Neil Gaimans Death, religion og å gjøre verden bedre

mars 21, 2017

Hun kom inn i livet mitt som en absolutt overraskelse for et par tiår siden – Neil Gaimans Death. Storesøster til Sandman snudde opp ned på alt av forestillinger jeg hadde om død og fordervelse. I sommer, mange måneder før kreftdiagnose og cellegift dukket det opp en reklame for en Death-genser og jeg tenkte «må ha den, bare må ha den». Litt senere kom pakka i posten og jeg kunne ta dette bildet:

14856104_10211059654068763_9052222924562626314_o

Siden har det blitt stående som profilbildet mitt på Facebook. Et sammentreff som jeg ikke får meg til å slette. Enda.

Gaiman bruker også Death til å si noe om meningen med livet som vever seg inn i de siste postene mine her på bloggen. Det gjør han slik:

16683892_10212153558095680_6660679280394381169_n

De siste dagene har jeg sittet og fulgt med på en del diskusjoner om religion. Sann forståelse av religion. Tolkninger av religion. Og jeg har tenkt at en god utøvelse av religion kan bare bestemmes med om den setter en i stand til dette – å gjøre verden til et bedre sted. Om den ikke gjør det er den forholdsvis  bortkastet. Nei, jeg kan gå lengre enn det, kan jeg ikke? Den er borkastet.

Også ble jeg sittende og undre meg på hva i mitt liv som har hjulpet meg med noe slikt? Å gjøre verden bedre? I smått eller stort, i mitt eget liv eller andres. Hva har andre sagt eller gjort eller gitt meg for å sette meg bedre i stand til å mot noe slikt? Enten det er familie, venner, religiøse ledere, skolen, barnehagen, politikere, samfunnet. Hva rundt meg er det som både får meg til å ønske å være et bedre menneske og som setter meg bedre i stand til å strekke meg mot det?

Og hva er egentlig «et bedre menneske».

Jeg er ikke blitt så klok på det, jeg trenger at noen tenker høyt med meg. Vil du?

Reklamer

4 Responses to “Neil Gaimans Death, religion og å gjøre verden bedre”

  1. Synne Says:

    Det å møte godhet gjør meg til et trygt menneske. Men det å bli utfordret «ut av godstolen» gjør meg også til et bedre menneske…
    Det siste har jeg lært litt etter hvert.

  2. Beate Says:

    Ja, jeg tror nettopp godheten gjør dette for oss.

  3. anders Says:

    Jeg opplevde å bli en ikke-troende da mor døde. Det var først et merkelig hull og et savn, men de siste årene har jeg begynt å nærme meg religionen som et verktøy til å systematisere opplevelser og tanker om det å eksistere som gir meg mye. På en måte opplever jeg at religion kan være en stor gave til meg som et personlig oppslagsverk, mens det oppleves som et slags våpen/maktmiddel når man anvender det på andre. Tror dette koresponderer med det du skriver, men jeg er ikke så god i engelsk, da serru! Klæm!

  4. Beate Says:

    Ja, det er et sterkt våpen når det er koblet til makt, religion. Og det er sjelden et pent syn.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: