En anbefaling

september 3, 2017

Noen hundre sider senere har eventyrene i Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman tatt slutt med en julefortelling. Og slike ting bør jo helst slutte godt, og det gjør det her også. Avbefalingen ble til en anbefaling.

Spoilervarsel:

Resten av familien mener jeg ikke burde blitt så overasket over at mormor døde i løpet av de første kapitlene, siden det sto bak på boka. Vel, selv om jeg ofte leser siste kapittel lenge før jeg kommer dit, så leser jeg ikke så ofte bak på bøker. Og jeg hadde sett for meg at mormor og Elsa skulle vandre gjennom denne boka sammen. I stedet så dør altså verdens beste supermormor ganske så tidlig, og Elsa er igjen alene, uten en eneste venn i hele verden. 8 år og veslevoksen og annerledes. I alle fall annerledes på sin skole der de andre barna løper etter henne, slår, skriver stygge lapper og gjør skoledagen til et mareritt. For mange av oss som leser derimot virker hun nok ikke så annerledes, der hun vandrer i en verden med referanser fra Harry Potter, X-men og wikipedia. Det siste der er viktig, også for de som tar opp boka uten å kjenne de andre referansene hennes. Det er jo bare å lese seg opp underveis, akkurat slik Elsa gjør. Som når mormor sammenligner det å ikke å få røyke med apartheid.

Flere burde gjøre som Elsa da, lese og se om det stemmer.

Advertisements

2 Responses to “En anbefaling”

  1. hl Says:

    Jeg fikk lyst til å lese. Jeg har lest bak på den boka, så jeg visste at mormor døde. Jeg tror likevel det er en bok om livet, og det vil jeg oppleve en gang.

  2. sunnivaprest Says:

    Hei kjære Beate. Takk for bloggen din. Har begrenset skjermkapasitet fortsatt, men det rører meg mye av det du skriver. Veldig hyggelig at du skiftet mening om Mormor-boka. Jeg er jo blitt grenseløst glad i bøkene og menneskene i Fredrik Backmans univers – og «Britt-Marie var her» er på sitt vis like nydelig som «Mormor hilser og sier unnskyld» – og som «En mann ved navn Ove.» Jeg opplever at jeg blir gladere i verden, livet og menneskene av å lese, og at jeg blir minnet om at alle mennesker har sin historie som jeg ikke kjenner og som har preget dem på godt og på vondt.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: