Fred og alt godt!

desember 24, 2009

I sommer hørte jeg Ylva Egghorn si at hun ble så trist når hun leste julebrev. Om alle disse fantastiske livene folk hadde – med reising, barn som gjorde suksess på den ene eller den andre måten. Også satt hun der, sammen med ei vennine, og de var ganske fortvila over livet på den ene eller den andre måten, og opplevde at slike brev ble en oppvisning i fantastiske liv.

I år har jeg ikke skrevet julebrev. Knapt julekort. På det ytre plan så har livet dette året vært langt fra en suksesshistorie. De som lever veldig tett på oss vet hva vi har slitt med, og vet at av alle vanskelige år vi har levd gjennom sammen, så har dette på mange måter vært av de vanskeligste, selv om dette også har vært en god øvelse på hvordan man kommer seg gjennom trøblete liv med stil.

Med meg går det bra, veldig bra. Jeg er ikke så mye friskere enn jeg var for et år siden – men jeg lever utrolig godt og rikt, fint og aktivt med en god blanding av aktivitetstilpassning og LP. Og musklene vokser jo litt, sakte men sikkert.

Men oppe i alt som er vondt og vanskelig så er det noe som holder. Det er som en ro, fred og en glede har flyttet inn og bare er der – i meg. Jeg kjenner meg som fuglene i redet i historien om Keiseren av Kina sin bildekonkuranse. Noen ganger som en av ungene, noen ganger som fuglemoren.

Og om jeg har et juleønske, og nyttårsønske, så er det at det må bli oss alle til del. God jul, og godt nytt år!

********************************

Keiseren av Kina utlyste en konkuranse blandt rikets malere – han ville ha et bilde som viste hva ekte fred var. Tusenvis av bilder kom inn – og rådgiverne hans gikk gjennom bildene. De satt igjen med to bilder som de satte fremfor keiseren. Det ene bildet viste et rolig landskap. En innsjø som lå i solskinn. Det var vindstille, fuglene fløy, humlene suste og alt var fullstendig ro.

Det andre bildet derimot viste et landskap i storm. En foss sto som en sky ut fra fjellklippen den raste utfor. Og der, på en lite hylle under vannet var det et lite fuglerede. En fuglemor og en fuglefar lå med øynene igjen, og vingene trygdt over fugleungene som sov.

Keiseren pekte på det siste bildet. «Dette» sa han. «Når hjertet kan hvile når stormen raser, da har man virkelig fred.»

Tidligere julehilsner står fremdeles ved lag. 2008 2006

7 Responses to “Fred og alt godt!”

  1. Solskygge Says:

    Nydelig!

    Glad du finnes der ute, Beate. Jeg ønsker en fredfull og god jul til dere alle sammen.

    Klem fra meg.


  2. Det var en nydelig historie om Keiseren der, og vet du, jeg har tenkt det samme om deg noen ganger. Jeg vet ikke alt som stormer rundt deg, men jeg vet noe, og bare det er nok til at jeg beundrer deg for å klare å være så sindig og holde deg oppegående. Det er kjempebra, og inspirerende også. Det handler mye om å klare å finne balansen, klare å beholde roen for meg også.

    Jeg håper dere har hatt en veldig, veldig fin julaften sammen og at dagene som kommer blir rolige og fredelige.

    *Juleklem*

  3. Olava Says:

    En hjertehvil under stormen håper jeg for deg. Alt godt og god jul og godt nyttår🙂

  4. akeleiedamen Says:

    Fine flotte Beate! Så vakkert , viktig og godt for alle å lese. Så fint å se deg her på rasteplassen igjen . Nyt julefreden;-)

  5. Beate Says:

    Takk begge to! Nå er det et nytt år – og det lover godt så langt – kan man være i dårlig humør når det er så utrolig vakkert ute? Og jeg kan ikke huske sist vi hadde en hvit julaften.

  6. Maria Says:

    Denne bloggen har jeg ikke vært inne på før. Her kommer jeg tilbake!

    Jeg er enig med Ylva Eggehorn. I år fikk jeg et julebrev jeg derimot ble takknemlig for – der ærligheten var brutal, men ekte. Da kjente jeg at slike julebrev ønsker jeg.

    Brev fra mennesker som ikke later som om livet er noe annet enn det livet er – av og til vakkert, men også preget av mye lidelse og smerte. Brev som gir meg mot til å være ærlig om mitt liv. Varme ønsker for 2010!

  7. Beate Says:

    Velkommen til bloggs!🙂

    Jeg har lurt en del på hva jeg tenker om det hun sa – og jeg er på en måte ikke helt enig, jeg. For jeg elsker å få de glade juelbrevene også, og føler meg hverken truet eller blir lei meg av det, slik hun ble. Nettopp som du sier – livet er begge deler. Det er også alt det fine og vellykkede. Og om man velger å bare fortelle om det i et julebrev så opplever jeg ikke det som en oppvisning i vellykkethet, bare som et valg man tar, at det er dette man forteller om, enten det er for å skåne seg selv eller andre, eller uten å tenke stort over det.

    Men det er klart, man blir mer rørt av de brevene som også forteller om smerten.

    Varme ønsker om et sterkt 2010 til deg og.🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: