Observasjon

september 29, 2017

Jeg vokste opp i en verden som var utelukkende rasjonell.

Vi visste

at det ikke fantes spøkelser

overnaturlige fenomener og

at alt kunne forklares med

overtro,

med at vi ikke kunne stole på sansene våre

og at vi mennesker hele tiden innbilte oss ting.

Så annerledes denne verdenen er enn den jeg leser om når jeg leser om de første forskerne. De som løp rundt i hagene på store slott og gjorde de merkeligste eksperimenter i store skjul, i rom som av og til brant ned og i uthuset til kongen som var syntes dette var så gøy at han lot de få kalle seg The Royal Society.

Alt var mulig. De testet og lette og virket, helt ærlig, helt koko.

Som små barn som har åpnet øynene, begynt å gå, begynt å snakke og når de snakker så er det sånn. At alt er mulig. Og jeg som voksen har kommet løpende til og sagt at nei, slik er det ikke, og nei, sånn kan ikke skje, og selvfølgelig var det bare noe du inbilte deg, for verden er rasjonell og enkel og vi vet alt. Og det vi ikke vet passer uansett inn i bildet vårt av verden, og den er ikke slik.

Det er bare det at om jeg skal være ærlig, så har dette bildet slått sprekker gang på gang.

Og jeg lurer, når sluttet vi å observere? Når sluttet vi å si hva vi så, sanset, hørte, kjente, fordi vi visste at det kunne jo ikke være, og sa vi det høyt ville folk ikke le men himle med øynene og så var man «en sånn en».

Når sluttet vi å være ærlige med oss selv av redsel for å være dumme.

Svaret er vel alltid, vi har alltid sett det vi skulle se og hørt det vi skulle høre, sånn er vi menneskene.

Men i skjul. I seine nattetimer. I usikker betroelse. I latteren over oss selv så er de der. Historiene om hva vi faktisk har observert. Jo eldre jeg blir jo flere historier. Jo eldre jeg blir jo mer burde jeg gi pokker i hva andre tenker. Jo eldre jeg blir burde jeg snart tørre å snakke sant. Å si at jeg ikke aner hva det er, men dette skjedde meg. Dette så jeg, dette hørte jeg.

I stedet legger jeg hånda så lett på vannflaten at den flyter. Kjenner det våte under, det tørre over. Og tenker ikke i dag heller. Men snart, snart skal vannflaten brytes utansett.

IMG_20170916_154600

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: