Skriv, skrivere skrivest

Jeg skriver og skriver.

Og kaster og kaster.

Beklager.

Det blir for banalt, eller for dumt, eller for selvopptatt eller for…

Jeg får det ikke til. De stiller seg foran meg og rekker tunge til meg.

 

Så rekker de blanke digitale arkene tunge til meg også. De sier «ædda bædda, lurte deg!»

Ord som binder sammen.

Ord som åpner opp.

Ord som frastøter.

Ord som fremmedgjør.

Akkurat nå fikser jeg ikke det. At ordene kan bli stående som gjerder mellom deg og meg. Som en mur.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s