Jeg skulle egentlig skrive noe om følelser. Har kladdet og tenkt.
Og stoppet helt opp for så begynner jeg å lure, hvordan ser andres følelser ut, inne i dem. I dere. I alle andre enn meg.
Jeg vet knapt hvordan det er inne i meg, for følelser er ikke så lette, hverken å kjenne, forstå eller vite hva betyr.
Og så er jeg så trøtt. Margtrøtt. Våkner tidlig om morgenen for så å sovne igjen både en og to og tre ganger i løpet av dagen, men det er bare disse tidlige morgenene jeg kjenner meg våken. Ellers er jeg så trøtt. Så gjennomtrøtt at jeg bare vil legge meg ned og sove på nytt.
Beates rasteplass 
En sånn trøtthet kjenner jeg igjen, og jeg kjenner maktesløshet, tristhet, panikk, angst, skyld og skam. Glede er hoppende glad men jeg tror ikke jeg hopper så ofte.
Takk for svar!