Er det bare jeg som har tenkt at problemet kanskje ikke ligger i at jeg får 165 000 i året, og ikke 135 000 eller 100 000 – men at lønnsnivået i Norge ligger så høyt at gapet blir enormt til de som har. Helse og jobb. Og mer enn nok av penger til det aller, aller mest. Bare ikke oss som faller utenfor.

One Response to “Sykelønnsundringer”

  1. Lothiane Says:

    Sabla bra, Beate! Sterkt… Det virker som samfunnet har blitt så egosentrisk at det ikke lenger er romslighet til å solidarisere seg med de som ikke er så heldige å ha helse og jobb.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: